The Dynamics of Civil War Peace Negotiations: Causes and Consequnces

Antall borgerkriger som avsluttes ved hjelp av forhandlinger, øker. Likevel finnes det store variasjoner mellom fredsavtaler. Noen steder arbeides det fram fredsavtaler som er varige, mens andre steder blir avtalene brutt. Noen avtaler forhandles fram på kort tid, mens andre konkluderes etter lange forhandlinger. Ved enkelte anledninger er det de stridende partene som forhandler og implementer fredsavtalen. Andre ganger blir de enige først etter at eksterne aktører, slik som FN, har vært sterkt involvert. Noen av forhandlingspartene fortsetter kampene, mens andre opprettholder våpenhvilen. Hvilke faktorer påvirker dynamikken i fredsforhandlingene i borgerkrig? Hvordan påvirker eksterne aktører konflikt- og forhandlingsprosessene? Hvilke faktorer påvirker hva det forhandles om? Under hvilke forhold resulterer avtaler i en varig fred? Prosjektet tar sikte på å besvare disse sentrale spørsmålene. Mer spesifikt er det fokus på faktorer som kan påvirke forhandlingsdynamikken mellom stridende parter, som (i) megling og håndhevingsgarantier gitt av eksterne aktører og (ii) kamper mellom forhandlingspartene. Videre undersøker prosjektet (iii) forhandlingsdynamikken i borgerkriger med flere opprørsgrupper. Sist, fokuserer prosjektet på hvorvidt, og i så fall hvordan (iv) dynamikken i fredsforhandlingene og (v) eksterne håndhevingsgarantier kan påvirke avtalens stabilitet. For å besvare disse spørsmålene, benytter prosjektet en forskningsstrategi som kombinerer formell modellering og kvantitative metoder og analyserer nye data om forhandlingstid og håndhevingsgarantier i alle borgerkrig mellom 1975-2011. De viktigste funnene i prosjektet er følgende. (1) Eksterne håndhevingsgarantier, spesielt de gitt av FN, forlenger fredsforhandlingene, og dermed borgerkrigens varighet. Eksterne håndhevingsgarantier bidrar til fredelig konfliktløsning, men prisen er utsatt fredsavtale og (i noen tilfeller) ytterligere kampdødsfall. Derfor bør eksterne håndhevingsgarantier gis på betingelse av at forhandlingspartene erklærer og opprettholder våpenhvile. (2) De stridene partenes forventinger om ekstern håndheving påvirker fredsavtalens innhold og stabilitet: Hvis partene forventer ekstern håndheving, kan resultatet lett bli en noe skjev avtale som vil vise seg ustabil hvis og når løftet om ekstern håndheving trekkes tilbake. (3) Kamphandlinger påvirkes av partenes oppfatninger om meglerens troverdighet. Dette gjelder både evnen til å megle, men også å håndheve en fredsavtale. Når partene i borgerkrig har ulik informasjon om meglerens kredibilitet og når antall meglere øker, øker også sannsynligheten at voldelig konflikt eskaler. Hyppige meglerforsøk reduserer imidlertid denne negative effekten og vil hovedsakelig nedskalere konflikten. (4) Megling påvirker forhandlingsagendaen i borgerkrig. Mer spesifikt, reduserer megling behovet for å forhandle om partenes sikkerhet, men også behovet for ekstern hjelp til implementering av fredsavtalen, demilitarisering og våpenhvile. (5) Konfliktintensitet påvirker også forhandlingsagendaen. Spesielt i mer dødelige konflikter, prøver partene primært å løse troverdighetsproblemer knyttet til demilitarisering og våpenhvile. Dermed fokuserer de mindre på implementeringsproblemer. (6) Jo mer tid partene bruker på å bli enige om en avtale som ender en borgerkrig, (i) jo mindre sannsynlig er det at avtalen senere brytes, og (ii) jo lenger varer freden.

Achieved outcomes include the project manager's enhanced research competence, international research collaboration, and expanded research network. Potential outcomes are related to the eventual use of the project's results by different user stakeholders, such as international and nongovernmental organizations, states, and individuals involved in the resolution of internal armed conflicts. Potential impact of the project is related to a change in policy and practice related to mediation and enforcement of peace agreements. To achieve that effect, all research papers include policy recommendations for actors involved in the resolution of internal armed conflicts, specifically mediators and enforcers of peace agreements. The project's findings are potentially beneficial for society in general, in particular for citizens and states affected by civil wars.

The project studies civil war peace negotiations, in particular the bargaining dynamics between warring parties. Extant literature has predominantly dealt with (1) the conditions under which negotiated settlements in civil wars are possible and (2) their durability. In contrast, this project focuses on the bargaining dynamics, in particular on their determinants, but also on their consequences (the stability and the terms of peace agreements). Specifically, I investigate how (1) fighting and (2) enforcement guarantees affect the bargaining dynamics between the belligerents, as well as (3) the dynamics in multiparty civil wars in which the number and relative military power of rebel groups vary throughout the war. In addition, I explore whether (4) the dynamics of peace negotiations affect the stability of a negotiated settlement and if so, how. Finally, I focus on (5) the determinants of the settlement terms in sequential partial peace negotiations in multiparty civil wars. The project will make important contributions by developing precise theoretical arguments on the conditions for conflict resolution in civil wars, including multiparty civil wars with fragmented actors, and by properly testing implications from these arguments. The project employs a multi-methods research strategy that combines formal modelling, large-N statistical analyses, and case studies. The intended contribution of the project is both theoretical and empirical. The theoretical contribution relies on game-theoretic models, while the empirical contribution includes testing of empirical implications of formal models and (2) collection of new data. The project thus aims to contribute to rationalist explanations for war and has broad policy relevance taking into consideration that civil war has, since World War II, been the most common and deadly form of violence in the international system.