Tilbake til søkeresultatene

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Streaming the culture industries: Analyzing the technology, usage and economy of streaming media services

Alternativ tittel: Strømming av kulturindustriene: Analyser av teknologi, bruk og økonomi i strømmetjenester på tvers av mediene.

Tildelt: kr 9,1 mill.

Strømmetjenester endrer hvordan medieinnhold distribueres og konsumeres. For musikk er strømmemodellen dominerende. Strømming utgjør en stadig større del av TV-konsumet, og strømming av bøker har også blitt vanligere. Hvordan bruker vi strømmetjenester? Hvordan er slike tjenester designet, og hvilke konsekvenser har de for mediekonsum? Hvilke aktører vinner og taper på at markedene endres? Dette er noen av spørsmålene vi stiller. BRUK AV STRØMMETJENESTER. Til forskjell fra lineær-TVs fastlagte sendeskjemaer, kan strømmere selv bestemme hva de ønsker å se på når. Våre studier viser at seere planlegger hva de ønsker å se på, men at det er tungvint å utforske alt innholdet som er tilgjengelig. Videre beholder TV sin sosiale posisjon: vi ser fremdeles gjerne på TV-innhold sammen med andre når det er mulig, og vi snakker gjerne om hva vi ser på med venner og kjente. For musikk ser vi at bruksmønstre former den opplevde verdien av tjenestene. Der mye forskningslitteratur setter søkelys på hvordan algoritmer "ser" sine brukere, viser vårt datamateriale at det er vel så relevant å undersøke hvordan vi «ser» algoritmer. For mange er det vanskelig å fange opp hvordan de kategoriseres som lyttere, og at utvalget av musikk ikke er tilfeldig, men tilpasset egne lyttevaner. For bøker viser våre resultater at de som strømmer lydbøker og e-bøker tenderer til å være yngre, og at slike tjenester er mer populære blant kvinner. Samtidig har strømming potensial til å nå ut til de som tradisjonelt ikke er like ivrige boklesere. Strømming av lydbøker representerer en annen bokopplevelse, og legger til rette for fleksible måter å lese bøker. Samtidig beholder den trykte boka en sentral posisjon, også blant de som strømmer lydbøker. Denne delen av prosjektet bygger på (1) en landsdekkende, representativ spørreundersøkelse med 1500 respondenter (2018); (2) kvalitative intervjuer med 30 brukere av strømmetjenester; og (3) en landsdekkende, representativ spørreundersøkelse med 1000 respondenter (2020). TEKNOLOGI OG DESIGN. Strømming defineres på ulikt vis, men få har typologisert begrepet på tvers av medieindustrier. Vi forstår strømming som et mangefasettert fenomen når det gjelder (1) profesjonelt versus brukerskapt innhold; (2) legal versus illegal strømming; (3) on-demand versus live strømming; (4) strømmeplattformer for spesialiserte versus mangfoldige tjenester; og (5) strømming innrettet mot nisje versus massepublikum. Vi har også analysert nettverkene som strømmetjenester er bygget opp av, og foreslått en modell som visualiserer relasjonene mellom nettverkenes ulike komponenter. Mange mistenker at teknologien spiller en stor rolle i hva vi faktisk ser og hører, fordi menysystemer og automatiske anbefalinger gjør noe enkelt å finne, mens andre tilbud blir skjult. "Relativ tilgjengelighet" er et begrep som fanger opp ulike nivåer av tilgjengeliggjøring i strømmetjenester. I denne sammenhengen, og for musikkstrømming spesielt, har vi utforsket det vi kan kalle "strømme-paradokset": hvorfor reflekteres ikke nødvendigvis tilgang til enormt store musikkbiblioteker i at brukere lytter til et mangfold av musikk? Her diskuterer vi hvordan musikkstrømmetjenester fungerer som portvakter for musikken som fremmes (og tilsvarende "gjemmes") overfor musikklyttere. Denne delen av prosjektet bygger primært på analyser av hvordan tjenestene, og nettverkene tjenestene er en del av, fungerer. STRATEGIER OG FORRETNINGSMODELLER FOR BRANSJEAKTØRER. Strømmetjenester er store nettverk der tjenestene samarbeider med og er avhengige av innholdsprodusenter, såkalte "content delivery networks" som flytter filer fra kontinent til kontinent utenom det åpne internettet. Mellom aktørene utveksles penger, men også rettigheter og data om bruk og brukere. Nasjonale bransjeaktører innen TV og film opplever sterkere konkurranse fra globale aktører; det er utfordrende å fange seernes oppmerksomhet; og samtidig er lokalt/nasjonalt innhold et viktig fortrinn. Aktører innen musikk vektlegger muligheter og utfordringer knyttet til det globale markedet. Samtidig er en tjeneste som Spotify i ferd med å bli en mer mangfoldig tjeneste (f.eks. med podcasts), og bransjen vektlegger utfordringer med å holde på lytteres oppmerksomhet. Aktører i musikkindustrien bruker til en viss grad lytterdata fra strømmetjenester når de tar beslutninger for eksempel når det gjelder markedsføring, målgrupper, muligheter til å nå nye markeder, og den videre utviklingen til musikkartister. Vi har videre studert hvordan musikkbransjens oppfatninger om algoritmisk kuratering av musikk samsvarer med kulturpolitiske idealer om mangfold. Aktører innen bokbransjen oppfatter at de fremdeles befinner seg i en tidlig fase, men strømming av lydbøker vokser, og bransjeaktører vektlegger viktigheten av å posisjonere seg i markedet. Denne delen av prosjektet bygger blant annet på kvalitative intervjuer med 39 sentrale beslutningstakere og toppledere i berørte bransjer.

Det finnes få sammenliknbare prosjekter som studerer strømme-modellen på tvers av medie-industrier. Timingen for prosjektet har også vært svært god. Vi har undersøkt utviklingen i en tidsperiode preget av endringer både når det gjelder teknologi, tjenesteutvikling, bransjestrategier og publikumsatferd. Resultatene forventes å ha betydning for fremtidig medie- og kommunikasjonsforskning, men også for felt som HCI og tjenesteinnovasjon.

Streaming, understood here as on-demand access to vast digital catalogues of works, combines technologies and business models in a manner that has the potential to profoundly change cultural practice. Since the introductions of YouTube (2005), Netflix (streaming since 2007) and Spotify (2008), streaming has become central to a number of media and culture industries. New streaming practices challenge the culture industries and usher in a new way of relating to end-products as ubiquitous and intangible services rather than scarce, material objects, but still remain under-explored in academic research. Drawing on recent research currents within media and communications studies influenced by Actor-Network Theory and Social construction of technology, the STREAM project will be looking at 1) the design, technology and repertoire, 2) the usage and practice, and 3) the business models and value networks of streaming media services. This research design enables a cross-disciplinary advancement of theories and methods to capture the complex actor-networks of streaming. Four sections of the culture industries will be examined. Music, television, film and book publishing are all currently seeing developments towards streaming as a dominant or emergent distribution and business model, both in Norway and internationally. While some studies have analyzed streaming in isolated sectors, none have so far examined streaming across the culture industries, taking heed of variances with the streaming media services in question. By producing empirical studies and theoretical concepts of new media technological practices, STREAM aims at genuinely new contributions to the media and communications studies of culture and technology. To capture the impact of streaming on cultural production and practice, STREAM combines two large survey studies with qualitative interviews with both users and media managers across the cultural sectors, and innovative software studies and digital methods.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

FRIHUMSAM-Fri prosj.st. hum og sam

Finansieringskilder