FINANSMARK-Finansmarkedet

De senere år har økende ulikhet i både inntekt og formue fått mye oppmerksomhet. I USA eier de rikeste 0.1% nå over 20% av de totale formuesverdiene i samfunnet, mer enn en tredobling over de siste tiår. I Norge er det samme tallet godt over 10%. Innenfor den økonomiske litteraturen har èn forklaring på slik ulikhet i formue vært ulikhet i inntekt. Dersom inntektsulikheten øker, så må over tid formuesulikheten følge etter. Men hvordan har det seg da at formuesulikheten ofte er større enn inntektsulikheten og beveger seg i raskere tempo? I prosjektet ser vi nærmere på om det er slik at avkastningen på formue i seg selv, kan være en viktig faktor til å forklare ulikhet i formue. Ved hjelp av data over 12 år på inntekt og formue for den norske befolkning studerer vi avkastningen på formue i nærmere detalj. Resultatene viser at avkastningen på formue er både svært heterogen og persistent, ulike grupper av befolkningen har over tid markant høyere avkastning enn andre. Videre finner vi at rikere husholdninger oppnår høyere avkastning på sine investeringer. En mulig forklaring på et slikt funn kan være at rikere husholdninger evner å påta seg større risiko enn mindre velstående husholdninger. Men selv innenfor aktivaklasser som aksjer, private selskaper, boligformue, bankinnskudd og gjeld finner vi forskjeller, både i tverrsnittet generelt men også en korrelasjon mellom husholdningens plassering i formuesfordelingen og avkastningen på formuen. Videre finner prosjektet at avkastningen er korrelert mellom generasjoner, barn av foreldre med høyere avkastning oppnår selv høyere avkastning som voksne, selv når man kontrollerer for at barn av rikere foreldre gjerne blir mer velstående selv. Funnene vil være viktige for debatten om formuesulikhet og intergenerasjonell mobilitet, og kan i tillegg bidra med viktig informasjon til debatten om hvorvidt man bør skattlegge kapitalinntekter heller enn formue.

Prosjektet har vært svært viktig for karriereutviklingen til prosjektdeltakerne Fagereng og Malacrino. Finansieringen muliggjorde samarbeide med Guiso og Pistaferri om artikkelen Heterogeneity and Persistence in Returns to Wealth, som vil være en viktig publikasjon for alle medforfatterne. Funnene i prosjektet har potensiale til å bidra i den pågående debatten (både den akademiske men også 'popular debate' i den pågående amerikanske valgkampen) om tilsynelatende økende formuesulikhet i ulike land. Kanskje spesielt når det kommer til hastigheten observert ulikhet beveger seg med og også til hva som er optimal beskatning i en økonomi (formuesskatt vs kapitalskatt vs skatt på arbeid). Resultatene er også potensielt viktige for å si noe om målefeil når man ønsker å anslå formuesulikhet i situasjoner der man ikke har komplette data (feks kun data på husholdningenes inntekter).

Over time and across countries, the distribution of wealth appears extremely unequal: a small fraction of the population controls a large (and growing) share of the economy's wealth. Thus, understanding what causes wealth inequality is at the forefront of current academic and policy discussions. The answer to this has traditionally been sought in inequality in returns to human capital, i.e. income inequality. Yet, despite the fact that inequality in income is high and rising, years of research have unambiguously shown that this cannot explain the massive inequality in wealth observed in the data. Addressing the latter requires very counterfactual differences in labor earning between top and median earners. Recently, research has shifted attention to heterogeneity in returns to wealth (capital income) as a cause of wealth inequality. Theoretical findings suggest that sufficient heterogeneity and persistence in returns to wealth, some across generations, can indeed result in very concentrated wealth distributions and dominate, as a cause of inequality in wealth, any inequality arising for heterogeneity in labor income. This is amplified if the wealthy are able to earn higher returns on their investments. This is a remarkable result which, if empirically true would call for a shift in focus from inequality in remuneration to labor to inequality in remuneration to capital. But how much return heterogeneity is there in the data and does it tend to persist? No systematic evidence is available to answer these questions. This project plans to provide a systematic characterization of the properties of returns to wealth that can answer these key questions and others relevant for wealth inequality, including the correlation between returns and wealth, the persistence in returns across generations and the presence of assortative mating in returns. We will use Norwegian data which are likely the only ones worldwide that can shed light on the properties of returns to wealth.