Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Stone Age Demographics: multi-scale exploration of population variations and dynamics

Alternativ tittel: Steinalderens demografi: fler-skala analyse av demografisk variasjon og dynamikk.

Tildelt: kr 9,6 mill.

Prosjektet "Steinalderens demografi" studerer forandring og variasjon i befolkningsstørrelse, spredning, organisering og mobilitet blant tidlige nordlige jakt- og fangstsamfunn. Analysene baserer hovedsakelig seg på arkeologisk materiale fra Vest-Finnmark, dvs Altafjorden og Sørøysund, i Norge i tidsrommet 9500-0 fvt., men med hovedvekt på perioden ca 5000-0 fvt. Prosjektet har sett på demografiske forhold på flere ulike geografiske og kronologiske skalaer. På et makronivå har vi påvist svingninger i den relative befolkningsmengde i Troms og Finnmark gjennom 10.000 år. Disse er dokumentert i statistiske analyser av radiokarbon-dateringer, hvor resultatene samsvarer med antall lokaliteter og boligstrukturer, og med svingninger i mengden av helleristninger. Befolkningen stiger gradvis fra omkring 6000 f.Kr. hvor vi også får et stabilt klima og mer forutsigbare ressurser. Det er klare toppe omkring hhv. 4000 og 2000 fvt. som viser en generell øking i befolkningsmengden for hele området, men ut fra antallet av boliger og lokaliteter ser man også økt befolkningstetthet som danner grunnlag for større intensivitet i kontakten mellom bosetningsenheter og dermed i utveksling av informasjon og kunnskap. Ca. 1500 fvt. er det en markant befolkningsnedgang. Denne nedgangen kan muligvis settes i sammenheng med både et kjøligere klima og økt vulkansk aktivitet i Nordatlanten, som også påvirker miljø og ressurser i Nord-Norge. På et regionalt nivå ser man tydelig at bosetningen i steinalderen ikke var spredt jevnt ut over landskapet, men i stedet konsentrerer seg i visse områder. I motsetning til hva som tidligere har vært allment antatt har vi også påvist en ganske tett bosetning inne i Altafjorden. Bosetningen er dels lokalisert til de ressursmessig og topografisk mest attraktive områder med gode landingsforhold for båter og le for vær og vind, men også med mulighet for overvåking av havområdet rundt. Alt tyder på at man i hovedsak baserte seg på ressurser nært boplassene og da i hovedsak fisk, sekundært sel. Visse kritiske ressurser som skinn, bein og horn fra rein og elg samt større trer må i noen tilfeller være skaffet fra områder lenger bort. Studier av hvor man hentet råstoffer til sine steinredskaper viser at man i noen grad holdt seg innen regionale områder som Vestfinnmark eller Østfinnmark, men også at det har vært mobilitet mellom slike regioner. Det arkeologiske materialet viser at man i stor grad holdt seg innen et kjent ressursområde, men også at enten bosetningsenheter eller enkeltpersoner med jevne mellomrom forflyttet seg over større områder både langs kysten og gjennom innlandet til den Botniske bukt. På et mikronivå viser statistiske analyser av radiokarbondateringer og romlig fordeling at selvom det ofte finnes spor etter mange hus på boplassene var det kun noen få av disse som var samtidige, og at de samme nedgravde golvflater ofte ble gjenbrukt adskillige gange med mange hundre eller tusen års mellomrom. Rester av blod og hårstrå på skiferkniver som er så karakteristiske for boplasser i perioden 5000-1000 fvt. dokumenterer hvilke arter de ble brukt på og vil gi mer informasjon om lokale aktiviteter. Samlet sett begynner det å tegne seg et bilde av en relativt liten befolkning, hvor bosetningsenhetene, høyst sannsynlig små familiegrupper, forflyttet seg mellom ulike knutepunkter og ressursområder for å utbytte ulike lokale ressurser i ulike sesonger. I visse perioder (for eks. omkring 2000 fvt.) har bosetningsenhetene muligvis i større grad holdt seg til de samme plasser, enten gjennom store deler av året eller ved at returnere til de samme boliger gjennom en årrekke. Det er også regionale variasjoner som antyder for eksempel en større befolkningstetthet i for eksempel Sørøysundet og i Varangerfjorden sammenlignet med Porsanger og Kvænangen, og mye tyder på at det i Østfinnmark i perioden rundt 2000 fvt var tale om flere større samtidige bosetningsenheter på boplassene, mens mønsteret med få samtidige boliger fortsetter i Vestfinnmark.

The project was the first to introduce statistical analyses of radiocarbon dates through temporal frequency distributions (SPD) and Bayesian chronologies in Norwegian archaeology. The PhD-scholars in the project are now fully competent in these methodologies, and the emerging results have increased the general knowledge of their potential in the research group and beyond. Consequently, best practices in sampling and dating radiocarbon will be revised, not only in archaeological research, but also in cultural heritage management projects. We have attempted to disseminate the importance of best practices and uniformity during surveys and documentation to colleagues in adjacent regions (such as northwestern Russia) where the archaeological data are very similar. Studies of use-wear and residues on stone tools have revealed an unsuspected potential for identifying how they were used and on what kind of material. Again, this is important knowledge for cultural heritage management, as it impacts on how tools should be handled after excavation. Through the dissemination of procedures and results project participants have increased their visibility and standing internationally. Our international networks and collaboration have increased as evidenced in co-authored publication, invitations to participate in international workshops and interest from scholars abroad for research stays at our institutions.

This project is an original archaeological analysis of the interrelations between demographic variations, environment and socio-cultural developments in a long-term hunter-gatherer setting. The project is based on a multi-scale approach with interdisciplinary components and will deliver new comprehensive models of the paleodemography of Stone Age Fennoscandia. These models focus on 1) the reconstruction of supra-regional long-term population fluctuations, 2) spatio-temporal variability in regional demography, settlement organization and the wider subsistence landscape, and 3) local intra-and inter-site demographic and social patterns. The variations in the demographic models are correlated with climatic and environmental changes as well as with cultural transformations and events. The dynamic relationship between demography, resource exploitation and socio-cultural interaction will be explored, with particular considerations of possible migrations, the socio-cultural context of rock art and the extent of cultural transmission.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder