EUI - Legitimate authority without a duty to obey: The power-liability approach as a conceptual framework to understand practical authority

Tittelen på prosjektet er 'Legitimate authority without a duty to obey: The power-liability approach as a conceptual framework to understand practical authority' og er et forskningsprosjekt innenfor området juridisk teori/filosofi. Temaet for prosjektet er legitim statlig myndighet\autoritet, hovedsakelig forstått som statens utøvelse av makt gjennom det statlige lovverket. Forskningsprosjektet tar utgangspunkt i ideen om den legitime staten, og hva det betyr for en stat å utøve autoritet/makt på en legitim måte. Statlig autoritet eller myndighet har tradisjonelt i litteraturen blitt beskrevet som statens "rett til å styre" (engelsk: right to rule), en rett som sammenfaller med innbyggernes plikt til å gjøre som loven sier. Et slikt syn er basert på korrelasjonsprinsippet (engelsk: correlativity principle) og har tradisjonelt sett blitt akseptert som en nødvendig konseptuell kobling. Dette innebærer at dersom innbyggerne av en eller annen grunn har pådratt seg en (moralsk) plikt til å gjøre som statsmakten sier må det nødvendigvis være tilfelle at staten også er (moralsk) berettiget til å utøve makt over dem. Avhandlingen fokuserer på korrelasjonsprinsippet og dets gyldighet, både konseptuelt og i praksis. Tre ulike tolkninger av korrelasjonsprinsippet kan identifiseres. Den første versjonen er en deskriptiv tolkning, som hevder at utøving av statlig autoritet kan forstås og forklares gjennom statens ileggelse av plikter. Statens rett til å utøve makt blir her fremstilt som en moralsk rett, ovenfor sine innbyggere, at de er forpliktet til å gjøre som loven sier. I avhandlingen blir det argumentert for at dette ikke er tilfellet. Isteden hevdes det at statens rett til maktutøvelse bør forstås som en rett til å vedta og håndheve lover, men at denne retten ikke korresponderer med en tilsvarende plikt hos innbyggerne til å gjøre som loven sier. Det er viktig å presisere at en avvisning av korrelasjonsprinsippet i sin deskriptive form ikke innebærer at enhver kobling mellom statens rett til å styre og innbyggernes plikt til å følge loven avvises; alt det her argumenteres for er at statens rett til å utøve makt per definisjon ikke innebærer et moralsk krav ovenfor sine innbyggere om at de er moralsk forpliktet til å følge loven. Den andre versjonen av korrelasjonsprinsippet ser på innbyggernes plikt til å følge loven som en forutsetning for statlig legitimitet. Sistnevnte kan derfor kun påvises etter at innbyggernes moralske plikt har blitt etablert. Avhandlingens fokus i forhold til denne tolkningen har vært å undersøke hvorvidt det faktum at innbyggerne i en gitt stat har en moralsk plikt til å gjøre hva loven sier isolert sett er tilstrekkelig til etablere statens legitimitet. Det har blitt påvist hvordan en plikt til å følge loven kan oppstå selv i tydelig illegitime stater, noe som undergraver tanken om at en plikt til å følge loven i seg selv er tilstrekkelig til å etablere statens legitimitet. Den tredje og siste versjonen av korrelasjonsprinsippet hevder at dersom statens legitimitet har blitt påvist (basert på visse eksterne kriteria) så har innbyggere, som en konsekvens av dette, en moralsk plikt til å følge loven. Dette kan enten komme av at legitimitet i seg selv fører med seg visse moralske plikter, eller at det er nødvendig ut fra praktiske hensyn. I avhandlingen blir det argumentert for at selv i tilfeller hvor statens legitimitet er etablert (ut fra eksterne kriteria) følger det ikke nødvendigvis at innbyggerne har en moralsk plikt til å følge loven. Mennesker har visse moralske plikter ovenfor hverandre, som enten er iboende eller stammer fra frivillig forpliktelser, for eksempel løfter. Siden en moralsk plikt til å følge loven ikke er en iboende forpliktelse kan en slik plikt kun oppstå dersom innbyggerne av en gitt stat gir sitt samtykke eller lover å gjøre som loven sier. Staten kan derimot ha gode moralske grunner til å både vedta lover (for eksempel for å sikre koordinering av viktige samfunnsoppgaver) og håndheve lover (for eksempel dersom innbyggerne bryter sine iboende og frivillige forpliktelser ovenfor hverandre) selv i situasjoner hvor innbyggerne ikke har gitt et slikt samtykke. Det er derfor mulig å stille spørsmålstegn ved hvorvidt den tredje tolkningen av korrelasjonsprinsippet er korrekt siden det er mulig å påvise at statens legitimitet, både i teori og praksis, kan bestå selv i situasjoner hvor statens rett til å styre ikke innebærer et krav om innbyggernes moralske lydighet. I avhandlingens siste del undersøkes det hvorvidt det er mulig å utarbeide en teoretisk tilnærming til statlig legitimitet som ikke baserer seg på - og er avhengig av - en overbevisende teori knyttet til innbyggernes moralske plikt til å følge loven. Selv om en full drøfting av dette spørsmålet er utenfor avhandlingens omfang foreslås det et mulig rammeverk basert på statens instrumentelle rolle, kombinert med krav om statens moralsk berettigede handlingsgrunner.

Da dette er et doktorgradsprosjekt har det hatt stor betydning for prosjektets deltager, både i form av akademisk kompetansebygging og grunnlag for videre forskning. Gjennom aktiv deltakelse i relevante forskningsmiljøer har prosjektets forskningsresultater blitt sirkulert og utprøvd av forskningens målgruppe og øvrige akademiske sirkler. Prosjektet har som mål å utfordre etablerte sannheter innenfor forskningsfeltene juridisk og politisk filosofi. Teorier knyttet opp mot statens legitimitet, og hvordan denne best kan etablereres i praksis, kan ha betydning både for etablerte, stabile stater, men også for stater som gjennomgår konstitusjonell og/eller regimeendring. Målet er at forskningsresultatene fra prosjektet kan bidra til økt forståelse for hvordan statsmakten kan og bør legitimeres og hvilke utfordringer som knytter seg til statens bruk av makt i moderne samfunn.

The purpose of the proposed research is to explore the Hohfeldian power-liability approach as a conceptual framework from which to understand legitimate political authority. By building on the initial reflections of the limited number of scholars who have addressed this issue, the proposed research aims to establish, not only the conceptual possibility of this account, but an actual conceptual framework from which a better understanding of political authority can be created. The advantaged of the power-liability account can be summarised as follows: it neither reduces political authority to the moral permission to use coercion, nor does it assumes an inherent pro tanto duty to obey. However, this is of little importance unless it can be shown that the power-liability account possesses actual explanatory power. The main task of the proposed research is therefore to address whether this framework in fact is able to account for the role of practical authority as understood today.