The Locus of Truth: Birgitta of Sweden and the Journey to Jerusalem

Birgitta Birgersdotter (1302/3-1373), bedre kjent som Hellige Birgitta av Sverige, ble i 1391 kanonisert på grunn av hva hun påstod å være visjoner hun mottok direkte fra Gud. Ut i fra disse visjonene, nedskrevet i verket "Revelaciones", kunne Birgitta hevde seg på den politiske og religiøse scenen i Europa på 1300-tallet - en tid da kvinner generelt var utestengt fra disse områdene. Under kanoniseringsprosessen, da "Revelaciones" skulle vurderes for å slå fast om Birgitta virkelig hadde gudommelig kunnskap og fortjente helgenstatus, fikk hennes pilegrimsreise til det Hellige Landet i 1372 spesiell oppmerksomhet. Flere av Birgittas forsvarere hevdet at hennes tilstedeværelse på akkurat de stedene der Kristus hadde blitt født og dødd da hun fikk sine visjoner var et bevis på at de virkelig var sanne. Hva slags forestillinger om fysiske steders betydning for Birgittas påståtte gudommelige kunnskap finner vi her? Selv om Birgittas mange pilegrimsreiser har vært gjenstand for en viss forskningsinteresse finnes det ingen studier av betydningen av hennes besøk i Jerusalem for påstandene om å inneha sann kunnskap, eller for oppfatningen av Birgittas hellighet og med det hennes autoritet som forfatter og som kvinnelig politisk agent. Kildematerialet knyttet til Birgitta tilbyr en unik mulighet for å studere hvordan pilegrimer i middelalderen opplevde helligdommene i kristendommens geografiske og religiøse sentrum, men også for å forstå hvordan de fysiske stedene fungerte som sannhetskriterier og som retoriske virkemidler i tidens teologiske debatter. I dette prosjektet har relevante tekster og bilder blitt analysert for å forstå hvordan, og ut i fra hva slags virkelighetsforståelse, opplevelsen av visse steder og bygninger kunne bekrefte at Birgitta hadde tilgang til gudommelig kunnskap. Et viktig mål for prosjektet har vært å kaste nytt lys over de legitimeringsstrategiene som ble anvendt for å bekrefte hennes åpenbarelser og dermed også Birgittas rolle som kvinnelig teolog og politiker i middelalderen». Resultatene fra forskningen har blitt presentert på internasjonale konferanser, deriblant "The Saints of Rome: Diffusion and Reception from Late Antiquity to the Early Modern Period", Accademia d'Ungheria i Roma (2017), på den årlige internasjonale tverrfaglige middelalderkongressen ved Leeds University i England (2018, 2019), på European Academy of Religion sin årlige konferanse i Bologna, Italia (2019) og på den internasjonale middelalderkongressen ved Western Michigan University, Kalamazoo, USA (2019). Prosjektets resultater har også nådd et bredere publikum gjennom foredrag og seminarer blant annet på universitetskurs ved Institutt for arkeologi og ved Centrum för medeltidsstudier, Stockholms Universitet, og ved Svenska Institutet i Rom. Prosjektet har også ført til publikasjonen av to antologier: "A Companion to Birgitta of Sweden and Her Legacy in the Later Middle Ages" (Brill, 2019) og "Sanctity and Female Authorship: Birgitta of Sweden and Catherine of Siena"(Routledge, 2019) og seks vitenskaplige artikler.

This project has demonstrated the kinds of rhetorical strategies employed by women and their supporters in order to legitimise their voices and assert agency in a time when women were prohibited by canon law from participating in public debate and to instruct men. It is revealed that sacred loci played a major role in this process. The identification and introduction of new sources into the growing field of study of premodern female authors has a general impact on our understanding of female agency in this period, but also more directly on the ongoing study of Birgitta's influence, which is the aim of the recently launched international research project funded by the Norwegian Research Council, "The Legacy of Birgitta of Sweden". An original theoretical framework for the study of the connection between knowledge, authority and sacred loci has been developed. This will have a direct impact on the newly started Doctoral School at Stockholm University, "Space and Place in the Humanities".

International scholarly interest in the remarkable Birgitta of Sweden is currently being revitalized. New attention has been given to her religious and political authority, her texts - the Revelaciones - and the impact that the trial of the canonization had on how the claims of religious women were met by the Church in the subsequent period. Birgitta was known for having visited virtually all of the major Christian shrines. Although her travels have been explored to some extent, the significance of Birgitta's visit to the Holy Land for both her claims to divine knowledge and in the process for establishing her sanctity and thus her authority as a female theological agent, still awaits a thorough scholarly analysis. The present project proposes that the journey to the Holy Land was fundamental to Birgitta's notion of true knowledge, and, furthermore, that her experience of the sacred loci served as one of the principal arguments during the process for establishing the veracity of her Revelaciones. The textual sources and the earliest depictions of Birgitta will be analysed with the aim to uncover in what way and based on what rationale the physical place, its space and the matter of the holy sites were discussed in order to establish the truthfulness of Birgitta's claim to represent God. This will entail a rhetorical analysis of the visual and textual material in order to uncover the strategies whereby the holy sites were enrolled as rhetorical assets. A theoretical framework based on the medieval division of meaning into a literal and a spiritual level will be developed and employed in order to explore the medieval rhetoric of space, and the relation between place and knowledge. The results of the project will be highly relevant to Birgittine scholars, but they will also have bearing on the on-going study of historical conceptualizations of Jerusalem, medieval models of signification and for the development of theoretical perspectives in medieval studies in general.