Living Integration: at the Crossroads between Official Policies, Public Discourses and Everyday Practices

Prosjektet har utviklet ny kunnskap om integrering i norsk sammenheng. Det har utforsket erfaringer, praksiser og forståelser knyttet til det å innlemme og det å bli innlemmet som innvandrer og innflytter i et nytt samfunn. Kunnskap om hvordan integrering som et komplekst samfunnsfenomen kan virke inkluderende og ekskluderende, er et viktig bidrag for politikkutvikling og berørte praksisfelt. Prosjektet har utforsket hvordan innvandrere, politikere, ansatte i integreringstjenestene og deltakere i frivillig arbeid snakker om erfaringer og praksiser, hvordan det skrives det om integrering i avisene, og hvilke fortellinger og forståelser som kommer ut fra slike erfaringer og praksiser. Videre har det studert hvilke forskjeller og likheter som skapes gjennom praksiser og forståelser, og hvordan kategorier knyttet til kjønn, etnisitet, klasse bidrar til likhet og tilhørighet, men og til ulikhet, ekskludering og diskriminering. Prosjektet har vært empirisk avgrenset til flere lokalsamfunn i Midt-Norge. Et hovedfunn i prosjektet er at integrasjon som et nasjonalt politisk mål og middel, blir gitt lokale fortolkninger. Fortolkningene bidrar til selvforståelser og forståelser av de andre, og begge kan medvirke til inkluderende og ekskluderende prosesser. I slike prosesser er det særlig dimensjonene kjønn og etnisitet som gis betydning. I prosjektet er fortolkningene analysert fram slik de kommer til uttrykk som fortellinger om integrering. Prosjektet har identifisert en dominerende offentlig majoritetsfortelling. Den hevder at lokalsamfunnet har blitt et mangfoldssamfunn og at innvandring er positivt fordi det bidrar til befolkningsøkning, økonomisk vekst og til sosial og kulturell berikelse. Sosialt og kulturelt mangfold framheves som viktig for at lokalsamfunnet skal utvikle kreativitet, nyskaping og unngå stagnasjon. Tilsvarende er det også en utbredt fortelling om at kommunene lykkes med integrering. De som bosettes og bosetter seg i kommunen oppfattes som ressurser for kommunen og kommunene oppfatter seg som dyktige i sitt arbeid overfor nyankomne. Ved å sammenligne hvordan ansatte i de offentlige integreringstjenestene snakker om dette arbeidet, blir det tydelig at lokale praksiser, erfaringer og fortellinger skapes i en motsetningsfull men uunngåelig relasjon til nasjonal retorikk. Utforminger av praksiser handler om å håndtere spenninger mellom lokale politiske mål og nasjonal integreringspolitikk, mellom regelverk og lokal praksis, og mellom profesjonalitet og nærhet til de bosatte flyktningene. I håndteringen av disse spenningene spiller erfaringsdelingen mellom ulike lokale tjenester en viktig rolle og det former noen overordnede fortellinger om hva integreringsarbeid er og bør være. Foruten at stedlige forutsetninger for integrering, som for eksempel arbeidsmarkedet, får stor betydning for hvordan det lokale integreringsarbeidet blir forstått, bidrar de ansatte i de offentlige tjenestene til å forme lokal integrering. De lokale fortellingene viser hvordan stedsspesifikke måter å snakke om integrering på ikke bare bidrar til å gjøre de aktuelle erfaringene med lokalt integreringsarbeid forståelige og meningsfulle, men også til å skape noen bestemte forståelser av det gitte stedet. Det som oppfattes som integrering, er at innvandrere skal bli medborgere som gjennom deltakelse i arbeidslivet, i frivillig arbeid og dugnader bidrar til å utvikle lokalsamfunnet. Å bli og være en medborger kan leses både som en forventning og som et krav til innvandrere, i likhet med hva som forventes og kreves av øvrige innbyggere. Dette kan sies å underbygge en økonomisk og sosial likhetsforståelse som produserer kategorier som den gode borger og den flinke flyktningen. Den positive mangfoldsretorikken omfavner ikke forskjeller i verdier og normer knyttet til samfunnets sosiale orden, for eksempel når det gjelder kjønnsrelasjoner og deltakelse i dugnader. Gjennom en forventning om likhet kommer det fram forståelser av forskjell og likhet som skaper og opprettholder et rangerende og hierarkisk skille mellom majoritet og minoritet, som det ikke reflekteres over. Effekter dette kan få for innvandrere er manglende opplevelse av tilhørighet, utenforskap og å bli oppfattet som farlige eller truende for lokalsamfunnet. Deltakelse i lokalsamfunnets aktiviteter kan derfor bli en måte å gjøre seg selv ufarlig, mens det oppfattes som uttrykk for vellykket integrasjon fra majoritetsbefolkningen. For lokale politiske myndigheter og den lokale pressen kan effektene være at de ikke gir seg selv redskaper til å bekjempe og motvirke rasisme, sexisme og økonomiske ulikheter. Samtidig kan den eksplisitte fortellingen om mangfold fra den lokale eliten føre til en større åpenhet, toleranse og aksept for forskjeller og sosial kompleksitet i det enkelte lokalsamfunn

Prosjektet har bidratt til å styrke forskning og undervisning knyttet til feltet "likestilling og mangfold" på Institutt for tverrfaglig kulturforskning, ved Humanistisk fakultet og ved NTNU. Et konkret resultat er etablering av to nye studieemner hvor det ene er et områdeemne for alle BA-studenter ved HF. Prosjektet har bidratt til å styrke feltet "kritisk integreringsforskning" på nasjonalt og nordisk plan, gjennom å initiere og etablere et nasjonalt nettverk, gjennom et nasjonalt bokprosjekt og gjennom et nordisk/internasjonalt nettverk.

The project will explore how integration is perceived, practiced and experienced in political, institutional and everyday practices in two local communities in Norway with a rather different immigration history, but who have both successfully accomplished the overarching aim of integration on the level of labour market participation. The aim of the project is to generate new knowledge on how all parts of Norwegian society, and not only migrant people, are affected by and take part in the complex processes of integration. We will take a cultural analytical approach, focussing on stories and everyday practices regarding access, participation, belonging and equality, as well as difference, exclusion and discrimination. We will have a particular focus on asymmetrical structural and symbolic power dimensions of gender, class, sexuality, age and religion. The contribution of this project thus is to explore the social and cultural complexities involved when the political aim of integration is implemented in a local community and embraced, discussed, challenged, disputed and negotiated at various sites and by differently positioned subjects. The research design is based on qualitative research methods and cultural analytical perspectives. The data will consist of a combination of in-depth individual and group interviews, observation, policy documents and media texts. The methodological approach is inspired by grounded theory and discursive text analysis. The project will establish a national/international network in the field, discussing and comparing findings. This collaboration will result in a number of journal articles that will provide a comparative cross-national and interdisciplinary perspective.