The Role of Men and Women in Intergenerational Mobility: A Cross-National Comparative Analysis, 1838-2015

Å forstå prosessene bak overføring av økonomisk status (som inntekt eller yrke) mellom generasjoner er viktig for å forstå forskjeller i ulikhet mellom ulike samfunn og over tid. Økningen i ulikhet i vestlige land de siste 40 årene har ført til et økt fokus på at ikke alle har like muligheter til å delta i samfunnet og klatre på den økonomiske stigen. Men er forskjeller i intergenerasjonell mobilitet mellom land permanente, eller avhenger de av økonomisk utvikling og institusjoner? For å svare på disse spørsmålene må man nødvendigvis studere fenomenene på tvers av land og i et langt tidsperspektiv. Dette prosjektet har derfor hatt som formål å kaste lys på disse spørsmålene ved å studere utviklingen i intergenerasjonell mobilitet på lang sikt (fra 1800-tallet til i dag) og mellom flere ulike land. Formålet med forskningsprosjektet har vært å undersøke hvordan intergenerasjonell mobilitet er ulik for menn og kvinner, og hvordan mobilitet utvikler seg over tid. Vi har lagt særlig vekt på den komplekse sammenhengen mellom intergenerasjonell mobilitet og ekteskapsmønstre. Ved å "sortere" individer inn i familier spiller ekteskapsmønstre en viktig rolle i overføringen av humankapital og formue mellom generasjoner. Vi har dokumentert at det er forskjeller mellom land i hvordan ulike ekteskapsmønstre for høyt og lavt utdannede kvinner har utviklet seg over tid. I et oppfølgingsarbeid ser vi på sammenhengen mellom kvinnelig sysselsetting og intergenerasjonell mobilitet i et nytt teoretisk rammeverk, med data fra Norge. Prosjektet har vist hvordan yrkesmobilitet i Norge endret seg gjennom industrialiseringen og vi har også nye resultater når det gjelder yrkesmobilitet over mer enn to generasjoner. I tillegg har vi studert sammenhengen mellom ekteskapsmønstre og økonomiske faktorer både i Norge og USA, og den relative rollen til kjønn og klasse når det gjelder hvordan man stemmer i politiske valg. Det ble holdt en internasjonal workshop i Oslo i juni 2019. Totalt 19 artikler/prosjekter ble presentert, og av disse var 18 av deltakere fra utenfor Norge. Workshopen ga en god diskusjon og bidro til å styrke nettverket av forskere som jobber med disse problemstillingene.

The project has contributed to an improvement of the understanding of intergenerational mobility, marital matching and gender inequality in the long run. Such historical understanding is valuable in itself, but it can also help improve policies designed to reduce inequalities, both with respect to family background and gender, and to better understand how these processes operate today. Comparing Norway to other countries gives valuable insight into the so-called "Scandinavian model"; why and how Norway (and other Scandinavian countries) have combined a high level of growth with a large level of redistribution and relatively low inequality. The workshop on intergenerational mobility, gender and family formation in the long run (June 2019) contributed to international cooperation within this field and all project participants have benefited from the career development that the project has facilitated.

The distinguishing feature of the proposed work is the calculation of intergenerational elasticities not only between fathers and sons (as is done in most of the literature), but also between fathers and daughters, mothers and sons, and mothers and daughters. These calculations typically require the use of longitudinal data sets that link sons and daughters to their parents. Such data are not consistently available over extended periods of time. Moreover, while historical longitudinal data sets based on census data that link fathers and sons are now publicly available for a number of countries, it is not possible to apply exactly the same procedure to daughters because women change last names upon marriage. The project applies and extends a methodology originally developed in Olivetti and Paserman (2015). The key advantage of this approach is that it makes it possible to calculate intergenerational elasticities between fathers and children of both genders. The key insight of this approach is that the information about socio-economic status conveyed by first names can be used to create a pseudo-link not only between fathers and sons, but also between fathers and daughters. Moreover, we will show how the methodology can be extended to calculate the effect of mother's human capital, as reflected by her pre-marital occupation, on her offspring, even if married mothers do not participate in the labor force. Using this approach we can obtain comparable estimates of intergenerational mobility over many years and across countries. In addition, we can study the role of marriage and other institutions, as well as economic development, in the transmission of economic status across multiple generations. We will put special focus on the comparison between Norway and the United States, as these two countries currently sit at the opposite extremes of the spectrum of international estimates of intergenerational mobility.