Tilbake til søkeresultatene

Ukjent-Ukjent

COgnitive REhabilitation in pediatric Acquired Brain Injury (CORE pABI). A randomized controlled study

Alternativ tittel: Kognitiv rehabilitering av barn og unge med ervervet hjerneskade. En randomisert kontrollert studie.

Tildelt: kr 14,6 mill.

Prosjektnummer:

260680

Søknadstype:

Prosjektperiode:

2017 - 2023

Midlene er mottatt fra:

Ervervet hjerneskade er en skade i hjernen som ikke er til stede ved fødsel, men som skyldes for eksempel ulykker, hjernesvulst eller infeksjon. Slik skade rammer flere hundre barn og ungdommer i Norge hvert år og kan medføre redusert kognitiv funksjon, slik som oppmerksomhet, hukommelse, læring, språk og eksekutive funksjoner. Eksekutive funksjoner er nødvendig for å kunne ha målrettet atferd, og tilpasse seg endringer og krav fra omgivelsene. Disse funksjonene gjør det mulig å planlegge og gjennomføre aktiviteter som å kle på seg, lage mat, ha et sosialt liv og å kunne prestere på skolen og å klare dagliglivet. Siden barn vokser og utvikler seg, kan en hjerneskade hos barn ha større konsekvenser enn hos voksne, fordi hjernefunksjoner som enda ikke har utviklet seg påvirkes også av skaden. Ny kunnskap om hjernens funksjon og formbarhet (plastisitet) har bidratt til en økende interesse for å utvikle ny metodikk med siktemål å trene eller rehabilitere hjernefunksjoner. Vi har nå gjennomført "hjernetreningsstudien" for å vurdere effekt av to ulike gruppebaserte psykologledede rehabiliteringer hos barn og ungdom mellom 10 og 18 år, der også foreldrene tok del i treningsprogrammet. Metodene vi undersøkte var ment å fremme bevisstgjøring omkring dagliglivets oppgaver og utfordringer. Pasienter, foreldre og barnas kontaktlærere lærte ulike strategier for å håndtere dagligdagse aktiviteter som før treningen var vanskelige. Mer spesifikt undersøkte vi om en en såkalt metakognitiv gruppebasert hjernetreningsmetode var i stand til å forbedre kognitiv funksjon (og særlig eksekutive funksjoner) etter ervervet hjerneskade hos 80 barn og ungdom, og dette ble sammenliknet med effekten av gruppebasert psykoedukasjon, dvs. å lære og forstå mer om sin egen tilstand og effekter av hjerneskade. I tillegg til å vurdere effekt rett etter intervensjon har vi også målt effekt av hjernetreningen etter seks måneder. Vi fant at begge de gruppebaserte programmene forbedret kognitiv funksjon, og den hadde også effekt på utmattelse – en vanlig følgetilstand etter ervervet hjerneskade. Imidlertid var det ingen forskjell i effekt mellom de to ulike metodene som ble prøvd ut. Vi undersøkte livskvalitet og forekomst av utmattelse hos barn og ungdom med ervervet hjerneskade, og hvilke faktorer som kan påvirke livskvalitet, skolefunksjon og utmattelse. Vi har videre vurdert nye metoder for bedre å undersøke eksekutive funksjoner hos barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Hvorfor er en slik studie viktig? Både pasienter, deres familie, helsepersonell og helsemyndigheter etterspør bedre rehabiliteringsmetoder for barn og ungdom med ervervet hjerneskade. Denne studien viser at hjernetrening gir en langsiktig helsegevinst og et bedre liv for denne pasientgruppen, og gir oss ny kunnskap om kognitiv funksjon etter ervervet hjerneskade hos barn og ungdom.

Studiens hovedmål var å undersøke to ulike typer kognitiv rehabilitering etter ervervet hjerneskade hos barn og ungdom. Studien at det ikke var forskjell mellom de to ulike typene kognitiv rehabilitering etter 6 måneder. Begge rehabiliteringsmetoder var imidlertid godt tolerert og hadde klar positiv effekt på eksekutivfunksjoner. Kognitiv rehabilitering har derfor effekt, men i vår studie var det ingen forskjell på effekt om man valgte en metakognitiv trening (GMT) eller en psykoedukativ trening (BHW). Studien hadde også en rekke sekundære resultatmål som hadde til hensikt å finne ny kunnskap om pasientgruppen og utvikle nye metoder for å måle eksekutivfunksjon i denne pasientgruppen. Det ble gjort flere analyser i forhold til utmattelse (fatigue) som er et vanlig symptom i denne pasientgruppen. Kognitiv rehabilitering syntes å redusere utmattelse, men igjen var det ingen forskjell mellom de to rehabiliteringsmetodene. Faktorer som potensielt påvirker effekt av rehabilitering på utmattelse ble identifisert. Fatigue etter ervervet hjerneskade hos barn og ungdom kan også ha sammenheng med alder, eksekutivfunksjon og livskvalitet. Metoder for å måle eksekutivfunksjon i denne pasientgruppen ble også studert. Konkret ble en økologisk test (Children’s Cooking Task) for måling av eksekutivfunksjon vurdert, og det ble funnet at testen var velegnet for slik måling, og at testen målte dimensjoner av eksekutivfunksjon som andre tester ikke i samme grad måler. En annen test, Behavioural Assessment of the Dysexecutive Syndrome for Children BADS-C, ble også validert på dette deltakermaterialet og funnet valid.

Acquired brain injury (ABI) is one of the leading causes of death and disability in children and adolescents. Unlike adult injury, pediatric ABI does not only impact cognitive functions at the time of injury or onset of disease, but also cognitive functions yet to develop. Change in cognitive function is associated with negative impact on everyday function, academic achievement, social relationships, independence and future employment. Hence, improvements by cognitive rehabilitation interventions may potentially have important life-long effects. Patient organizations and governmental reports describe severe deficiencies in rehabilitation services for children. Important knowledge gaps and methodological shortcomings have been identified in pediatric cognitive rehabilitation research, including the need to evaluate long-term effects, larger sample size, and investigate if variables such as age, etiology or medical treatment influence intervention outcomes. The present study has been designed in close proximity between a multidisciplinary team and relevant user groups to address methodological weaknesses of prior studies. The study presents a long-awaited act directed towards a vulnerable patient group, hopefully closing knowledge gaps and seeks to give rise to new and evidence-based interventions that can be implemented in clinical practice. The research group has conducted a pilot on the study intervention and outcome assessment and has included patients and families from this pilot in the development of the current proposal. The study will be conducted as a multidisciplinary and a multicenter study with two sites that have extensive clinical experience with the patient group. Cooperation with key international actors, including developers of the most central methods employed in the study, has also been established. This project will further strengthen national and international collaboration, and ensure frontline knowledge within pediatric cognitive rehabilitation

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

Ukjent-Ukjent