Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Can Fair Decision-Making Procedures Increase the Legitimacy of Democracies?

Alternativ tittel: Kan rettferdige beslutningsprosesser øke legitimiteten til demokratier?

Tildelt: kr 8,5 mill.

Hovedmålet med PROLEG-prosjektet har vært å bedre forstå hvordan demokratiske institusjoner og beslutningstakere skal innrette beslutningsprosedyrer for å gjøre dem mer legitime i offentlighetens øyne. Vi har studert om, og hvordan, variasjoner i politiske beslutningsprosesser kan gjøre utfallene mer akseptable for innbyggerne, og spesielt de av dem som er uenige med utfallet. Finnes det universelle oppfatninger av hva som er rettferdige beslutningsprosedyrer, eller styres disse oppfatningene først og fremst av egeninteresser? PROLEG-prosjektet har generert ny kunnskap om denne tematikken, hovedsakelig ved å gjennomføre eksperimentelle studier med innbyggere i Norge gjennom spørreundersøkelser i Norsk medborgerpanel. Vi har også gjennomført en stor innsamling av originale surveydata fra Frankrike, Island, Nederland, Sverige og Tyskland, med i alt 18 000 respondenter. Prosjektet har generert mye ny kunnskap om individers holdninger til demokratiske prosesser. Et gjennomgående funn er at selv om de fleste i prinsippet støtter demokrati som system, er man ikke alltid like villig til å godta demokratisk fattede beslutninger dersom utfallet går mot ens egne preferanser. Beslutningsprosesser oppfattes gjerne som rettferdige og legitime dersom utfallet er positivt for vedkommede, mens prosessen sees på med andre øyne i de tilfeller hvor utfallet er ufordelaktig. Politiske ledere har her en rolle å spille, for velgerne lar seg påvirke av hvordan lederne forholder seg til tapte kamper. Politiske beslutninger er også lettere å akseptere dersom de tas av politikere som gjenspeiler befolkningen ikke bare politisk, men også deskriptivt (med tanke på sosiodemografiske variabler som kjønn, alder, bosted).

Prosjektet har hatt store ringvirkninger både for prosjektleder, for prosjektmedlemmer, og for det utvidete eksperimentelle statsvitenskapelige miljøet prosjektet er en del av. Som det første yngre forsker-prosjekt gitt til dette miljøet ga det tid og ressurser til å designe egne unike eksperimenter og gjennomføre innsamling av primærdata. For prosjektleder har det ledet til muligheter til å videreutvikle forskningsagendaen og sikre nye prosjekter innenfor feltet. Andre prosjektmedlemmmer - inkludert andre yngre forskere - har fått anledning til å bygge seg opp kompetanse og nettverk som er ettertraktet innenfor sektoren. Flere av resultatene har blitt formidlet til norske myndigheter gjennom rapporter og muntlige presentasjoner. Langtidseffekter er vanskeligere å estimere, men vi mener at vi har gitt vårt bidrag inn i demokratiforskningen som viser hvordan kollektive beslutningsprosesser står seg bedre i etterkant hvis man i forkant av beslutningen sikrer demokratiske prosesser.

Although democracy is globally perceived as the only legitimate system of government, there is widespread discontent with the performance of democracy. One of the most striking developments in political culture during the last couple of decades has been the increase in "dissatisfied democrats", i.e. citizens who believe in the core values of democracy but nonetheless remain dissatisfied with the way the democratic political system works in practice. On top of this, we have observed low, and in many countries decreasing, levels of trust in fundamental democratic institutions such as political parties and governments for quite some time all over the world, not least in the wake of the financial crisis. Arguably, the most pressing challenge to contemporary governance comes from the many citizens, who have grown distrustful of politicians and institutions, and express discontent with the performance of democratic government and the democratic process in itself. While the widespread public discontent with the functioning of democracy and its institutions is widely acknowledged among scholars, there is disagreement about the causes and effects. In a nutshell, the PROLEG project will address this issue and generate new knowledge that can be used to improve governance in the future. This will be accomplished by conducting experimental and observational studies on the mechanisms of accepting decision-making procedures. The data will mainly be generated within the unique infrastructure of DIGSSCORE at the University of Bergen. This core social science facility takes advantage of changes in technology and research methodology that combine to bring computer laboratory research and survey studies closer together.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder