Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

A cluster randomized study on implementation of guidelines on family involvement during severe mental illness

Alternativ tittel: En kluster-randomisert studie av implementering av anbefalinger for familie-involvering ved alvorlig sinnslidelse

Tildelt: kr 15,6 mill.

Pårørende til mennesker med en alvorlige psykiske lidelse føler seg ofte oversett av psykisk helsevern. Dette kan være negativt for familien, pasienten, kvaliteten på tjenestene, og for samfunnet. Norge har i mange år hatt nasjonale anbefalinger for familie-samarbeid i psykiske helsetjenester og dette er også en viktig del av behandlingretningslinjene for pasienter med alvorlige psykiske problemer. Til tross for solid kunnskapsgrunnlag, mange eksempler på god praksis, og tungtveiende moralske argumenter for å styrke det triadiske samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsepersonell, så viser forskning at familie-samarbeidet ofte fortsatt er mangelfullt i de psykiske helsetjenestene. Dette prosjektet har som mål å forbedre helsetjenestene og den psykososiale helsen til pasienter med alvorlige psykiske lidelser og deres pårørende gjennom implementering av evidensbaserte tiltak og gode praksiser for familie-involvering, f.eks. å oppnevne en pårørende-koordinator, gi opplæring og veiledning til de ansatte, skriftlige rutiner, et minimumstilbud til alle pasienter og pårørende, psykoedukativt familiearbeid og systematisk håndtering av etiske dilemmaer i samarbeidet mellom pasient, pårørende og helsepersonell. Prosjektet er en tverrfaglig multisenterstudie og et samarbeidsprosjekt mellom helseforetak og sykehus i Helse Sør-Øst, TIPS Sør-Øst, OsloMet, Akershus universitetssykehus, Universitetet i Sørøst-Norge og Universitetet i Oslo (UiO), og koordineres av Senter for medisinsk etikk ved UiO. Prosjektperioden er 1. okt. 2017 til 31. des. 2022. 15 DPS-enheter med ansvaret for behandlingen til pasienter med psykoselidelser deltar i studien. 8 enheter ble randomisert til intervensjonsgruppen, mens de resterende 7 enhetene ble randomisert til kontrollgruppen. Prosjektet har kartlagt implementeringen av de nasjonale anbefalingene for familie-involvering ved alvorlig psykisk lidelse i de deltakende enhetene, og undersøker hemmere og fremmere for å implementere disse anbefalingene på ulike nivå, inkludert moralske dilemmaer og motstridende interesser knyttet til familie-involvering - og hvordan disse kan håndteres. Prosjektet har i 2019 og 2020 gitt intervensjonsenhetene støtte for å forbedre implementeringen av de nasjonale anbefalingene, og undersøker om dette øker implementeringsgraden, betydning og effekt for pasienten og deres nærmeste pårørende, og om kostnadene står i forhold til nytten. Rundt 250 par med pasienter og deres nærmeste pårørende (totalt 500 pasienter og pårørende) har blitt rekruttert til studien, mange kvalitative intervju med de ulike aktørene er gjennomført, samt fire målinger av implementeringsgraden på deltakerenhetene. Prosjektet bygger på denne måten bro mellom kunnskap og praksis, og foreløpige resultater tyder på at at det triadiske samarbeidet mellom pasienten, pårørende og ansatte forbedres. I 2021 har også kontrollenhetene fått implementering støtte gjennom prosjektet. Denne implementeringsstudien kombinerer responsiv og deltakende aksjonsforskningsmetodikk med et klynge-randomisert design, i tillegg til politisk økonomisk analyse og empirisk etikk. Resultatene av prosjektet vil være nyttige også for andre deler av helse- og velferdstjenester som fordrer tett samarbeid mellom brukerne og de pårørende.

-

Families (broadly defined) of people experiencing severe mental illness often feel marginalized and ignored by mental health services. This impacts negatively on people receiving services, families, the quality and efficiency of mental health care, and on society in general. In Norway, national guidelines on family involvement have existed for several years and a revised version is expected this year. Despite strong evidence of the benefits, good practice examples, and a convincing moral case for empowering citizens in health care, research indicates that implementation of family involvement is still often lacking. This project aims to improve health services and the psychosocial health of people with severe mental illness and their families through implementing well-researched interventions and good practices on family involvement. This project will map the implementation of selected core elements of the national guideline for family involvement during severe mental illness, investigate barriers and facilitators to implementing well-researched interventions and good practices, explore the most important moral dilemmas and conflicting interests related to family involvement - and how can these be dealt with, improve the implementation of selected core elements in the national guidelines through a comprehensive implementation support program involving all stakeholders, and investigate whether implementation of selected core elements improves selected outcomes for patients, family, and staff. This project will bridge the gap between knowledge and practice, and will improve triadic collaboration between users/patients, families and staff by introducing an implementation strategy that is responsive and participatory, engaging all relevant stakeholders. Our approach is original as it combines responsive, participatory action research methodology with a cluster randomized design, political economic analysis and empirical ethics, and is interdisciplinary in perspective.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester