Elevating water rights to human rights: Has it strengthened marginalized peoples´ claim for water?

Gjorde det en forskjell for marginaliserte menneskers evne til å realisere sin rett til vann at FN i 2010 etablerte en frittstående menneskerett til rent, rimelig og tilgjengelig drikkevann og sanitærforhold (HRtWS)? Tilgang til rent drikkevann er viktig for alle aspekter av livet. Likevel er tilgang til rent rimelig vann fortsatt et stort problem i mange land, spesielt for marginaliserte mennesker i det globale sør. Mer enn 750 millioner mennesker mangler tilgang til rent vann, mens 2,5 milliarder mangler tilstrekkelig sanitet, noe som resulterer i millioner av unngåelige dødsfall. Prosjektet har undersøkt virkningen av HRtWS på statenes vilje til å forbedre tilgangen til rent vann i fem land: Brasil, Costa Rica, India, Peru og Sør -Afrika. Det har også undersøkt strategier for sosial mobilisering og rettsmobilisering for vann, og evaluert hvordan menneskerettighetsspråk og rammer ble utnyttet, og med hvilken virkning. Dette har forbedret kunnskapen om hvordan HRtWS kan aktiveres (eller ikke) avhengig av forhold som regimetype, nasjonale politiske dynamikker og rettslige mulighetsrom. Vi har også utviklet et rammeverk for å forstå hvordan nyopprettede menneskerettigheter brukes i forskjellige politiske og juridiske kontekster. Gjennom bruk av tverrfaglige og metode-diverse tilnærminger, og fokuset på forholdet mellom lov, politikk og utviklingsnivå har prosjektet bidratt både teoretisk og empirisk til studiet av vannrettigheter, og til menneskerettighetsfeltet mer generelt. Våre funn tyder på at etableringen av globale menneskerettigheter involverer et bredt spekter av aktører og foregår i forskjellige rom. I stedet for å være sammenhengende og universelt effektive (eller ineffektive) strukturer, er globale rettigheter resultat av en desentralisert prosess hvor aktivister tar i bruk og implementerr rettighetssprål i forskjellige politiske konflikter for å uttrykke sine behov og krav. Menneskerettighets-språket som brukes til retoriske og politiske formål kobles sammen med formelle juridiske rettigheter, og påvirker og informerer hverandre gjensidig. Dette resulterer i en mangfoldig normsskapings-prosess hvor rettighetene får forskjellige betydninger og effekter på forskjellige steder og for forskjellige aktører. Prosjektet demonstrerer hvordan sosiale aktører ofte utrykker en versjon av HRtWS som står i motstrid til juristenes definisjon. Ekspansive og nye tolkninger er spesielt sannsynlig når eksisterende juridiske rammer ikke oppfyller behovene til de som fremsetter rettighetskrav - aktivistene gir rettigheten en utforming som passer til deres krav, i stedet for å endre kravet for å tilpasse det rettigheten. For eksempel i USA, hvor HRTWS ikke er anerkjent, og derfor ikke kan brukes i rettssaker, brukes menneskerettigheten til vann ofte retorisk for å styrke marginaliserte gruppers krav om tilgang til rent vann. Menneskerettighetenes bindende kraft er også politisk konstruert. Rettigheter er bindende når de relevante beslutningstakerne - folkevalgte, byråkrater, økonomiske aktører - ikke kan ignorere kravene som er fremsatt. Forskningen vår viser at etterlevelse ofte er resultatet av politisk og sosialt press, men også kan oppstå spontant utfra beslutningstakeres egne bakgrunns-normer. Våre analyser viser at organisasjoner og enkeltpersoner som jobber for å fremme vannrettigheter ikke nødvendigvis bruker HRtWS som bakgrunn for sine rettskrav. Selv om de er klar over at rettigheten finnes, foretrekker de gjerne andre strategier. Menneskets rett til vann til vann brukes ofte i protester på tvers av casestudiene våre, men disse samme organisasjonene har en tendens til å bruke forskjellige argumenter når rettstakning i retten, inkludert informert samtykke, miljø-rettigheter, boligrettigheter eller helserettigheter. Vi bruker globale kvantitative databaser for å analysere effekten av at land grunnlovsfester retten til vann, men finner at konstitusjonell inkludering ikke er tilstrekkelig til å fremme tilgang til rent drikkevann. Dette støttes av en case-studie av Sør -Afrika, som grunnlovfestet retten til vann før FNs anerkjennelse. Vi finner at HRtWS har liten innvirkning på mobilisering av vannrettigheter, politikk, normer eller i kjennelser og offisielle dokumenter. Ikke engang eksistensen av en eksplisitt og veletablert rett til vann på nasjonalt nivå fører til mer bruk av vannrettighetsdiskurs for å mobilisere rundt vann. Dette gjelder i enda mindre grad for sanitet som en menneskerettighet. Funnene antyder at HRTWSs definisjon (som baserer seg på daglig menneskelig behov for drikkevann) kan være for smal til å påvirke kamper om vannressurser der det er en mer omfattende forståelse av tilgang til vann i spill. Forskjellige kulturer forholder seg til ulikt til vann, og HRtWS er for eksempel dårlig tilpasset en del krav fra urfolk.

Outcomes of the project include include: - capacity building for team members who have gained extensive experience from interdisciplinary collaboration (accross political science and law) and from working in highly international al teams. - the project has also contributed to capacity-building for stakeholders, including judges, water rights activists, and policymakers, who were invited to seminars, project workshops, and the Bergen Exchanges, helping to inform policy discussions on water rights, as well as the role of human rights frameworks more generally in improving the lives of marginalized people. - the project has also focused on providing easily accessible information for the public through webinars, op-eds in national newspapers, TV interviews as well as accessible blog postings - our quantitative and qualitative research publications and outreach on the human right to water contribute to the ongoing debates in socio-legal studies The actual and potential societal impact is multidimensional: project experts have made extensive contributions to our understanding of legal, constitutional, and policy-reform across the globe, especially in Costa Rica where findings of the project’s 2022 edited book was discussed on national television, radio, and in national newspapers. I

Water is essential for all aspect of human life. It is vital for public health, an essential component of national and local economies and a main a source of employment, Yet, water scarcity remains a huge and increasing problem in many countries. Demands for water from big industries (often central to government's development strategies) compete with the water needs of a growing population - and with climate change exacerbating the problem. Globally, 750 million people do not have access to clean water and 2.5 billion lack adequate sanitation causing millions of deaths every year. The United Nations General Assembly in 2010 issued a landmark resolution declaring water as an independent human right under international law, thereby completing the process (starting in 2002) of creating an internationally binding mechanism to pursue the right to water. This is seen as an important tool for improving access to water for the poor and marginalized. The project aims to provide evidence of the effects of elevating water to an independent human right. More precisely, it aims to determine whether states have become more accountable to their populations in providing access to clean water. Building on prior and ongoing research, this interdisciplinary project will conduct five carefully selected case studies from three regions (Brazil, Costa Rica, India, Peru and South Africa) to i) illustrate variations in strategies employed in legal struggles for water access ii) assess the impact of water dispute victories based on the human right to water ; iii) construct an open-access database of water rights-related cases handled by domestic constitutional or superior courts, and international courts and tribunals since 2000; and iv) organize events, meetings with judges, activists, academicians and policy makers. Together, this knowledge will contribute to the current debates on the field of socio-legal studies, as well as to on-going policy debates.