Educational resources and student performance

Forholdet mellom ressursbruk i utdanning og elevprestasjoner er et av de mest debatterte temaene både innenfor utdanningsforskning og utdanningspolitikk de siste 40 årene. På tross av utallige studier, finnes det liten eller ingen konsensus om hva som er effekten av økt ressursbruk på elevprestasjoner. Resultatene varierer betydelig både mellom land og utdanningsnivå. For politikkutforming innebærer dette at det er et behov for studier i en norsk kontekst. Sammen med forskere fra NTNU og The Rockwool Foundation Research Unit i København har NIFU evaluert effekten av økt ressursbruk på prestasjoner innen regning, lesing og engelsk for elever i 5. klasse i Norge. For å måle hvordan ressursbruk påvirket elevenes prestasjoner, utnyttet forskerne utformingen av et tiltak som ble initiert av norsk myndigheter i 2015 for å øke lærertettheten i 1-4. klasse. Måten dette tiltaket ble utformet åpnet for å benytte såkalte kvasieksperimentelle metoder for å identifisere den kausale effekten av lærertetthet på elevprestasjoner i norsk skole. Prosjektet skulle i tillegg belyse om skoleeiere brukte de ekstra ressursene de fikk tildelt på den måten myndighetene har tenkt, og om effekten av ressursene var avhengig av spesielle kjennetegn ved skoleeierne. I prosjektet arbeidet vi spesielt med problemstillinger knyttet til hvordan skoleeierne brukte de ekstra ressursene de ble tildelt i 2015. I dette arbeidet benyttet vi i hovedsak data fra GSI, samt kommunedata fra SSB. Vi undersøkte både hvordan bruken av midlene varierer med kommunekjennetegn, og hvordan kommunene fordelte midler mellom skoler. Resultatene var av interesse for utdanningsfeltet, men hadde også mer generell interesse, ettersom vi kunne undersøke i hvilken grad sentrale myndigheter kunne bruke «øremerkede» tilskudd til å påvirke kommunal tjenesteproduksjon. Vi fant at selv om kommunene fikk tilskudd til å hyre flere lærere, så resulterte ikke tilskuddet i at lærertettheten økte. Funnet tyder på at det er nødvendig med sterkere håndhevingsmekanismer for at øremerkede midler skal brukes på den måten myndighetene ønsker. Resultater fra dette arbeidet er innarbeidet i en engelskspråklig artikkel som ble presentert på to konferanser i 2019, IIPF Annual Congress og XXVIII Meeting of the Economics of Education Association. Artikkelen ble i 2021 antatt i the European Journal of Political Economy. Vi har også skrevet et working paper om hva vi vet om effekter av økt lærertetthet på elevers skoleprestasjoner med særlig fokus på den skandinaviske konteksten. Studien viser at funnene fra skandinaviske studier er i stor grad samsvarende med resultatene fra internasjonal forskning. Mens det som regel er ingen eller liten effekt av økte lærerressurser på læringsutbytte, er det noen unntak. Økte lærerressurser virker å ha større effekt for barn av foreldre med lavere sosioøkonomisk bakgrunn, for yngre elever, i tråd med litteraturen om tidlig innsats. I tillegg er det etter hvert flere studier som peker på at hvordan man organiserer den ekstra lærerressursen og lærerkvaliteten er viktig for å finne effekter. Forskerteamet har i tillegg bidratt inn i pågående debatter om effekter av økt lærertetthet. Sommeren 2022 arrangerte prosjektet en internasjonal workshop med tittelen "Educational resources and student performance", med deltakere fra Europa og USA. Resultater fra de to andre LÆREEFFEKT prosjektene, 1+1 Two Teachers prosjektene ble lagt frem, i tillegg til relevante artikler om ressurser og elevresultater fra Norge og internasjonalt. Mer informasjon finnes på prosjektets nettside: http://www.nifu.no/grunnutdanning/educational-resources-and-student-performance/

Prosjektet hadde som mål å evaluere effekten av økt ressursbruk på elevprestasjoner ved å undersøke den kausale effekten av en bevilgning i 2015, der de hundre kommunenen med lavest lærertetthet fikk en ekstrabevilgning for å øke lærertettheten på 1.-4. trinn. Prosjektet skulle i tillegg belyse om skoleeiere brukte de ekstra ressursene som tenkt, og om effekten av ressursene var avhengig av spesielle kjennetegn ved skoleeierne. Første artikkel fra dette arbeidet ble publisert i the European Journal of Political Economy i 2021 med tittelen "The effect of central government grants on local educational policy" (Reiling, Salvanes, Sandsør & Strøm, 2021). Hovedfunnet var at lærertettheten ikke økte som et resultat av bevilgningen. Dette viser at det kan være nødvendig med sterkere håndhevingsmekanismer for å sikre at øremerkede midler brukes etter formålet. Dette er et viktig funn langt utover utdanningsfeltet, og viser at effekten av øremerkede midler avhenger av hvordan bevilgningen og håndhevingsmekanismene er utformet. Som et resultat at dette funnet, var det ikke mulig å undersøke effekten av økte lærerressurer på elevresultater, siden det ikke ble hyret flere lærere. Arbeidet fokuserte istedenfor på å forstå mer om hvordan finansieringsstrukturen til utdanning påvirker ressursbruk i sektoren. Videre har prosjektet undersøkt hva vet vi om effekten av økt lærertetthet på elevenes læringsutbytte i en skandinavisk kontekst, som har resultert i et working paper (Reiling, Salvanes & Sandsør, 2022). Artikkelen omhandler den eksisterende forskningslitteraturen på effekter av lærertetthet på elevenes læringsutbytte og gir innsikt i hva som kan bidra til positive effekter, både når det gjelder hvordan lærerressursen benyttes og i hvilken grad vi kan forvente at ulike grupper påvirkes. Vi trekker i tillegg frem funn fra flere relevante nye norske studier på økt lærertettet, deriblant 1+1 prosjektet, Two Teachers prosjektet. Disse resultatene er nokså nye og vi har ventet med å sende inn artikkelen til disse funnene var på plass og kunne diskuteres i lys av annen forskning. Forskerteamet har i tillegg bidratt inn i pågående debatter om effekter av økt lærertetthet. Sommeren 2022 arrangerte prosjektet en internasjonal workshop "Educational resources and student performance", med deltakere fra Europa og USA, og keynotes fra prof. Diane Schanzenbach og prof. Victor Lavy. Prosjektet har bidratt til å se pågående studier om effekter av økte ressurser i utdanning i sammenheng, og bidratt til å være en kunnskapsleverandør inn mot videre satsinger, som for eksempel innføring av lærernorm og tiltak for å redusere læringstap etter korona og den nylig avsluttede lærerstreiken. Prosjektet har også bidratt til forståelsen om hvordan sentrale myndigheter kan påvirke nivået og effektiviteten av ressursbruk ved lokale myndigheter, blant annet ved å understreke viktigheten av håndhevingsmekanismer ved øremerkede bevilgninger.

The relationship between educational resources and student performance is one of the most debated topics in educational research. Despite numerous studies, the evidence of the effect of resources on educational outcomes is still inconclusive, both across countries and levels of education. For policy, this implies that studies of the causal effect of resources on student performance for separate levels of education and countries are warranted. The aim of the proposed project is to provide a causal understanding of how teacher density in lower elementary school affects student performance in a Norwegian context. The project will also gain knowledge on how the central government can affect the level of services and output provided by local governments. The ideal research design to identify the causal effect of teacher density on student performance is a randomized experiment where one manipulates teacher density. However, this is not how the central government and the school districts operate when resources and teachers are allocated. There will always be a question about the external validity of such experiments, and the understanding of the effect of teacher density will thus be enhanced by other research designs. One such alternative is to exploit the grant policy initiated by the Norwegian government in 2015. The government decided to introduce a special government grant to increase teacher density in grades 1-4 where the intention was to strengthen early intervention and improve student learning. This grant design provides an opportunity to use quasi-experimental approaches to identify the causal effect of teacher density on student performance. In addition, it can be used to investigate to what extent school districts allocate additional grants in the way intended by the central government, and whether the allocation of the grant and the effect of the grant on student performance depend on school district characteristics.