Inclusive evaluation of public health interventions

Folkehelsetiltak er nødvendige for at det skal være mulig å gjøre noe med de største helseutfordringene i Norge og verden i dag. I tillegg til betydelige fremskritt opp gjennom historien når det gjelder reduksjon i spredningen av infeksjonssykdommer, vil forhåpentlig ytterligere investeringer i folkehelsetiltak kunne bidra til å redusere forekomsten av kroniske sykdommer og sosiale helseforskjeller. Forskning dokumenterer at mange folkehelsetiltak er samfunnsøkonomisk lønnsomme og på sikt vil kunne bidra til å holde de nasjonale helsekostnadene nede. Det er stadig klarere holdepunkter for at politiske veivalg som gjøres utenfor helsesektoren kan ha større betydning for folkehelsen enn de som tas innad i sektoren. Likevel er det fortsatt slik at folkehelsetiltak i stor grad er underfinansiert og nedprioritert sammenlignet med kliniske tiltak. Grundig evaluering av folkehelsetiltak er en forutsetning for å sikre riktig prioritering. Utilstrekkelig datagrunnlag og metodologiske mangler kombinert med svak evidens kan ofte skape problemer i evalueringsarbeidet. I tillegg har tidligere evalueringer av folkehelsetiltak ofte vært snevre og ikke tatt hensyn til kostnader, fordelseffekter utover helse og reduserte sosiale helseforskjeller. Til tross for at mangel på entydige forskningsresultater kan resultere i at folkehelsetiltak blir ignorert fra myndighetenes side, blir det også hevdet at dagens evalueringssystem kan synes å være den største utfordringen. Systemet blir karakterisert som fragmentert og i for liten grad tilknyttet sentrale politiske beslutningsprosesser, slik at det i praksis kan skape problemer for implementering av selv veldokumentert effektive folkehelsetiltak. De fleste land har formaliserte prosedyrer for systematisk sammenstilling og evaluering av forskningsresultater og annen informasjon til bruk som beslutningsgrunnlag ved innføring av ny medisinsk teknologi eller markedsføringstillatelser og refusjon av nye legemidler. Likevel er det ikke alltid det foreligger noe tilsvarende for offentlige folkehelsetiltak. Helsekommentatorer etterlyser mer aktiv bruk av medisinske metodevurderinger for å bedre informasjonsflyten inn mot beslutningstakerne. Målsettingen med dette prosjektet er å fremskaffe ny kunnskap og nye metoder for fremming av folkehelsetiltak som er kostnadseffektive, positive både for folkehelse og velferd, og som reduserer sosial ulikhet. Det er også en målsetting å studere og sammenligne andre lands erfaringer med bruk av medisinske metodevurderinger i evaluering av folkehelsetiltak, og å lære av deres erfaringer, opplegg og beslutningsprosesser. Vi har nå publisert resultatene for delmål I og II: Nye metoder for å evaluere folkehelstiltak er beskrevet i boken «Distributional Cost-Effectiveness Analysis», utgitt på det anerkjente forlaget Oxford University Press, redigert av Cookson, Griffin, Norheim og Culyer (2020). Videre har vi presentert ytterligere metodeforbedringer for evaluering av folkehelstiltak ved hjelp av sosiale velferdsfunksjoner i boken «Prioritarianism in Practice», redigert av Adler og Norheim (2922) og publisert på forlaget Cambridge University Press. En siste artikkel om endringer i folkehelsen ved redusert avgift på sukkerholdige produkter foreligger som eget manuskript (Working Paper 2022). Videre er to økonomiske evalueringer av konstruksjon av sykkelveier i Oslo ferdigstilt og publisert i tidsskriftene BMC Public Health (2020) og Health Economics (2021). Vi finner at konstruksjon av sykkelveier i Oslo er både kostnadseffektive og kan bidra til å redusere ulikheter i helse. For delmål III har vi publisert tre artikler som ser på medisinsk metodevurdering som verktøy for institusjonalisert evaluering av folkehelsetiltak. En foreløpig konklusjon er at i Norge er det stort rom for økt bruk av dette verktøyet. Forskningsresultatene kan ha relevans for kommuner, nasjonale myndigheter og en rekke andre som iverksetter eller som selv påvirkes av folkehelsetiltak.

Hvilke folkehelsetiltak har prosjektet utviklet eller laget et bedre kunnskapsgrunnlag for? 1. Sykkelveier - Lamu et al. Is cycle network expansion cost-effective? A health economic evaluation of cycling in Oslo. BMC Public Health. Dec 07 2020;20(1):1869. - Lamu et al Cycle-network expansion plan in Oslo: Modeling cost-effectiveness analysis and health equity impact. Health Economics; 5 October 2021 2. Sukkerskatt - Averi Chakrabarti, Akshar Saxena, Jonas Minet Kinge, Ole Frithjof Norheim, Stéphane Verguet. The potential health and financial implications of a decline in soda taxes in Norway: findings from a modeling analysis. Working paper 2022. Hva vil prosjektet kunne bidra med for å bedre folkehelsen? 1. Metodeutvikling – økonomisk evaluering - Adler, Matthew D. & Norheim, Ole F. (eds.). Prioritarianism in Practice. Cambridge University Press 2022 - Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony (eds). Distributional cost-effectiveness analysis: quantifying health equity impacts and trade-offs. Handbook: Oxford University Press; 2020. 2) Systematisk evaluering av folkehelstiltak - Cyr, Pascale Renée; Jain, Vageesh; Chalkidou, Kalipso; Ottersen, Trygve & Gopinathan, Unni (2021). Evaluations of public health interventions produced by health technology assessment agencies: A mapping review and analysis by type and evidence content. Health Policy. ISSN 0168-8510. 125(8), s. 1054–1064. 3) Bedre prioritering Norheim OF. Verdigrunnlag og prioriteringskriterier for folkehelsearbeidet. Notat utarbeidet på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. 2018. Bedre helse og mindre helseulikhet - Cookson, Richard; Culyer, Anthony; Norheim, Ole F. "Principles of health equity" in Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony (eds). Distributional cost-effectiveness analysis: quantifying health equity impacts and trade-offs. Oxford University Press; 30 September 2020. - Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony. "Describing equity impacts and trade-offs" in Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony (eds). Distributional cost-effectiveness analysis: quantifying health equity impacts and trade-offs. Oxford University Press; 30 September 2020. - Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony. "Designing a distributional cost-effectiveness analysis" in Cookson, Richard; Griffin, Susan; Norheim, Ole F.; Culyer, Anthony (eds). Distributional cost-effectiveness analysis: quantifying health equity impacts and trade-offs. Oxford University Press; 30 September 2020.

Public health interventions (PHIs) are critical for meeting many of Norway's and the world's greatest challenges. Sedentary lifestyles, overweight, and non-communicable diseases are among them. Rigorous evaluation of PHIs is indispensable for ensuring that these interventions are properly prioritised. Yet, previous evaluations of PHIs have often been narrow: omitting costs, benefits beyond health, and impact on inequalities. Interventions promoting physical activity are among the PHIs for which we need more evidence. Moreover, today's process for evaluation tends to be fragmented and poorly linked to the policy-making process, thereby jeopardizing the implementation of even favourably-evaluated PHIs. The objective of this project is to generate new tools and evidence to promote PHIs that are cost-effective, that generate both health and non-health benefits, and that reduce inequalities. Specifically, we will: I) further develop newly proposed methods for inclusive evaluation of PHIs, i.e. economic evaluation that incorporates non-health benefits and distributional concerns; II) evaluate three clusters of PHIs promoting a) walking and cycling, b) lifestyle services for overweight or obese children, adolescents, and adults, and c) physical activity among socioeconomically disadvantaged women using the new methods; and III) identify and assess new ways to bridge the evaluation and implementation of PHIs. We will employ both quantitative and qualitative methods, including method development (subproject I), cost-effectiveness analysis (subproject II), and comparative policy analysis and interviews (subproject III). We will utilise data from multiple sources, including health surveys and the national burden of disease project. The project will help improve the evaluation and implementation of PHIs, and PHIs promoting physical activity in particular. The findings are directly relevant for municipalities, national authorities, and a wide range of other stakeholders.