Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

The acceptability of child protection interventions A cross-country analysis

Alternativ tittel: Befolkningens aksept av barnevernets funksjon. En landkomparativ studie.

Tildelt: kr 10,1 mill.

Det norske barnevernet er utsatt for hard kritikk fra flere hold, og massemedia presenterer regelmessig dystre beskrivelser av det det som påstås å være feilaktige og illegitime inngrep. Også i andre land er institusjonene som ivaretar barns rettigheter omstridt. Sentralt i begrunnelsen for inngrep av barnevernet står prinsippet om barnets beste, et prinsipp som er anerkjent av nær alle stater. Likevel er prinsippet kontroversielt, og kan ofte komme i konflikt med andre hensyn. Hva tenker folk flest om hva som er barnevernets ansvar og hvordan skal barnevernet forholde seg til barn fra ulike kulturer? I dette prosjektet undersøkes verdier og tolkninger av barnets beste-prinsippet blant befolkningen i ulike land, samt hvordan domstolene legitimerer barnevernets inngrep. Et av barnevernsinngrepene som studeres er adopsjon. Blant de foreløpige funnene fra prosjektet er at mekanismene for å sikre ansvarlighet, redelighet og etterprøvbarhet (eng.: «accountability») i saksgangen for adopsjon av barn er svake i åtte undersøkte Europeiske land. Til tross for dette synes befolkningen i Norge generelt å være positive til adopsjon som tiltak i barnevernet. Flere funn fra prosjektet har blitt publisert i tidsskrift og bøker, og gjennom media og andre populærvitenskapelige kanaler. --- Gjennom den siste perioden er det blitt gjennomført flere prosjektmøter og avholdt et digitalt seminar med deltakelse fra interne og eksterne prosjektmedarbeidere. På det digitale seminaret i februar 2021 ble det blant annet lagt frem utkast på seks fagartikler knyttet til prosjektets kjernespørsmål om barnets beste. En av artiklene som ble lagt frem og som nå er publisert er «Adoption in the Best Interest of the Child? Justifying Decisions on Adoption from Care in the Norwegian Supreme Court.» Artikkelen er en studie av skjønnsmessige vurderinger og rettferdiggjørelser av adopsjon. På seminaret ble det også presentert funn fra prosjektet knyttet til barns muligheter til å uttrykke seg i barnevernssaker, ankemuligheter i familiegjenforeningssaker og bruk av ekspert bevis i saker om omsorgsovertakelser. Seminaret ble avsluttet med en diskusjon rundt spørsmålet: hva er en akseptabel avgjørelse i barnevernssaker? Prosjektet har også i løpet av perioden publisert en redigert bok med tittelen «Adoption from Care». Boken ser på hvordan barns rettigheter er praktisert og vektet mot foreldre og adoptivforeldres rettigheter. Den analyserer hvordan det offentlige og barnevernsarbeidere balanserer disse rettighetene når barnet ikke kan returneres til sine biologiske foreldre. Med sammenlikninger på tvers av Europa og USA gir den en grundig analyse av kjernekonsepter som for eksempel familie, kontakt, prinsippet om barnets beste og menneskerettigheter knyttet til omsorgsovertakelser. Boken ble lansert ved et offentlig og åpent arrangement på våren 2021 og er nå tilgjengelig (open access) her: https://policy.bristoluniversitypress.co.uk/adoption-from-care Stipendiat på prosjektet, Hege Stein Helland, leverte i løpet av sommeren 2021 sin doktorgradsavhandling med tittel «Discretion and the Demand for Reasons: Justifications for the Childs Best Interests in Decisions on Adoption from Care in England and Norway.» Avhandlingen spør hvordan juridiske og profesjonelle beslutningstakere rettferdiggjør hva som er til «barnets beste» i beslutninger om adopsjon av fosterbarn. Videre har prosjektdeltakerne gjennom perioden deltatt og presentert pågående forskning på prosjektet på de internasjonale konferansene Bergen Exchanges (august 2021) og EuSARF (september 2021).

This project examines the population´s values and interpretations of the child´s best interests principle within different societies, as well at the courts justifications of their best interests judgments. The principle of the child´s best interests is recognized by all states, but it is a principle that is controversial and contested within and between welfare states. This becomes evident through the media's comprehensive and daily, coverage of cases involving migrant children and their families seeking residence permit, and controversies around child protection interventions towards migrant families or minority families. For Norway, for example, there has been recurring criticism of the child protection system from other states in the recent years, and just recently with demonstrations worldwide against a child protection intervention, displaying a strong distrust in the system. There are social and political controversies within Europe and within states regarding how to protect and care for the large influx of migrant children. This project has the potential to enhance our understanding of international differences regarding children´s status and their interests. It includes randomised surveys administered to the general population and thereby generates unique data on the causal mechanisms to explain differences in the perceptions of the child´s best interests. This project is the first comprehensive study on the justifications of decisions and judgements regarding the child´s best interests in child protection cases. As such, it enhances our understanding of the mechanisms of discretionary decision making, and it provides insight into the factors and values that are considered valid and legitimate within the legal-administrative sphere.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam