Demens hos personer med utviklingshemning - tidlige tegn, utredning, diagnostikk og behandling

Antallet eldre med utviklingshemning vil øke betydelig i Norge som i resten av verden i tiden fremover. Flere med utviklingshemning enn før vil få aldersrelaterte sykdommer, inkludert demens. Personer med utviklingshemning har en forhøyet risiko for å utvikle demens, spesielt personer med Downs syndrom, som av genetiske årsaker har særlig høy risiko for Alzheimers sykdom. Imidlertid er det ingen konsensus i Norge eller internasjonalt om hvilke diagnostiske prosedyrer som skal brukes ved mistanke om demens blant personer med utviklingshemning. Dette skyldes både at tidlige tegn på demens er vanskelig å identifisere og det er gjort svært lite forskning på dette. En norsk spørreundersøkelse fant at opptil 83 % av personer med utviklingshemning, hvor det var mistanke om demens, ikke var utredet. Undersøkelsen tyder på at helsetjenester til personer med utviklingshemning i mange norske kommuner er mangelfull med dårlig fungerende rutiner og samarbeid mellom helsetjenesteaktører. Dette har den alvorlige konsekvensen at mange personer med utviklingshemning ikke får nødvendig helsehjelp ved en demenssykdom. Hovedmålet med dette forskerprosjektet er å tilføre ny og økt kunnskap om demens blant personer med utviklingshemning. Forprosjekt det her søkes midler til: Hvordan kan en best samhandle i kommunene og med spesialisthelsetjenesten for å oppdage demens? Øvrige delmål: Hvilke er de mest pålitelige, minst inngripende og mest kostnadseffektive utredningsverktøy for vurdering av demens? Samt; hvilke er reliable og valide blodbaserte biomarkører og genetiske risikofaktorer relatert til amyloid patologi, mitokondriell dysfunksjon, endokrin funksjon, neurotrophiner, immunforsvar samt betennelsestilstander for prediksjon av diagnose og progresjon av demens hos personer med en utviklingshemning? Det å følge opp personer med utviklingshemning over tid samt tverrfaglig forskningssamarbeid er sentralt i dette prosjektet.