Between runes and manuscripts. Roman-alphabet inscriptions in Viking Age and Medieval Norway.

Vikingane tok ikkje berre med seg gull og slavar heim, dei tok òg med seg bokstavar. Prosjektet «Bokstavar mellom runer og manuskript» er det første som har studerert bokstavinnskrifter frå norsk vikingtid og mellomalder. Bokstavskrifta blei introdusert i følgje med andre sterke impulsar som folk i Skandinavia fekk i løpet av vikingtida. Impulsane førte til religionsskifte, etablering av kongemakta og ikkje minst: ein skriftrevolusjon. Rett nok hadde skandinavane skrive før, dei hadde jo runeskrifta. Men nå kom dei latinske bokstavane, og saman med dei kom òg den europeiske skriftkulturen, og eit nytt medium: boka. Runeinnskrifter rissa ein inn i stein, bein, tre eller metall. Dei latinske bokstavane skreiv ein med fjørpenn og blekk på pergament, og pergamentet kunne bindast saman til bøker. Men bokstavar blei òg brukt i innskrifter, på same måte som runene, og vi finn dei på same type materiale. Så frå slutten av vikingtida og gjennom heile mellomalderen finst tre skriftgrupper side om side i Noreg: bokstavskrift på pergament, runeinnskrifter og bokstavinnskrifter. Resultata som har komme fram i prosjektet «Bokstavar mellom runer og manuskript» gir grunnlag for å sjå desse tre skriftgruppene som tre skriftkulturar. Dessutan ser vi at dei som skreiv innskrifter med bokstavar har vore ganske stilsikre med omsyn til bokstavformer, innhald og formuleringar. Vi ser at det er fleire trekk som er typiske for bokstav- og runeinnskriftene, men som ikkje er like vanlege i manuskripta, og motsett. Samtidig er det andre trekk som ein kan finne i tekster der det er brukt bokstavar, men som ikkje er vanleg i runeinnskrifter. Dette er trekk som gjeld blant anna innhald og teiknsetjing. Så sjølv om vi kan snakke om tre skriftkulturar, så er dei ikkje heilt avskilte. Skilnadane og likskapane mellom skriftnormene i dei ulike skriftkulturane heng mykje saman med kva funksjonar bruken av skrift skulle fylle, og vala som har blitt gjort av dei som skreiv, speglar dette. Prosjektet «Bokstavar mellom runer og manuskript» starta opp i august 2017. Elise Kleivane har vore prosjektleiar og Johan Bollaert har vore stipendiat. Han disputerte 2. september 2022 med avhandlinga «Visuality and Literacy in the Medieval Epigraphy of Norway». Her analyserer han bruken av skrift og visualitet i innskrifter, og avhandlinga inneheld ein katalog over 110 innskrifter. Dei fleste er innskrifter på gravsteinar og på kyrkjer. Desse vil inngå i databasen som er under utarbeiding, saman med bokstavinnskrifter på andre typar gjenstandar. I løpet av prosjektperioden har vi vore på feltarbeid mange stader i Noreg, både i samlingar, i kyrkjer og ute. I mange tilfelle har vi kunne korrigere tidlegare lesingar av innskrifter, og vi har òg komme over innskrifter som ikkje er dokumenterte tidlegare. Dette arbeidet vil halde fram med annan finansiering.

Verknader: Ph.d.-kandidaten har disputert. Han leverte på tida, og har fått gjennomføringsstipend som vil kvalifisere han ytterlegare for akademisk arbeid på høgt nivå. Prosjektleiar har i prosjektperioden fått fast tilsetjing som førsteamanuensis ved UiO, noko prosjektet bidro til. Prosjektet arbeidet og resultata har bidratt til mykje større merksemd om og interesse for innskrifter med bokstavar frå vikingtid og mellomalder og for skriftkulturane i Norden i denne perioden. Fleire forskarar arbeider nå med tilsvarande materiale og forskingsspørsmål i andre land. Databasen over bokstavinnskrifter som er eitt resultat av prosjektet, er ikkje klar til lansering ennå, men prosjektet har skaffa ytterlegare finansiering for å halde fram og utvide arbeidet med denne. Det er dessutan påbegynte planar for eit ennå større nordisk samarbeid om dokumentasjon av epigrafi i Norden. Effektar: På lengre sikt er det forventa at prosjektet og det vidare arbeidet vil føre til ytterlegare merksemd omkring skrift i det offentlege rom, om skriftkultur i vid tyding og om kva slags verdi det ligg i historisk kunnskap.

The Vikings wrote with runes, but after bringing home Christianity and the Latin writing culture, they started using the Roman alphabet as well. Throughout the Medieval Period Norwegians produced manuscripts with Roman script and inscriptions with both Roman and runic script. Runic inscriptions and medieval manuscripts have been given a lot of scholarly and popular attention. This is not the case with the Roman-alphabet inscriptions. They have not been sufficiently documented nor have they been studied as a whole. Unless this situation is improved, the implications of the triangular relationship between manuscripts, runes and Roman-alphabet epigraphy cannot be sorted out, and this prevents a full understanding of Viking Age and Medieval writing culture. The primary objective of this project is therefore to provide a comprehensive study of Roman-alphabet inscriptions from the Viking Age and Medieval Norway, the first of its kind. To make this study possible, the project will develop a systematic database where description of a substantial corpus of inscriptions will be entered. The database will be made available online which will allow for further studies on literacy in the Viking Age and Medieval Period. The first stage of the project is a prerequisite for the second stage which will provide analyses of the Roman-alphabet inscriptions in order to meet the project's secondary objectives. These are a) to demonstrate how the foreign Roman script introduced in the Viking Age was transformed into a vernacular script; b) to bring forth new knowledge about the uses and functions of writing outside manuscripts; and c) to determine whether Roman-alphabet inscriptions are best understood in relation to runic inscriptions or to manuscript culture, or if they are best understood as a writing culture of their own.