Centre for Fertility and Health , Senter for fruktbarhet og helse

Senter for fruktbarhet og helse er et senter for fremragende forskning ved Folkehelseinstituttet. Senteret har som mål å øke kunnskapen om årsaker og konsekvenser av endringer i fruktbarhet og familiestrukturer, og hvordan dette påvirker barns og voksnes helse gjennom sosiale og biologiske mekanismer. Bakgrunnen for etableringen av senteret er endringene i fruktbarhet og familiestruktur de siste tiårene. Alder ved første fødsel har økt, og både kvinner og menn får færre barn i løpet av livet. Spesielt blant menn har barnløsheten gått kraftig opp. Dessuten har bruk av assistert befruktning økt. Stadig flere opplever samlivsbrudd, ofte etterfulgt av ny pardannelse, slik at en større andel av befolkningen nå lever i komplekse familier. Vi finne ut av årsakene til og helsekonsekvensene av disse forandringene. For å forstå de biologiske og sosiale mekanismene har senteret satt sammen et internasjonalt tverrfaglig forskerteam bestående av epidemiologier, genetikere, demografer, leger, sosiologer, samfunnsøkonomer, psykologer og statistikere. Vi har seks integrerte forskningsområder: - Mors og fars alder. Vi forsker på betydningen av alder ved fødsel for utvikling av sykdommer hos foreldre og barn. - Infertilitet, subfertilitet og assistert reproduksjonsteknologi. Vi forsker på årsaker til og helsekonsekvenser av nedsatt forplantningsevne og assistert befruktning for foreldre og barn. - Fosterliv, ungdom og fruktbarhet. Vi forsker på hvordan faktorer i fosterliv og barne- og ungdomsårene påvirker modning, pubertet og senere fruktbarhet og helse. - Fruktbarhet, familiestruktur og overføring av helse gjennom generasjoner. Vi forsker på helsekonsekvenser av reproduksjonsfaktorer som antall barn/søsken, barnløshet, intervall mellom fødsler og av familieoppløsning. Vi forsker på hvordan helse og sykdom overføres mellom generasjoner. - Nye statistiske metoder for analyse av familie- og transgenerasjonsdata. Vi utvikler avanserte statistiske metoder for senterets forskningsspørsmål. - Covids implikasjoner for unge voksne, utdanning, partnerdannelser og fruktbarhet. Vi forsker på betydningen av Covid-19 pandemien på helse, levekår, utdanning og fruktbarhet. Norges infrastruktur for helse, bestående av helseregistre, helseundersøkelser og biobanker med data fra hele befolkningen, gir oss et unikt fortrinn til å frembringe kunnskap for befolkningen generelt, spesielt for de som planlegger sine familieliv, samt for forskere, helsepersonell og ulike beslutningstakere. Resultatene har også internasjonal interesse. Ca. 60 personer er formelt tilknyttet senteret, inkludert forskere ansatt i fulltid, forskere i deltidsstillinger samt administrativt personell. I tillegg har senteret en rekke gjesteforskere og andre tilknyttede samarbeidspartnere. Forskere i senteret har siden oppstarten i 2017 publisert over 600 vitenskapelige artikler, mange i høyt rangerte tidsskrifter. Publikasjonene gjenspeiler den faglige bredden og det tverrfaglige samarbeidet i senteret i demografi, genetikk, statistisk metode og epidemiologi. Senterets forskningsvirksomhet er organisert i ulike faggrupper med flere interne og eksternt finansierte prosjekter. Prosjektene går på tvers av forskningstemaene våre og inkluderer prosjekter som studerer: - helsekonsekvenser som følge av endrede reproduksjonsmønstre i befolkningen, samlivsbrudd og sykdom i familien. - årsaker og helsekonsekvenser av redusert fertilitet og assistert befruktning, og hvilke genetiske faktorer og epigenetiske endringer som er involvert. - assistert befruktning og svangerskapsutfall. Vi ønsker å finne ut om assistert befruktning har uheldige helsekonsekvenser for mor og barn, bl.a. gjennom analyse av ulike biomarkører. - årsaker til forskjeller i skoleprestasjoner og den økende kjønnsforskjellen i utdanningsnivå, samt helsekonsekvensene som følger. - sosiale og helsemessige konsekvenser av ikke optimale overganger i utdanningssystemet. - hvordan psykisk helse er koblet til reproduksjon hos menn og kvinner og rollen i overføring av sosioøkonomiske forskjeller mellom generasjoner. - hvordan sosiale, biologiske og psykologiske faktorer påvirker fruktbarhet hos unge voksne. - Konsekvenser av COVID-19 pandemien og sikkerheten av Covid-19 vaksinering av gravide kvinner. - ulike mål på biologisk aldring og effekten på fruktbarhet og helse. For å øke rekruttering av internasjonale forskere i tidlig karriere til senteret, lyser vi ut årlig «The Gro Harlem Brundtland Visiting Scholarship». Ni yngre forskere har til nå mottatt stipendet. Senteret arrangerer hvert år et symposium og andre seminarer hvor vi inviterer våre eksisterende og mulige nye samarbeidspartnere for å utvikle ideer for publikasjoner, prosjekter og søknader.

In the last few decades we have witnessed marked changes in patterns of fertility and family structure in rich countries. These include increasing age at childbearing, a lower number of children born to each woman or man, greater use of assisted reproductive technology (ART), higher frequency of family disruptions, and increasingly complex family structures. The Centre's ambition is to greatly advance the understanding of the health implications of these changes for the involved adults and children. Elucidation of the complex biological and social causal mechanisms requires broad expertise. Our multidisciplinary research team includes epidemiologists, geneticists, demographers, sociologists and economists - from Norway and abroad. Our primary objective is to advance the understanding of the factors that influence fertility and elucidate the social and biological pathways through which fertility affects health across the lifespan. For this we make use of the unique Norwegian infrastructure of registries, chorts and biobanks. Our main research themes are: - Maternal and paternal age We investigate the impact of maternal and paternal age at childbirth on subfertility, pregnancy outcomes, and consequences for parental and child health. We also analyse the factors behind the increasing age at childbearing. - Infertility, subfertility and assisted reproductive technologies We use genetic, epigenetic and registry data to investigate causes and consequences of infertility and health consequences of subfertility and assisted reproductive technologies in parents and children. - Fetal life, adolescence and fertility outcomes We investigate how factors in early life affect maturation, puberty, later fertility and health. Central topics include educational pathways, mental health in social interactions and partner formation. - Fertility, family structure and trans­mission of health across generations We investigate the causes and health consequences of various aspects of fertility such as number of children, number of siblings, childlessness, age at first birth, birth intervals, union formation and dissolution. - New statistical methods for analysing family and transgenerational data We develop novel advanced statistical models to analyse genetic data from large-scale genome-wide association studies, integrating SNP and methylation data, and focusing on nuclear families and transgenerational data. - Covid, vaccination, and its implication on pregnancy, young adults, education, partner formations and fertility We study the impact of the COVID-19 pandemic on health, living conditions, education and fertility. We use data that are unmatched globally. Information from various Norwegian registers, which include everyone who has lived in the country since 1964 (about 8.5 million persons), are linked using unique personal identification numbers. The register-based life histories for individuals and their close family members include a broad range of demographic, social and health variables. Extensions back to the 1800s through historical databases will be available during the project period. We also utilize the Norwegian Mother and Child Cohort Study (370 000 participating mothers, fathers and children), which includes a biobank, information from follow-up questionnaires and clinical examinations, and can be linked to the registries.