2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Humaniora

Teknologi

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Rogaland

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Ukjent Sektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Programmer

Fri prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Australia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Delportefølje Internasjonalisering

Delportefølje Kvalitet

Grunnforskning

Nanoteknologi/avanserte materialer

Anvendt forskning

Politikk- og forvaltningsområder

Avanserte produksjonsprosesser

Bransjer og næringer

Materialteknologi

Utenriks og internasjonale relasjoner

Velferd

Demokrati, makt og styring

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Rehabilitering er et aktualisert satsningsområde på bakgrunn av opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. I helsefellesskapene og nasjonale føringer for rehabilitering fremheves det at fremtidens rehabiliteringstjenester i hovedsak skal tilbys kommunalt, men kommunene beskriver i stor grad at en mangler kapasiteten til en slik oppgaveforskyvning.

Vestvågøy kommune gjennomfører nå en radikal endringsprosess og omorganisering av helse- og mestringstjenesten for å ruste seg til å kunne ivareta dagens og fremtidens behov. I den forbindelse opprettes en ny enhet for rehabilitering. Hensikten med denne enheten er å sikre innbyggerne en bærekraftig og effektiv rehabiliteringstjeneste. Kartlagte utfordringer i så måte er manglende kunnskapsbasert praksis innen deler av dagens tjeneste. Kommunen ser behov for å tenke nytt, samt etablere arenaer sammen med eksterne partnere som Nord universitet for utvikling av kunnskapsbasert praksis der aktører med ulikt kunnskapsgrunnlag kan samarbeide.

Rehabilitering, tenke nytt og jobbe smartere sammen med brukerne
Prosjektetablering og mobilisering for å utvikle kunnskapsbasert praksis

Midlene fra STRATFEL-Strategiske fellesfunksj.OED fordelt på år

Midlene fra STRATFEL-Strategiske fellesfunksj.OED fordelt på fylker

Midlene fra STRATFEL-Strategiske fellesfunksj.OED fordelt på fagområde

Research Director

Det søkes om reisestøtte til Tema 2 lederen av det nasjonale IOR senteret for å delta på IEA workshop i London 13 juni.

Reisestøtte, IEA workshop i London 13 juni

Jeg har nå søkt ERC Advanced Grants to ganger. I 2018 kom jeg på reservelisten og ble rangert som nummer 225, mens 222 fikk tildelt midler. Den eneste kommentaren jeg fikk var på metode. I 2019 fikk jeg prosjektetableringsstøtte fra NFR til å forbedre søknaden og spesielt metodene. Søknaden jeg sendte i 2019 mente jeg derfor var et hakk bedre. Men med ny komite fikk jeg andre kommentarer. Her er panelets hovedkonklusjon:

"The panel recognized the strong academic track record of the PI, extensive experience of working in the region and
contribution to advancing knowledge in the field through ground-breaking research. They acknowledged the excellent
capacity of the PI to deliver the proposed project.
The panel appreciated the ambition of the proposal and its potential in addressing an important societal question, noting
novel dimensions that have the potential to enhance understanding of the drivers of migration and violent conflict in
Africa. The appropriate design of the research programme, selection of case studies, and sensitivity to ethical and
security issues was observed and the involvement of African scientists commended.
However, the panel was not fully persuaded of the scientific case for the proposed focus and approach. It considered that
elements of the argument lacked precision and evidence, such that the ability to move beyond the state of the art could
be compromised by insufficiently demonstrating the significance of the proposed explanations over other factors. In this
respect, the panel noted that dynamics such as the differential rule of law in African states and the young profile of the
population were not sufficiently engaged with in the proposal. Some aspects of the research design would also have
benefited from further elaboration, notably with respect to the research team, sampling and analytical strategies and the
research schedule."

Støtte til ny søknad til ERC Advanced Grants 2020

Prosjektet handler om å utvikle en ny immunterapi for hjernekreft. I prosjektet skal det utføres eksperimenter for å forbedre neste ERC søknaden.

Despite dramatic progress in the use of immunotherapy to treat cancer, a method for adapting this treatment to patients with aggressive brain tumours remains elusive. Two barriers prevent progress: a) the blood brain barrier (BBB) which prevents the entrance of large molecules such as antibodies into the brain and; b) the highly immunosuppressive microenvironment of malignant brain tumours, which prevents T cell infiltration and makes the tumours immunologically “cold”.
GEM will overcome both of these obstacles by developing a pioneering immunotherapeutic methodology based on the intratumoural adoptive transfer of genetically engineered macrophages derived from induced Pluripotent Stem (iPS) cells. We will focus on the most difficult-to-treat primary brain tumours: primary Central Nervous System (CNS) lymphoma (PCNSL) and glioblastoma (GBM). Our work with PCNSL will harness the first ever patient-derived cell culture and orthotopic animal models for PCNSL, established in the Miletic Lab. Using this cell line, we have recently demonstrated the hitherto undiscovered immunological vulnerability of PCNSL towards macrophages – a vulnerability which is completely unique compared to other brain cancers and which can, in this project, now be exploited to develop a successful treatment for aggressive brain cancers. The novelty of GEM is based on the adoptive transfer of iPS cell-derived macrophages that have been modified for specific gene deletion of a Phagocytosis Inhibitory Gene (PIG). Building upon this first treatment technology, we will employ genetic screening to identify novel molecular candidates that prevent macrophage phagocytosis of GBM/PCNSL. Promising candidates will be deleted on iPS cell-derived macrophages for adoptive transfer to GBM/PCNSL. The genetically engineered macrophages will phagocytose tumour cells and induce a proinflammatory (“hot”) tumour microenvironment which will, in turn, activate adaptive immunity for successful tumour eradication.

Genetically engineered macrophages for immunotherapy of malignant brain tumors

Prosjektet skal lede til en ny søknad til ERC.

This proposed ERC research project aims to enlarge substantially our understanding of how engagement with music can help us live well with ourselves and others. By uncovering scholarly lacunae comprehensively for the first time, the project examines how philosophical and musicological perspectives on musical ethics can be enriched by new interdisciplinary interaction. Scholarly explorations of music and ethics have begun to play a significant intellectual role, but have as yet failed to generate comprehensive cross-disciplinary approaches for current and future investigations. The project builds on the recent resurgence of critical dialogue between music studies and philosophy, and seeks to develop a new conceptual framework that will enable researchers to a) analyse and elucidate key aspects of the ways in which musical engagement can help us live well with ourselves and others, b) build on the extensive developments in recent '4E' approaches to cognitive science that would open new perspectives on the extent to which musical engagement has ethical import, and c) acknowledge and utilise the work undertaken on the subject of music and ethics in other disciplines, both historically, conceptually, and empirically thereby merging academic interests across disciplinary borders.

ERC CoG follow-up

The REMAIN proposal focuses on modeling carbon turnover in permafrost regions, using permafrost process models and paleo-climate simulations to infer the conditions during which carbon stored in permafrost today was formed. In doing so, REMAIN proposes to describe the vulnerability of permafrost and its carbon stocks as a function of its history, taking local factors such as the formation of thaw lakes into account.

Resubmission of ERC CoG proposal REMAIN in 2021

Med utgangspunkt i en hypotese om at konfliktlinjene i spillkulturen er politisk orientert og har sammenheng med andre politiske tendenser i samfunnet, er det overordnede målet ved ERC-prosjektet The Politicization of Game Culture å utvikle en ny empirisk basert teori om politiseringen av spillkulturen som vil utfordre eksisterende forståelser av hegemoni som fenomen i spillkulturen, og som teoretisk konsept. 

Prosjektet vil utforske tre forskningsspørsmål: 
1) På hvilken måte henger politiseringen av spillkulturen sammen med politiske strømninger i den vestlige verden? 
2) Hvilken konsekvens har politisering på spillkulturen? 
3) Hviken effekt har lekenhet og den ludiske konteksten på hvordan politiske tema oppleves av spillere?  

Prosjektet er fenomenologisk orientert på den måten at det fokuserer på hvordan økt politisering oppleves for av  spillentusiaster og andre som er involvert i spillkulturen, og vil fokusere på etnografisk-orienterte studier av spillere og spillmiljø, samt tekstanalytiske studier av kommersielle og uavhengige dataspill. Funn fra de ulike studiene vil sammenfattes til en teori om politisering av spillkulturen som også vil skape forståelse av politisering i onlinekulturen forøvrig.

POS-ERC: Videreutvikling av The Politicization of Game Culture

Technological innovation in human-computer interfaces, breakthroughs in medical biotechnology, and the emerging notion that aging is a disease seriously challenge established understandings of what a human being is, or might be. A substantial reason for current popular interest in emerging technologies is the possibility of living forever; the prospect of human immortality. This project will explore contemporary pursuits of immortality in order to enhance our understanding of the ways in which a new human being is articulated, and examine the social and cultural basis for these conceptualizations.

I approach what I call the ethnographic field of immortality quests by focussing on transhumanism and anti-ageing. I will empirically scrutinize six different cases where a new notion of the human being is explicitly articulated and/or developed, focussing on two categories of cases: ethnographic case-studies of the transhumanist movement on the one hand and cases from what I generally term the anti-ageing movement on the other. I give priority to the former (comprising four case-studies) in order to unpack the radical and explicit conceptualisations of immortality before comparing these to the patterns of the more ‘everyday’ cases of anti-ageing (two cases).

Immortalities: The Changing Nature of the Human Being

Hjernen viser en utrolige evne til å tilpasse seg behovet for stadig ny læring og samtidig bevare minner og innlærte ferdigheter. De nevrale og molekylære mekanismene som ligger til grunn for balansen mellom plastisititet og stabilitet er ikke kjent. Senere tids forskning har vist at en gruppe hjerneceller som har en dempende aktivitet på andre hjerneceller også er viktige for hjerneplastistitet, læring og hukommelse. Disse hjernecellene, som kalles for PV-celler, er omsluttet av en spesiell form for ekstracellulær matriks molekyler kalt perinevrale nett. Vi og andre har vist at de perinevrale nettene begrenser plastisteten i den voksne hjerne og er viktig for å stabilisere langtidsminner. I EXTRANEURONETprosjektet skal vi undersøke samspillet mellom perinevrale nett of PV-celler under lærings- og hukommelsesprosesser. Ved hjelp av genediteringsteknikker som CRISPR/Cas9 systemet skal vi intervenere med PNN strukturen. I ulike læringsoppgaver vil vi måle endringer i adferd og hjernecelleaktivitet for å undersøke effekten av manipuleringene. Dataene vil være drivende for å utvikle teoretiske modeller for hvordan biologisk inspirerte kunstige nervecellenettverk opererer under læring. Prosjektet vil gi dyp kunnskap om mekanismer for læring og hukommelse.

What are the mechanisms underlying the brain’s immense ability to learn while being stable enough to store memories for decades? Cognition and behavior rely on a fine-tuned balance between excitation and inhibition in the neural circuits in our brain. The activity of inhibitory neurons, and in particular the fast spiking parvalbumin (PV) expressing neurons are essential for proper network function and plasticity. However, while neuronal activity directs neural microcircuit computation, elements working on longer time scales are necessary to allow modifications and stable preservations of neuron connections. I propose that a specific extracellular matrix structure called perineuronal nets (PNNs) may link these scales. Assembling around PV neurons at the end of juvenile plasticity, PNNs are a hallmark of the matured inhibitory network. We showed that removing PNNs from the adult brain resets plasticity to the juvenile state but impairs recall of old memories by destabilizing circuits. Thus, I hypothesize that fine-scale regulation of the nets contribute to the brain’s seemingly paradoxical ability to encode novel experiences while also preserving stored knowledge or skills. However, progress has been hampered by lack of tools for targeted investigations. Recent advances in gene editing, imaging and large scale recordings of neuron activity now change this and time is ripe for dissection of function. With these techniques in place in my laboratory and a team of outstanding team members, we will conduct targeted perturbations of PNNs and PV cell activity and directly assess the effects on different stages of memory processing. The goal of EXTRANEURONET is to understand how perineuronal nets modulate the PV-neural network function to support memory processing. This bold plan will renew our understanding on how neural networks operate throughout vast temporal and spatial scales explaining cognition and establish new research directions to probe neural circuits in vivo.

Multiscale analysis of neural microcircuit function - using perineuronal nets to understand plasticity and network processing

The ARC project proposed a fundamental re-thinking of how resistance movements are conceptualized. While existing works had conceptualized episodes of resistance (and especially nonviolent resistance) as `campaigns' or `years' of contention, this masked enormous variation in the types of organizations that participated in these movements and their inter-organizational networks. This variation had not been studied from either a theoretical or an empirical perspective. The ARC project proposes to develop new theory linking variations in inter-organizational networks to democratization - tracing the democratization process from initial mobilization through short-term revolutions and longer-term institutional changes. The project also proposes novel data on organizational networks in resistance to test hypotheses drawn from the project. 

I was invited to an interview in Brussels in relation to this ERC StG application but funding was not awarded. This application to the Research Council of Norway is for funding to build on the high-risk aspects of the project in preparation to submit a CoG application in February 2021. The funding is requested in three areas: (1) clarifying concepts and novelty of the theoretical approach  (2) experimenting with new automated methods of data collection and (3) for a workshop in late 2020 to obtain feedback on the CoG application from European-based experts.

Anatomy of Resistance Campaigns (ARC)

Prosjektet vil føre til en forbedret søknad til ErC consolidator grant.

The goal of the proposed ERC project is to study the evolutionary and genetic mechanisms underlying the origin of animal cell types. The project will approach this by focusing on the roles of gene regulatory non-coding RNAs. The study system for the project will be the closest relatives of animals; the single-celled lineages Choanoflagellata, Ichthyosporea and Filasterea.

Financial support for ERC-2020-COG application

Formålet med dette prosjektet er å utbedre min søknad om Starting Grant fra ERC. Søknaden ble høyt ranket ved forrige søknadsrunde, men nådde ikke helt frem i kampen om finansiering.

Improving ERC StG application MultiCliff

Prof. Evelina Gavrilova-Zoutman is the principal investigator of ERC-StG-2019 grant proposal “From Two to Mob: Group Formation and the Criminal Career” (22Mob) that obtained a score of B in Step 2 of the evaluation process. 22Mob aimed at better understanding 1-1 interaction that lead to the formation of criminal networks. In this ERC preparation project, the PI aims at preparing a revised and improved proposal on the same theme for submission to the ERC-StG-2020 call, with deadline October 16, 2019, in which the comments from the reviewers will be addressed.

Preparation of revised ERC StG 22Mob application

In this project I intend to improve my ERC proposal by developing new work packages that can address key aspects of the ERC-panel/reviewers criticisms. In my previous ERCstg proposal/interview I was criticised for being too restrictive with my choice of model system – I focussed solely on salmonid fish - and thus that my findings did not reveal general concepts and processes. To be able to counter this ‘single model system criticism’ I plan to include work on one new group of model species (the 'sucker' fish) in addition to initiate collaborations with a research lab that work on yeast. I hope that these efforts can help my make my case that my project will reveal evolutionary patterns that are generalizable across specie and phylum in the eukaryotes.

Improving the DUPADAT ERC application

Prosjektet handler om å levere inn en ny og forbedret søknad til ERC (ERC starting grant 2020).

Prosjektet handler om å levere inn en ny og forbedret søknad til ERC (ERC starting grant 2020) - se prosjektsøknaden for flere detaljer.

STRATFEL-Strategiske fellesfunksj.OED

Reisestøtte, IEA workshop i London 13 juni

Tildelt: kr 12 068

Sammendrag

Budsjettformål:

STRATFEL-Strategiske fellesfunksj.OED

Finansieringskilder

Temaer og emner