Humanitarianism, Borders, and the Governance of Mobility: The EU and the Refugee Crisis

Europas yttergrenser har vært i fokus i kjølvannet av det som er blitt kjent som "flyktningekrisen". Den økte kontrollen av disse grensene over de siste to til tre tiårene er rettet mot å regulere og forhindre det som er ansett som uønsket eller irregulær migrasjon. De ulike politiske tiltakene for å kontrollere grensene gjør også tilgangen til Europa, og mulighetene til å søke om asyl, vanskeligere og mer risikofylt for mange av de som av ulike grunner har måttet flykte fra sine hjem. Risikoen mange tar i forsøkene på å krysse disse grensene, kombinert med europeiske myndigheters ønske om å kontrollere og hindre slike grensekrysninger, har ført til ulike former for humanitær lidelse utenfor, langs og innenfor de europeiske grensene: fra drukningene i Middelhavet, til flyktningeleirene i området rundt Calais i Nord Frankrike eller flyktningene strandet i Hellas. Dette prosjektet har sett nærmere på hvilken rolle grenser, og grensekontrollen, spiller i fremveksten av humanitære situasjoner, med et spesielt fokus på situasjonen i Europa, men også internasjonalt. Prosjektet har tatt for seg ulike dimensjoner av grensene - land, luft, og til sjøs - for å forstå hvordan de fungerer, hvordan de er overvåket og hvilke typer humanitære situasjoner de kan føre til. Prosjektet har også undersøkt de ulike humanitære tiltakene, fra de etablerte humanitære organisasjonene til de nye frivillige initiativene, og hvordan de har respondert på situasjonene som har oppstått i Hellas, Frankrike og Norge. I diskusjoner rundt ulike tiltak overfor migranter som krysser Middelhavet, særlig fra Libya til Italia, har prosjektet sett nærmere på det som forutsettes som et spenningsfelt mellom behov for grensekontroll på den ene siden og humanitære redningsoperasjoner på den andre. Herunder har kriminalisering av humanitært arbeid, men også kriminalisering som et verktøy for humanitære aktører, blitt et tema som prosjektet har fulgt. Siden begynnelsen av den russiske invasjonen av Ukraina i februar 2022, og det eksepsjonelle antallet mennesker som flyktet fra landet i tiden etter, har det vært intense debatter om hvordan Europa reagerer forskjellig på ulike grupper av flyktninger. Prosjektet har fulgt denne diskusjonen, undersøkt noen av disse forskjellene og mekanismene rundt – og har bidratt til å identifisere et nytt spørsmål rundt hvordan flyktningers kjæledyr blir tatt imot. Prosjektet har arrangert seminarer rettet mot ulike aspekter av responsen på 'flyktningkrisen': et så på forholdet mellom nye frivillige initiativer og etablerte humanitære organisasjoner, og hvordan deres rolle som "humanitære" eller "sosiale bevegelser" blir forstått, et seminar så nærmere på kriminalisering, både av humanitær innsats og av humanitære aktører; et diskuterte mottaket av flyktninger i Hellas, fra myndigheters og grasrotperspektiv; og et satte lys på farene for menneskehandel og utnyttelse i forbindelse med det store antallet flyktninger fra Ukraina. Prosjektet har også arrangert to mer profilerte arrangementer: et høsten 2019 tok for seg diskusjonene rundt Søk- og redningsinnsatsen i Middelhavet, og inviterte politikere fra de største partiene til å debattere (etter forskningsbaserte innledninger), og i mars 2022 tok PRIO imot Høykommissæren for flyktninger, Filippo Grandi, der prosjektleder Jumbert organiserte og ledet et seminar der han innledet og deretter diskuterte med forskere og humanitære aktører. Prosjektet har produsert en antologi, med bidrag som fokuserer på ulike typer humanitær innsats utført av samfunnsborgere og frivillige over hele Europa, samt utenfor EUs grenser. Boken, med tittelen "Citizen Humanitarianism at European Borders" ble publisert i mai 2021, på Routledge forlag, og ser blant annet på hvordan disse frivillige i den prosessen bidrar til å endre dynamikkene rundt grensene, samt hvordan humanitær bistand forstås. Prosjektet har vært i regelmessig kontakt med humanitære aktører, og har vært tilknyttet Norwegian Centre for Humanitarian Studies (NCHS) og PRIO Migration Centre, og har kommunisert forskningsfunn via deres kanaler og.

The outcomes of the project have been made on three levels: - First, at an academic level, the projects academic outputs (1 edited volume, 7 journal articles, and academic book chapters) have contributed in different ways to examine the meaning of “humanitarian borders”, how they are produced, and what tensions are created in the border areas between efforts to control and manage the EU’s external borders and the efforts to save lives, and provide basic assistance and physical protection to newly arrived refugees. - Secondly, at a professional level, it has consolidated the PI Jumbert’s position as a scholar in the field of humanitarian efforts and refugee reception in Europe, given her valuable supervision experience, and contributed to giving young aspiring researchers a first research project-based experience, positioning them for further academic careers. It has also consolidated the PI’s international academic networks. - Finally, in terms of broader public dissemination, the project has produced a number of publications aimed at the general public, policy makers as well as humanitarian practitioners, and by engaging with all these audiences through a number of public events, the project has established itself as a reference and resource on these questions. The impact of the project: - The project leader has regularly taken part in public and academic exchanges about the rescue efforts at sea, and insisting on the need to separate between what happens in a situation of distress at sea (and the legal obligation then to provide Search and Rescue) from different forms of reception and legal stay in Europe thereafter (some may be entitled to international protection, others not, some may be returned and others not). This need to disentangle the different concerns and legal rights and duties is a key take away that the project has contributed to shed light on – and which will continue to be communicated from this project also after its conclusion. Stakeholders interacted with seem to take note of this, although the larger political debate is complex and quite closed. - The project’s focus on “citizen humanitarianism”, to describe the civic engagement, duty and sense of responsibility “to do something” through humanitarian-like assistance, seems to gain traction, especially in the academic field. While other scholars have in the same period written about humanitarian borderwork (Pallister-Wilkins), subversive humanitarianism (Vandevoordt) volunteer humanitarianism (Sandri), grassroot humanitarianism (McGee and Pelham), the term “citizen humanitarianism” seems to gain traction and is often referred to in overviews of the literature. This is also a term the authors and the PI will continue to work on beyond this project, and has contributed to the project's initial aim of writing a political sociolgy of humanitarianism.

The external borders of the European Union (EU) have come under increased scrutiny in recent years, especially with what has become known as the 'refugee crisis'. New situations of humanitarian suffering have emerged, outside, along and inside the European borders, in different ways related to the difficulty or impossibility for some individuals to cross these borders. This has led to the emergence of new 'humanitarian spaces' alongside the border security agencies with a mandate to control the borders, as well as inside Europe. These new 'humanitarian spaces' differ in many ways from how they have been understood traditionally in the global borderlands. The HumBORDER project examines these new humanitarian spaces, and how they in different ways are due to and how they relate to border regimes and the politics destined to govern mobility. It takes a global scope to understand the role of borders in humanitarianism, and the European Union and the 'refugee crisis' as a specific case to study the new issues that arise. It does so through a three-pronged methodological approach: (1) It examines the role of borders in constituting humanitarian crisis, and how state vs. humanitarian governance responds to them; (2) It takes a three dimensional approach to the borders, through its land, sea and air spaces, as a means to understand the way the EU borders function (socio-politically and legally), and how these create different forms of humanitarian suffering, responsibilities and responses; and (3) It studies specific humanitarian responses to the 'refugee crisis', by established humanitarian organizations and new volunteer initiatives that have emerged, through case studies in Greece, France and Norway. By investigating these issues through a multidisciplinary approach, at the core of contemporary humanitarianism, the HumBORDER project will contribute to further developing the emergent thematic sub-field of a Political Sociology of Humanitarianism.