Målet med prosjektet SOCIAL HEALTH BOTS (2017-2021) har vært å etablere ny kunnskap for å gi bedre og mer effektive informasjon til ungdom (alder 16-26 år) om psykisk helse gjennom smart bruk av online chatbots. Prosjektet har kartlagt utfordringene og mulighetene automatiske robottjenester har i møte med unge mennesker som søker hjelp om psykisk helse.
Internasjonale studier viser at unge i økende grad rapporterer om psykiske problemer som sosial isolasjon, angst, spiseforstyrrelser, seksuelle problemer, depresjon, selvskading og selvmordstanker. En økning i psykiske utfordringer samtidig som det er dårlig tilgjengelighet til kvalifisert helsepersonell, er en økende samfunnsutfordring. I tillegg eksponeres unge i større grad for falsk helseinformasjon.
Chatbots er digitale assistenter basert på automatiske dialogsystemer som samhandler med mennesker via naturlig språk. Den siste utviklingen innen kunstig intelligens og dyplæring, kombinert med at svært mange bruker internett for helseopplysning, samt fremveksten av store datasett gjør chatbots til et lovende supplement til mer kostbare og tidkrevende tiltak innenfor helse- og velferdstjenester.
Prosjektet har utviklet flere ulike prototyper av slike chatbots rettet mot unge som søker helserelatert hjelp. I tillegg har vi designet en chatbot-prototype for å støtte arbeidet til helsesykepleiere i skolehelsetjenesten. Flere av prototypene i prosjektet er evaluert, både knyttet til teknisk svarpresisjon og brukeropplevelsen knyttet til ulike former for sosial støtte.
Når det gjelder svarpresisjon basert på maskinlæring er det et stykke igjen til 100% presisjon, dels fordi det trenges bedre treningsdata. Men flere av prototypene har fått gode tilbakemeldinger i brukerevalueringene.
Med tanke på brukeropplevelse har unge (i alderen 16-20 år) fått prøvd ut chatbots i prosjektet i en 14-dagers periode, noen også over flere måneder. Disse unge deltagerne rapporterer både om høy grad av opplevd sosial støtte i interaksjonen med chatbots. Chatboten oppleves som et lavterskeltilbud til mental helse hjelp for unge, særlig fordi den er tilgjengelig uansett tid og rom - unge da kan søke om hjelp når som helst på døgnet, selv når de ligger på sitt eget soverom.
Unge, i våre studier, rapporterer om chatbots som kilde til: 1) emosjonell støtte (motta omsorg og empati), 2) vurderingsstøtte (tilbakemeldinger og feedback på egen person), 3) instrumentell støtte (for eksempel praktisk hjelp), og 4) informasjonsstøtte (gode råd og tips). Dette viser at chatbots kan ha et enormt potensiale ikke bare som kilde for sosial støtte i hverdagen, og derigjennom ha en forebyggende helseeffekt.
Det er mye som tyder på at chatbots kan bidra til å hjelpe unge med psykiske vansker. Mange rapporterer om større åpenhet i møte med chatbots, primært fordi de opplever at chatbots ikke dømmer dem. Unge mennesker ser på chatbots som en enklere og mer anonym måte å få helserelatert informasjon på enn via Google eller telefonbaserte hjelpetjenester. Siden chatboten er en maskin, oppfattes den å være flink til å holde på hemmeligheter og ikke å dele informasjonen med andre.
I en annen studie fant vi at chatbots kan være et nyttig supplement til helsevesenet generelt og spesielt innenfor skolens helsetjeneste. Denne studien gir nødvendig kunnskap for chatbot-utviklere og helsetjenesteleverandører med hensyn til (a) støtten unge trenger fra en chatbot i skolen helsetjeneste og (b) hvordan chatbot-samtaler kan utformes for å gi slik støtte. Det foreslåtte rammeverket, beskriver forskjellige typer støtte en chatbot kan gi, og vil gi en nyttig bakgrunn for chatbot-utviklere og leverandører av helsetjenester når arbeider mot forbedrede chatbot-løsninger.
Det er imidlertid flere begrensninger ved bruk av chatbots som må håndteres før dette kan anvendes i mental helsesammenheng for unge. Chatbot-teknologien har fortsatt en lang vei å gå før den kan forstå brukeren riktig. Ved siden av språklige utfordringer handler det om å kunne lage personvernssikre løsninger. I tillegg er det nødvendig å håndtere vanskelige situasjoner som selvmordsrisiko og rapporter om fysisk og/eller psykisk overgrep. Det å håndtere balansen mellom situasjoner der chatboten kan hjelpe og tilfeller der det trengs mennesker er fortsatt en utfordring som må løses.
Vi trenger mer forskning for å løse disse problemene dersom chatbots skal påta seg rollen som en kommunikasjonspartner og samhandle med unge om sensitive tema og mentale problemer. Likevel, SOCIAL HEALTH BOTS bidratt til å øke kunnskapen om fremtidens bruk av chatbots som en inngang til hjelp for unge i å motta sosial støtte, og hvordan både skolehelsetjenesten og andre som jobber mot unge kan benytte seg av en slik løsning.
Prosjektets forskningspartnere har vært SINTEF, med forskningsgruppen Human-Computer Interaction, Universitetet i Oslo, og Universitetet i Agder, med Centre for AI Research (CAIR).
Vi har løftet forskningsfronten på chatbots i Norge og internasjonalt. En rekke publikasjoner er hyppig sitert. Vi har også mottatt HONORABLE MENTION AWARD på den prestisjefylte konferansen CHI`21 ACM Press (https://chi2021.acm.org).
Vi har utviklet et nettverk at internasjonale chatbot-forskere gjennom den årlige og internasjonale workshopen Conversations.
Flere aktører i Norge har henvendt seg til oss om erfaringer og kunnskap knyttet til chatbots.
Vi har samarbeidet med BUFDIR for å løfte sin satsning på bruk av chatbots for å nå unge mennesker gjennom et nytt grensesnitt.
Vi har gjennom en rekke kronikker, innlegg og seminarer satt algoritmer og kunstig intelligens på dagsorden.
Flere protoyper av chatbots er blitt utviklet og testet. Ingen av disse er foreløpig blitt implementert, men har gitt nødvendig erfaring for å etablere viktig kunnskap om hvordan teknologien virker i møte med mennesker og samfunnet.
Findings from relevant international and national studies suggests that young people increasingly suffer from mental health issues such as social isolation, anxiety, eating disorders, sexual problems, depression, self-harm and suicidal thoughts. SOCIAL HEALTH BOTS address the increasing need for services that can help young people (16-26 years) with mental health issues.
Internet-delivered health services may be particularly suitable to reach the present digital generation of young people. The recent developments in artificial intelligence and deep learning, coupled with the broad popular uptake of online digital devices and the emergence of huge data sets (big data) make chatbots a promising supplement to more labour-intensive interventions within health and welfare services. However, the automating power of chatbots in the context of health services are largely understudied. SOCIAL HEALTH BOTS will, therefore, increase our understanding of the future potential of this type of technology, and the possible challenges of robotic services in the context of mental health.
Moreover, SOCIAL HEALTH BOTS addresses the need for research and innovation to improve and integrate public healthcare services. This by and understanding of how ground-breaking chatbots can supplement, coordinate and improve relevant health care services targeting young people - to facilitate information and social support for early intervention and a long-term healthy behaviour.
A human-centred design approach will support a deep understanding of relevant target users (e.g. young people, information providers, health care workers at schools, psychologists and doctors). Strong user involvement throughout the chain of research and innovation, including The Norwegian Directorate for Children, Youth and Family Affairs (www.ung.no), the health care services at schools in Oslo (Skolehelsetjenesten), and Save the Children, will enhance the relevance and uptake of the project result.