Tilbake til søkeresultatene

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren

Kultur for læring - et innovasjonsprosjekt i utdanningssektoren

Alternativ tittel: Creating an environment for learning

Tildelt: kr 5,7 mill.

I prosjektet Kultur for læring er det oppnådd resultater på flere områder tilknyttet de innovasjoner som realiseres. Den nettbaserte portalen er i full drift. Lærere og skoleledere ved de 120 grunnskolene Hedmark har her tilgang til kartleggingsresultater for sin skole og klasse tilknyttet både undervisningen, læringsmiljøet og elevenes sosiale og faglige utvikling. Den andre kartleggingsundersøkelsen for alle 19 000 elever, deres lærere, foreldre og skoleledere ble gjennomført i november 2018, og resultatene ble lagt ut i portalen 03.01.19. Den siste kartleggingen ble gjennomført sent 2020, og det arbeides med sluttrapport. Det er utviklet 12 ulike nettbaserte kompetansepakker som skoleledere og lærere deltar i for kollektivt å videreutvikle sin kompetanse. Nesten alle 2100 lærere og skoleledere i Hedmark arbeider nå med denne nett- og skolebaserte formen for etterutdanning. Ut over dette er det også utviklet en nettbasert pedagogisk analysemodell. Her analyser skoler sine utfordringer og utvikler pedagogiske tiltak og strategier etter forskningsbasert og systemteoretisk modell. Her er det også utviklet en søketjeneste for forskningsbasert pedagogisk litteratur. Nettressursen med tilgang til kartleggingsresultater, kompetansepakker, digital pedagogisk analyse og søketjeneste anvendes nå også i flere andre prosjekter som Høgskolen i Innlandet ved SePU driver. Samlet er det nå 82 kommuner i Norge som arbeider med disse ressursene. Det innebærer at innovasjonen allerede anvendes i langt flere kommuner enn de 22 kommunene i Hedmark. Vi registrer bruken av nettressursen på Google Analytics. Antall unike brukere (IP-adresser) som har vært inne i nettressursen øker jevnlig. De ulike nettverkene mellom skoler, kommuner og regioner har arbeidet regelmessig i hele perioden. Her er det etablert profesjonelle læringsfelleskap både i skoler og mellom skoler. I disse nettverkene utvikles det gradvis en kultur for læring. Videre er det iverksatt en mastergrad i Utdanningsledelse innenfor rammen av Kultur læring. Formidlingen/publiseringene i perioden Den viktigste formidlingen i denne perioden har foregått gjennom bruk av media for å nå fram til befolkningen i Hedmark, og slik skape en sterkere interesse for utdanning og læring. Alle lokalaviser har skrevet om prosjektet. Nordahl, T. (2019). Kritikken av kvantitativ forsking i pedagogikk. Paideia 17, 6-14. Nordahl, T. (2019). Bruk av kartleggingsresultater og forskningsbasert kunnskap i profesjonelle læringsfellesskap. I: T. Nordahl (Red.). En bro mellom data og praksis. Fredrikshavn: Dafolo Jensen, M.M.F. (Under utgivelse): Profesjonelle læringsfellesskap og pedagogisk skoleledelse, I: K. Smith (Red.), Validity and Value in Teacher Education Research. Bergen: Fagbokforlaget. Hvilke instanser vil ha særlig interesse og nytte av prosjektet Det er primært andre kommuner og regioner som har interesse og nytte av dette prosjektet. Det er 60 andre kommuner i Norge som allerede anvender nettressursen vi har utviklet innenfor Kultur for læring. Videre foregår det et nært samarbeid med Aalborg Universitet om et tilsvarende prosjekt i Danmark som Høgskolen i Innlandet ved SePU også er involvert i. Prosjektet Kultur for læring er også presentert for Kunnskapsdepartementet, og Utdanningsdirektoratet er også godt kjent med og har vist stor interesse for det vi driver med. Flere av forskerne i Kultur for læring brukes i ulike samlinger som Utdanningsdirektoratet arrangerer. Vurdering av aktivitetene som rapporteres. De aktivitetene som her er rapportert er i samsvar med prosjektplanen. Omfanget av aktivitetene er større enn vi hadde forventet. Videre er spredningen av innovasjonene til andre kommuner og skoler langt mer omfattende enn vi hadde lagt opp til.

Resultatene viser at grunnskolepoengene har økt fra 40,4 poeng i snitt (2015/16) til 42,9 (2019/20). Nasjonale prøver har vært stabile gjennom perioden utenom lesing, som har hatt en svak fremgang. Resultater på elevnivå kan være usikre pga. Koronaen og konsekvensene det har hatt for skoletilbudet. Analyser viser at lærernes, ledernes og skoleeieres kompetanse i profesjonelle læringsfellesskap har økt i denne perioden. Det er også etablert en egen mastergrad i utdanningsledelse med en gjennomføring på 85 %. Det er videre dokumentert i både kvantitative analyser og intervjuer, at kartleggingsresultatene brukes aktivt på alle nivå. Myndigheter, forvaltning, UH-sektor og interesseorganisasjoner har et nærmere samarbeid gjennom nettverk i regionene. Mange av prosjektets målsettinger er derfor realisert. Manglende kontrollgruppe i evalueringen gjør at vi ikke kan dokumentere klart at resultatene alene kan forklares av innovasjonene i FoU-prosjektet.

Dette innovasjonsprosjektet har til hensikt å løfte skoleresultatene i et helt fylke og skape en kultur for læring og utdanning på alle nivåer i skolesystemet. Prosjektet er planlagt slik at pedagogisk praksis forbedres kollektivt i alle skoler. De ulike elementene i prosjektet vil virke sammen på en måte som ikke er prøvd ut i Norge tidligere. Innovasjonsprosjektet skal gjennomføres i Hedmark, og Fylkesmannen skal lede prosjektet ut fra sin samordningsfunksjon. Prosjektet har fire innovative hovedstrategier: - En nettressurs for analyse av kartleggingsresultater og bruk forskningsbasert kunnskap for å forbedre elevenes læringsutbytte. - Undervisning og læring i det 21 århundres ferdigheter med oppfølging på resultater. - Kollektiv kompetanseutvikling av alle lærere, skoleledere og skoleeiere i fylket gjennom samarbeid i profesjonelle læringsfelleskap. - Et nettverk bestående av fylkesmann, skoleeiere, høgskolen og interesseorganisasjoner, som skal samordne og koordinere aktiviteter for å forbedre kvaliteten i hele utdanningssystemet i fylket. FOU-aktivitetene vil ha fokus på de ulike innovative strategiene, og forskningen har som mål å utvikle kunnskap om hvordan lærere, skoleledere og skoleeiere kollektivt kan forbedre elevenes sosiale og faglige læringsutbytte. Det legges opp til et kvasi-eksperimentelt pre-post design med påfølgende måling og bruk av alderskohorter som kontrollgruppe. Innovasjonene og den forskningsbaserte kunnskapen som utvikles, vil ha nytteverdi for skoler, kommuner og regioner i og utenfor Norge, som ønsker en samordnet forbedring av sitt skolesystem. Verdiskapningen i Hedmark er knyttet til bedre kvalitet på grunnskolene og på lang sikt høyere utdanningsnivå og bedre yrkesdeltagelse i befolkningen.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FINNUT-Forskning og innovasjon i utdanningssektoren