FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

HYRES har studert samspillet mellom islamistiske bevegelser og staten i Irak, Libanon, Libya og Mali for å svare på følgende spørsmål: Hvorfor forfølger noen islamistiske grupper sitt politiske og religiøse prosjekt i staten de tilhører, mens andre islamistiske grupper nekter å akseptere disse grensene, og søker i stedet å etablere nye sosiale ordener, for eksempel ved å gjenopprette det islamske kalifatet? Mens bruken av vold synes å være uavhengig av om grupper har et statsorientert eller transnasjonalt fokus, kan fire veier til motstand for islamistiske grupper identifiseres: statsorienterte og ikke-voldelige; statsorientert og voldelig; transnasjonalt orientert og ikke-voldelig; og transnasjonalt orientert og voldelig. HYRES har studert hvordan ulike veivalg, varierer og tilpasser seg lokale, nasjonale og internasjonale kontekster. Dette kan illustreres på følgende måte. Det er noe helt annet å være en islamistisk gruppe i dagens Syria enn det var for ti år siden. Islamistiske bevegelser i Tunisia der imot, det eneste arabiske landet som rangeres som fritt av Freedom House, kan faktisk ha en sjanse til å få et sete eller til og med utøvende makt hvis de deltar i valg, mens dette ikke er tilfelle av ulike grunner i land som Syria, Mali og Libya. Dette betyr at antall muligheter som er tilgjengelige til en viss grad avgjøres av nasjonal og lokal kontekst, men lontekst alene kan ikke forklare hvorfor det muslimske brorskapet i Sisis undertrykkende Egypt, ikke har tydd til vold, mens Tunisia, kjent for sitt inkluderende politiske system, har eksportert det høyeste antallet fremmedkrigere per innbygger i den arabiske verden. Disse dilemmaene kommer godt frem i de siste publikasjonene fra HYRES-prosjektet. Både i Tine Gades kommende bok - Urban Sunnism and the Sunni Crisis, Tripoli 1920-2020, Cambridge University Press (2021) og et spesial nummer av Third World Thematics - Hybrid Pathwaus to Resistance in the Islamic World redigert av Morten Bøås og Tine (også 2021). Bidragsyterne her benytter seg av et bredt og innovativt arsenal av ulike teorier. For eksempel låner noen innovative konsepter fra politisk antropologi, som teorier om Big Man og taktisk og strategisk agentskap for å analysere lederskapet i islamistiske bevegelser i Irak og Mali. Andre benytter en Bourdieu-inspirert analyse for å analysere den diskursive kampen som utspiller seg rundt nasjonalisme og religion i irakisk Kurdistan. I en kontekst som den kurdiske må alle aktører på en eller annen måte forholde seg til nasjonalisme, og dette dyrker også frem begrepet kurdisk islam. Det HYRES-prosjektet derfor har gitt er kritiske analyser som ikke bare viser viktige endringer som finner sted innenfor det omstridte feltet islamisme, men også hvordan detaljert empirisk analyse fører til nye og innovative rekonseptualiseirng av tidligere forståelser og begreper. Det som nå finner sted i den islamske verdenen er en ny type fusjonen av politikk og religion som vil fortsette å forme politikken tilhørighet, statsborgerskap og statens form i overveiende muslimske land på kort og mellomlang sikt. Ved å inkluder analyser fra Nord-Afrika og Sahel har HYRES også utvidet spekteret av studier av islamisme fra kjernelandene i Midtøsten til de nye slagmarkene for konkurranse mellom staten og islamisme, men også innenfor islamismen i Nord-Afrika og Sahel.

Prosjektet har viser at islamistiske grupper ikke kan forståes som lineære bevegelser, men som dynamiske grupper som forholder seg til og påvirkes av konteksten rundt dem. De studiene vi har utført av ulike islamistiske grupper i Libanon, Libya, Mali og Irak har gitt forskergruppen bak HYRES en unik innsikt i både hvordan slike grupper opererer i ulike kontekster og i hvorledes deres indre liv påvirkes omgivelser og den interne dynamikken dette skaper innad i gruppen. Dette har hatt betydelig innvirkning både på hvordan vi forstår disse gruppene og deres målsetninger. Slik sett har denne forskningen gjort hos bedre i stand til å produsere kunnskap som har stor nytteverdi både for videre forskning og for vår evne til å bidra til kunnskapsbasert politikk på dette området. Et eksempel på denne effekten er at arbeidet med HYRES og den kompetanse dette har bygd har hatt stor verdi i det EU-Horizon 2020 finansierte prosjektet PREVEX som ledes av HYRES prosjektleder Morten Bøås.

This project analyses state-citizen relationships in Iraq, Lebanon, Libya and Mali after 2011. Specifically, it will answer the following question: Why do some Islamist groups and individuals identify with the existing, territorial state, while others turn their back on the state and wish to change state borders and establish a transnational Islamic emirate? The project will retrieve new data through ethnographic analysis, informed by the contentious politics literature. We will examine four cases, structured in two work packages (WP). WP1 consists of the two cases Lebanon and Iraq, while WP2 includes the cases of Mali and Libya. In each case, we will study two or three groups, often themselves subject to important internal debates. The literature on the pathways of Islamist groups is insufficient because it focuses too closely on structural, generic variables such as network theory (Denoeux 1993) or domestic variables such as the extent of inclusion and exclusion of certain population groups. Our project will primarily examine three complementary explanatory factors to explain why a social movement adopt either a state-centred, or conversely a transnational, framing. The first is intra-Islamist rivalry. Secondly, we will examine the logics of (interaction) and situation. Thirdly, the transnational diffusion of repertoires of contention will be analysed. The study will use a systematic, comparative analysis and propose a general conceptual framework, informed by recent advances in the contentious politics literature. By identifying variation across our cases, we seek to contributing to the theoretical literature on social movements in non-democratic contexts. The research question will answered by ethnographic field research (semi-structured interviews) in Lebanon, Iraqi Kurdistan, Mali and Libya, complemented by an analysis of on-line primary sources and literature studies.