Centre for Early Sapiens Behaviour, Senter for tidlig sapiensadferd

SapienCE-senteret har som formål å spore utviklingen av adferd hos tidlig Homo sapiens i det sørlige Afrika for 120 til 50 tusen år siden. The sentrale forskningsspørsmålene som vi formulerte i 2017 og senere videreutviklet er fortsatt sentrale: Når ble menneskene adferdsmessig moderne, hva våre kognitive ferdigheter på den tiden, og hvordan tilpasset vi oss klimaendringer? Forskningen i SapienCE foksuerer på å besvare disse spørsmålene med et team av forskere i verdensklasse som arbeider innenfor arkeologi, mikromorfologi, klimarekonstruksjoner og klimamodellering, og kognitiv og samfunnsvitenskapelig forskning. Forskningen er sterkt verdsatt i internasjonal forskning basert på våre publikasjoner frem til nå, tilbakemeldinger på vitenskapelige konferanser og i sosiale media og de årlige rapportene fra vår vitenskapelige rådgivningskomite. Det er en stadig økende interesse fra ledende forskere som ønsker samarbeid med SapienCE. Et utvalg av våre prosjekt omfatter studier av hjerneaktivering med fMRI-undersøkelser på UiB på personer som produserer flint-redskaper; isotopanalyser i samarbeid med Univ. I Cambridge og Univ. I Witwatersrand på marine skjell fra utgravningene for å rekonstruere temperaturen da hulene var bebodd, og på hvilken årstid det var mennesker i hulene; protein-analyser i samarbeid med Univ i København av materiale fra utgravningene for å bestemme hva slags mat som ble spist av beboerne: og i samarbeid med Univ. I Bordeaux undersøkelser av hvordan nevrovitenskap kan hjelpe oss å forstå adferden til de tidlige menneskene vi studerer. Pågående analyser av marine sedimentkjerner gir oss lovende nye data om både hav- og landklima som samsvarer godt med resultatene av klimasimuleringer med klimamodeller for den aktuelle perioden, bl.a. med økende grad av tørke da havet trakk seg tilbake ved starten av istiden. I tillegg har vi gjort flere pilotstudier i samarbeid med Max Planck institutter. Et av dem i samarbeid med Jena bruker ZOOMS teknikk til å identifisere små beinfragmenter, og et annet I samarbeid med Leipzig arbeider for å finne DNA fra lokalitetene. Vi har utviklet helt nye dateringsteknikk fra Uran/Thorium-målinger på fragmenter av strutse-egg i samarbeid med Univ. California, Berkeley. Vi har intensivert et spennende samarbeid med det UNESCO-finansierte Gouritz Cluster Biosphere Reserve i det sørlige Kapp-området i Sør Afrika. Dette samarbeidet hjelper til med å identifisere nye potensielle arkeologiske lokaliteter, øker vår formidlingskapasitet og gir våre yngre forskere tilgang til lokale ressurser. SapienCE tiltrekker seg yngre forskere av høy kvalitet, både PhD studenter og Postdoktorer, senest to postdoktorer innenfor arkeologi og kognitiv vitenskap, der den første er finansiert gjennom EUs Marie Curie Cofund-program. SapienCE publiserer ofte i det mest anerkjente journalene i fagfeltene senteret dekker, herunder Nature, PNAS; Nature Ecology and Evolution, Quaternary Science Reviews og PLOS One. I perioden Januar-November 2022 ble det publisert eller innsendt 121 tidsskriftsartikler eller bokkapitler i tillegg til mange populærvitenskapelige publikasjoner. Formidling til et ikke-vitenskapelig publikum er en prioritert oppgave for SapienCE, noe som gjenspeiles av mange media-artikler. Vår utstilling ‘Origins of Early Sapiens Behaviour’ utstilling på The Origins Centre ved Wits Universitetet i Johannesburg ble besøkt av 8814 besøkende i 2021 og 2022 inkludert 4261 barn som kom på skolebesøk. Vi har under utvikling en ny utstilling på Universitetsmuseet i Bergen med planlagt åpning i april 2023, og en annen på South African National Parks, Cape Point Reserve, Information Centre nær Cape Town. Begge utstillingene vil ha interaktive undervisningsprogram for barn. Utgravningene i Blomboshulen kunne gjenopptas etter pandemien våren 2022 med deltakelse av yngre forskere fra SapienCE og mastergradsstudenter fra UiB og Wits. Feltsesongen inneholdt også geologisk prøvetakning fra kollegaer fra Royal Holloway og Univ. i Tübingen. Senteret fortsetter å ha suksess med å tiltrekke seg eksterne midler, inkludert Wits SARCHI Chair stillingen som ble forlenget i 2022; EUs Marie Curie Cofund-SEAS programmet ved UiB som gir SapienCE fire post-doktorer. Eystein Jansen som er en av forskningslederne i SapienCE ble valgt til ny visepresident i det Europeiske Forskningsrådet (ERC), og Nele Meckler ble innvalgt i det Norske Vitenskapsakademi. Senterets Direktør, Christopher Henshilwood ble tildelt the Vice Chancellors Impact and Innovation Award at the University of the Witwatersrand i Oktober 2022. Senteret utarbeider nå planer for Fase 2 som SFF med spesielt fokus på å integrere forskningen og utvikle datasynteser.

Key questions to be addressed in SapienCE are: When, why and how did humans first become behaviourally modern and how is this defined? Did cognitive changes accelerate behavioural variability? How were these groups of hunter gatherers socially organised? Was social cohesion enhanced by the adoption of symbolic material culture and did it lead to innovation? What cognitive skills had to be in place in order for other skills to develop? How adaptable were humans to environmental change and did climate impacts act as drivers for technological innovation and subsistence adaptations? And can we determine, from our planned genetic research, the relationship of these early H. sapiens to extant human populations? Previous research on these issues has been limited by a reliance on very few archaeological sequences, chronological uncertainty, technological classification issues, and inadequate testing of the relevance of external forces, such as climatic change. The unique location of sites dated to between 100 and 50 ka on the southern Cape coast, South Africa, a region known to be particularly sensitive to regional and global climatic forces, makes them ideally placed for research into the marine and terrestrial environments utilised by H. sapiens. In SapienCE the inter-disciplinary team will carry out a macro- and micro-scale investigation of three new and two existing MSA archaeological sites by looking in detail at the evidence, layer by layer, site by site. This will permit the unprecedented integration of securely-dated, high-resolution records of early human cultural, social, technological and subsistence behaviours with global, regional and site-based palaeoenvironmental information. This holistic approach will provide ground-breaking insight into the diverse aspects of what it means to be human.