Empires, Privateering and the Sea (EMPRISE)

Prosjektet Empires, Privateering and the Sea (EMPRISE) har studert store internasjonale endringsprosesser og problematisert grunnleggende konsepter som underbygger internasjonal politikk. En grunnleggende tanke i EMPRISE har vært å utfordre konseptuelle dikotomier som har styrt mye av vår forståelse av moderniteten og statens fremvekst: skillet mellom (1) imperier og stater, mellom (2) land og sjø, og mellom (3) privat og offentlig. Dermed brakte EMPRISE havet inn i analyser av politisk endring i perioden 1500-1856, med fokus på imperier og sjømakt, og hvordan disse to samhandlet. Kjernen i våre undersøkelser var kaperinstitusjonen, en middelaldersk institusjon som ble endret for å tillate plyndring av fiendtlige skip, og som ble spilte en nøkkelrolle i de fleste imperiale prosjektene på den tiden. Vi stilte to store spørsmål: Hvordan ble stater til imperier? Og hvordan ble imperier igjen til stater? Hypotesen vår var at små europeiske stater kastet seg inn i imperiebygging gjennom praksiser som kaperfart, og kaperfart på et senere tidspunkt bidro til at disse imperiene brøt sammen. Konseptuelt bygger kapere bro mellom de tre dikotomiene som mye av vår tenkning om politisk transformasjon bygger på: land og sjø, stat og imperium, offentlig og privat. Som agenter for europeiske stater var kapere også byggere av koloniale imperier. Dette arbeidet har nylig blitt publisert i "The Sea and International Relations" (2022) som ble utgitt av Manchester University Press. Ved å bringe havet inn i politiske analyser har vi bidratt til en bedre forståelse av dannelsen av koloniale imperier. Med NUPI som base har EMPRISE (2018-2023) hatt et kjerne-team bestående av Benjamin de Carvalho (PI) og Halvard Leira, i tillegg til Minda Holm (NUPI), Morten Skumsrud Andersen (NUPI), Jens Bartelson (Lund), John Hobson (Sheffield), Julia Costa Lopez (Groningen), og Xavier Guillaume (Groningen). Sindre Gade Viksand og Cho Lucas Yabah bistått med forskningsassistanse ved NUPI. I løpet av prosjektet har andre også samarbeidet i en rekke arrangementer og publikasjoner, inkludert Ayse Zarakol (Cambridge), Andrew Phillips (Queensland), Shogo Suzuki (Manchester), Jeppe Mulich (LSE), Oliver Kessler (Erfurt), Zeynep Gulsah Capan (Erfurt), Alejandro Cólas (Birkbeck), Claire Vergerio (Leiden), Hendrik Spruyt (Northwestern), Mauro Caraccioli (Virginia Tech) og Daniel Nexon (Georgetown). Funnene fra EMPRISE er blitt presentert på en rekke internasjonale konferanser og workshops. De viktigste funnene fra prosjektet vil bli gjort tilgjengelige gjennom tre hovedpublikasjoner: (1) en redigert samling med tittelen "The Sea and International Relations", (2) en redigert samling med tittelen "The Empire State System" og (3) en monografi om viktigheten av privateering for fremveksten av oversjøiske imperier. Prosjektfunn indikerer at havet bør være en større del av teoriene og forestillingene våre om internasjonal politikk. Uten dette kan vi misforstå viktige elementer av hvordan global styring opprettholdes. Når det gjelder fremveksten av imperier, indikerer funnene våre behovet for en bred konseptualisering av imperiale fremvekst i en sammenlignende og historisk perspektiv, noe vi har oppnådd gjennom en omdefinering av statdannelse og imperialisme gjennom begrepet "imperie-stat". Til slutt har prosjektet bekreftet betydningen av kapere ikke bare for fremveksten av imperier, men som en beskyttelse mot fremveksten av global hegemoni. I tillegg til de tre hovedpublikasjonene (hav, imperier, kaperfart) har EMPRISE fokusert på grunnleggende begreper og teorier innen internasjonale relasjoner, og deres konseptuelle og historiske dimensjon. Disse funnene er blitt publisert gjennom en rekke bøker og artikler som «Hva er Internasjonal Politikk» (Benjamin de Carvalho og Halvard Leira, Universitetsforlaget), «Multicultural Origins of the Global Economy: Beyond the Western-Centric Frontier» (John Hobson, Cambridge University Press), «Routledge Handbook of historical international relations» (Benjamin de Carvalho, Julia Costa Lopez og Halvard Leira, Routledge), «Utenrikspolitikkens opprinnelse: Norge og verden» (Halvard Leira, Universitetsforlaget) og «Becoming International» (Jens Bartelson, Cambridge University Press).

The overall aim of EMPRISE was to attempt a reconceptualization of the tenets of macro-historical change along five dichotomies which have been fundamental to political thinking: private/public, feudal/modern, land/sea, trade/warfare, state/empire. Through a series of publications and dissemination activities at international conferences, the project has largely achieved those outcomes, highlighting the importance of conceptualizing large-scale political change beyond these dichotomies: a volume on the sea in international relations (Manchester, 2022), a handbook on historical international relations (Routledge, 2021), an edited volume on the empire state system (forthcoming, 2025) and a volume on privateering and empires (forthcoming, 2024) have all contributed to initiate a shift in the way International Relations conceptualizes big processes of change. All in all, including volumes in process, EMPRISE will have resulted in the publication of: • 5 monographs • 3 edited volumes • 6 articles in international peer-reviewed journals • 13 chapters in edited volumes

The project 'Empires, Privateering and the Sea' (EMPRISE) is a historical and comparative inquiry into the importance of forms of seaborne violence for the emergence, consolidation, and political transformation of European states and overseas empires in the period between c. 1500-1856, when the Treaty of Paris banned privateering. EMPRISE will further our understanding of how this practice, which until now has been the object of little sustained scrutiny in the social sciences, contributed to reconfigure the global spatiality of empires in the early modern period. The question driving EMPRISE is how northern European states (England, France, the Netherlands), which had been excluded from the New World by papal treaties in the fifteenth century, not only went to sea, established thriving networks of maritime trade, but also came to replace the Iberian powers as successful overseas empire-builders. This change happened even though these states had no substantial navies until the turn of the sixteenth century, and knew precious little about what went on beyond their shores. The main contention of EMPRISE is that privateers were central drivers of this change. Against leading accounts in the field, the key innovation of EMPRISE is the recognition that privateering and maritime predation were axiomatically neither inimical nor parasitical to state enterprises at sea; they were an intrinsic part of these efforts - at times the most important one. The core team of EMPRISE will be Dr. Benjamin de Carvalho and Dr. Halvard Leira at NUPI, together with an early career scholar who will be recruited to NUPI for the project. Efforts will be made to address the gender balance of the project when recruiting.