Inequality: Measurement, Evolution, Mechanisms, and Policies

Flere av studiene i dette prosjektet supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen ved å sammenlikne målene for inntekt, formue og skatt som benyttes i offisiell statistikk med mer fullstendige mål for inntekt og formue. I målingen av inntekt inkluderes følgende tre inntektskomponenter som er utelatt fra inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk: (i) personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper; (ii) verdien av boligtjenester for boligeierhushold; og (iii) kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). I tillegg belyser vi fordelingseffekten av verdien av kommunale tjenester ved å studere ulikhet i fordelingen av et utvidet inntektsmål som inkluderer verdien av kommunale tjenester. I målingen av formue benyttes et mål for boligformue som er basert på faktiske eller anslåtte markedsverdier i stedet for beregnede verdier fra skattemeldingen. Et interessant spørsmål er hvor mye ulikheten ville ha blitt redusert hvis hele selskapsoverskuddet hadde blitt skattlagt med samme skattesats som utbytte, uavhengig av hvor mye som ble tatt ut som utbytte. Vi ser bort fra mulige adferdsendringer som følge av en slik økning av skatt på eierinntekter. Denne hypotetiske skatten endrer ikke hovedbildet: Ulikheten i inntekt etter hypotetisk skatt har også økt betydelig, og denne økningen er drevet av den store økningen i ulikhet i bruttoinntekt. Studiene inneholder også resultater for fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. I den ene analysen gir vi også en beskrivelse av fordelingseffekten av både faktisk og hypotetisk skatt. I begge tilfellene finner vi at systemet er regressivt i toppen av inntektsfordelingen; dvs. at skatte- og avgiftsprosenten blant topp 1 prosenten faller med økt inntekt. Fordelingseffekter av offentlig tjenesteproduksjon i Norge og EU-landene. Når inntekt etter skatt brukes som mål på materiell velferd ser man bort fra hvordan det offentlige tjenestetilbudet kan bidra til utjevning og dessuten at skattene blir brukt til å finansiere de offentlige velferdstjenestene. Dermed får vi en asymmetrisk behandling av hvordan offentlig sektor bidrar til omfordeling av ressurser siden innbyggernes bidrag til å finansiere de offentlige tjenestene trekkes fra i inntektene, samtidig som man ser bort fra hvordan verdier i form av tjenester kommer tilbake til husholdene. Resultatene fra to studier viser at de nordiske landene alle har relativt lav ulikhet i fordelingen av utvidet inntekt (inntekt etter skatt + verdien av offentlige tjenester) sammenlignet med andre europeiske land. Middelhavslandene Portugal, Spania, Italia og Hellas, samt Storbritannia, Estland og Polen viser derimot høy grad av ulikhet. Når vi sammenligner fordelingen av inntekt etter skatt med fordelingen av utvidet inntekt finner vi at ulikheten faller i alle 23 landene. Det samme skjer med andelen fattige. Det er i landene med lavest andel fattige vi finner den største prosentvise reduksjonen i fattigdom når vi inkluderer offentlig tjenesteyting i analysen. Her blir fattigdommen nesten halvert, mens andelen fattige reduseres med i overkant av en tredjedel i landene med høyest andel fattige.

Økonomisk ulikhet er et sentralt tema både i økonomifaget og i politikken i Norge. Men fagøkonomer og politikere har forskjellige roller. Den viktigste oppgaven til fagøkonomene er å gi en best mulig beskrivelse av den økonomiske ulikheten på grunnlag av relevante tilgjengelige data. Politikerne har som oppgave å foreta avveininger mellom motstridende hensyn som ofte impliserer krevende normative vurderinger. Økonomifaget har utviklet begrepsapparat og metoder for å belyse hvordan politikk påvirker fordelingen av inntekt og formue. Men spørsmål knyttet til hvor mye, og hva slags, økonomisk ulikhet som er akseptabel i et samfunn er dypest sett et normativt spørsmål, som økonomifaget ikke kan gi noe bastant svar på. Økonomisk politikk påvirker dessuten ikke bare graden av økonomisk ulikhet, men også hvilken type ulikhet vi får: Produktiv ulikhet som følge av økonomiske insentiver, eller uproduktiv ulikhet basert på for eksempel markedsmakt. Flere av studiene i dette prosjektet supplerer den offisielle inntekts-, formues- og skattestatistikken med ny informasjon om inntekts- og formuesfordelingen ved å sammenlikne målene for inntekt, formue og skatt som benyttes i offisiell statistikk med mer fullstendige mål for inntekt og formue. I målingen av inntekt inkluderes følgende tre inntektskomponenter som er utelatt fra inntektsmålene som benyttes i offisiell statistikk: (i) personlige eieres andel av tilbakeholdte overskudd i private selskaper; (ii) verdien av boligtjenester for boligeierhushold; og (iii) kapitalgevinster på bolig og annen fast eiendom og verdipapirer (unntatt aksjer). I tillegg belyser vi fordelingseffekten av verdien av kommunale tjenester ved å studere ulikhet i fordelingen av et utvidet inntektsmål som inkluderer verdien av kommunale tjenester. I målingen av formue benyttes et mål for boligformue som er basert på faktiske eller anslåtte markedsverdier i stedet for beregnede verdier fra skattemeldingen. Studiene inneholder også resultater for fordelingen av skattebyrden og graden av progressivitet i skatte- og avgiftssystemet. Også i denne analysen gir vi en beskrivelse av både faktisk og hypotetisk skatt. I begge tilfellene finner vi at systemet er regressivt i toppen av inntektsfordelingen; dvs. at skatte- og avgiftsprosenten blant topp 1-prosenten faller med økt inntekt. Hvorvidt fallende skatteprosent blant topp 1-prosenten er ønskelig eller ei sier studiene våre ingenting om. Studiene vurderer heller ikke hvordan alternative utforminger av skatte- og stønadssystemet vil påvirke insentiver til sparing, investering og allokering av kapital. Men dette er interessante spørsmål som det vil være viktig å få grundig belyst i empirisk økonomisk forskning i framtiden. Resultatene fra studiene har fått mye oppmerksomhet både blant politikere og i media, og har bidratt til en omfattende debatt om utformingen av det norske skatte- og avgiftssystemet. Se også rapportering under Resultatinformasjon.

The aim of this project is to advance our understanding of economic inequality. Current analyses face major limitations. First, current measures of inequality are unable to account for fundamental aspects of inequality, such as holding individuals accountable for their choices and compensating them for their different needs. Second, debated empirical projects have mostly focused on the time trend of top-income inequality, paying less attention to the entire income distribution and cross-country variation. Third, the behavioral mechanisms behind the persistence and evolution of economic inequality are only vaguely understood. These limitations hinder economists' and politicians' capacity to produce useful policy recommendations. Our project addresses these limitations. First, it contributes to welfare economics and moral philosophy by developing fairness-sensitive measures of economic inequality, in light of the most recent advances in distributive justice. Second, it employs detailed databases (Norwegian register data, EU-SILC, and US Census) to reevaluate the state and trends of income inequality in Norway, the EU countries, and the US. Third, it investigates specific policy recommendations, such as the introduction of a universal basic income. Importantly, for the correct evaluation of redistributive policies, the project will also expend considerable effort in analyzing the causal mechanisms behind the persistence and evolution of income inequality. As part of the project, we will strive to communicate and disseminate our results both inside and outside of the academic community, hoping to raise a larger interest and to feed politicians and public debates with transparent information about economic inequality.