Syllable structure: Acquisition, Loss, Typology

Verdens språk oppviser stor variasjon i hvordan vokaler og konsonanter kan kombineres. Den grunnleggende organisasjonsenheten for vokaler og konsonanter innenfor ord er stavelsen, som videre kan deles opp i opptakt (konsonanten(e) før stavelseskjernen) og rim, som består av kjernen og en valgfri koda. Kombinasjonsmulighetene av språklyd i disse enhetene varierer på tvers av språk. Et sentralt begrep i teorier av stavelsesstruktur er klangfylde, eller sonoritet. Klangfylden plasserer språklydene på en skala i forhold til andre språklyder, sonoritetshierarkiet. Stavelser antas å være organisert på grunnlag av dette hierarkiet, med den mest klangfulle lyden som kjernen. Og så blir klangfylden mindre nærmere stavelsesgrensen, hvis opptakt og koda er til stede. Denne tilnærmingsmåten er ikke uproblematisk og blir diskutert i litteraturen. De fleste studiene om klangfylde og stavelsesstruktur er dessverre basert på data fra enkeltspråk eller et tilfeldig utvalg av noen få språk. Vi skal bidra til denne diskusjonen på to måter, med sammenlikninger på tvers av 500 språk og med en grundig undersøkelse av tilegnelsen av stavelsesstruktur i et språk med komplekse stavelser. Den resulterende språkdatabasen skal være nyttig også for andre forskere. Arbeidet vårt om tilegnelse vil gi ny kunnskap og fremme forskning om språkutvikling og vansker blant barn og blant voksne. Så langt har vi funnet ut at det finnes ulike sonoritetshierarkier i forskjellige stavelseskonstituenter og at også språk varierer i hvordan enkelte lydklasser plasseres på sonoritetshierarkiet. Lydklassene som varierer i sonoritetsgrad er i midten av hierarkiet (sibilanter, nasaler og likvider) og vi forklarer forskjellene med antakelsen at sonoritet bestemmes ikke bare av fonetiske egenskaper, men av fonologiske trekk, som varierer fra språk til språk. Når det gjelder ord-initiale konsonantgrupper har vi funnet at sibilant + obstruent grupper forholder seg typologisk og i språktilegnelsen annerledes enn sekvenser av obstruent plus sonorant. I sammenhengen med konsonantgruppeundersøkelsen har vi også forsket om vokalepentese og liknende vokalfenomen (intrusive eller excrescent vowels) i slike grupper, som har ført til innsikten at det også finnes stavelser uten kjerne eller uten mora. For å forklare mønstrene vi har funnet så langt, er vi i ferd med å utvikle en ny teori av stavelsen, som har rikere struktur og større variasjonsmuligheter enn kjente modeller. Vi håper å komplettere dette bildet ved også å undersøke konsonantgrupper på høyre siden av stavelsen og ordet.

In this project we intend to investigate the role of sonority, the sonority hierarchy and the sonority sequencing principle in the internal organisation of syllables. Preliminary typological findings by the applicant and a collaborator suggest that the current mainstream theory of syllable organisation is not well-founded empirically and in need of revision. To investigate these theoretical issues and to be able to develop a more appropriate theory with a better empirical foundation we intend to create a database of the syllable phonotactics of 500 languages and to conduct research on children acquiring a language with complex syllable structure and a large consonant inventory as well as on subjects who lost competence in such a language to some degree, as in aphasia. Theories of phonotactic organisation have been developed and tested to date in individual case studies, or in typological studies with a very limited number of languages. Such studies always focus on very specific aspects of syllable structure or individual classes in the sonority hierarchy. While we appreciate in-depth case studies and narrow theoretical focus we have all reason to believe that these methodological approaches do not lead to appropriate scientific progress in the long run. We think it is necessary for theory development to keep the general picture in sight and test hypotheses on very different types of data (i.e., from acquisition, loss and cross-linguistic variation). The results as well as the data to be obtained in this project will be made publicly available to further scientific discussion of methodologies and development of theoretical models. Since we intend to carry out research on acquisition and loss we expect that the results of this project will have practical repercussions for the wider population in the development of new diagnostic tests and therapies for language impairment based on the collected data and the theoretical insights gained in this project.