Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

BiodivERsA: Understanding cross-habitat linkages between blue and green infrastructure (CROSSLINK) - Norway

Alternativ tittel: Grøn-blå infrastruktur og artsmangfold i elver (CROSSLINK)

Tildelt: kr 3,6 mill.

CROSSLINK undersøker hvordan land og vann samspiller i elvesystemer. Kantsonene på land kalles «grønn infrastruktur», selve elvene kalles «blå infrastruktur» og samlet danner disse såkalte GBI-er («grønn-blå infrastruktur»). GBI-er er grunnenheten i CROSSLINK, ettersom målrettet forvaltning av disse kan ha klare positive effekter på total biodiversitet i landskapet. Vi har analysert eksisterende data og lovgivning på GBI-er samt utføre grundige nye feltstudier i fire studieområder i Norge, Sverige, Belgia og Romania. Studieområdene dekker ulike arealbruk fra skogbruk til jordbruk og urbane områder. Sistnevnte har vært fokus i det norske eksempelet, med Oslo som studieområde. Overordet fant vi i CROSSLINK prosjektet mange positive konsekvenser av tilstedeværelsen av kantsoner. For eksempel kan kantsoner med vegetasjon i form av trær øke den biologiske mangfold både i vann og på land. Økologisk tilstand i elva, målt i forhold til vannforskriften, kan likeledes forbedres når kantsoner er til stede. Kantsoner kan dessuten øke leveransen av regulerende økosystemtjenester ved å redusere temperaturen, især i forbindelse med ekstrem varme, samt redusere problemvekst av vannplanter. Vi fant også at kantsoner var koplet til lavere konsentrasjoner av næringssalter i vannet og nedsatt avleiring av sediment på elvebunnen. For de forsynende økosystemtjenester var kantsoner positive i forhold til karbon kretsløp og fangst samt ved å øke transporten av Omega-3 fra vannmiljøet og ut i det terrestriske miljø. Det var klart fra våre resultater av de positive effekter av kantsoner reduseres, og i noen tilfelle helt opphører, når elvene er kraftig forurenset. I Oslo, som var det norske studieområde, var der tydelig at de mest forurensede elver ikke ble bedre selv med en velutviklet kantsone. Her så vi også på fisk, som de eneste av prosjekt partnerne, og fant en positiv effekt av kantsoner på tettheten av ørret inntil et vist nivå i forurensning hvoretter fiskene helt forsvant fra elven. Resultatene vil samles og brukes til å lage optimaliseringsmodeller. Disse kan forutsi hvilke forvaltningsstrategier for GBI-er som er best med tanke på å minimalisere kostnadene i forbindelse med forvaltning og arealbruk, samtidig som de maksimerer de positive fordelene fra de enkelte elvestrekningene og helt opp på landskapsnivå.

CROSSLINK prosjektet viste at kantsoner har et stort potensial som naturbasert løsning (NBS) i forhold til biologisk mangfold og økosystem funksjon. Vi har jobbet med kantsoner som dekker ulike arealbruk fra skogbruk til jordbruk og urbane områder. For alle typer arealbruk hadde kantsoner en positiv effekt på tilstanden både i vann og på land. Både temperatur regulering og økt karbonoppmagasinering viser kantsoners potensiale i forhold til klimatiltak som, sammen med positive effekter på biologisk mangfold og økosystem funksjon, gjør at kantsoner kan bli en av de fremtidig løsninger på samfunnsutfordringene i relasjon til vann. Våre resultater viste også tydelig at etablering av kantsoner ikke nødvendigvis er nok. Effekten av kantsoner var best langs elver, der kun var lett til moderat forurenset. Våre resultater peger derfor også på at en helhetlig forvaltning av elver og deres kantsoner er nødvendig hvis ønsket er vesentlig forbedring av vannmiljøet.

CROSSLINK will analyse existing data and policies on stream-riparian GBI and conduct extensive novel and spatially explicit field studies in four case-study basins differing in land-use in Norway (forested and urban stream reaches in the Oslo Fjord basin), Sweden, Belgium and Romania. Stakeholders assist in identifying pressures and priorities, areas of conflict, and possible actions in management for each case-study system. Based on compilation of existing data and novel empirical field studies, a GBI asset portfolio will be constructed, comprising biodiversity, multiple supporting ecosystem processes (e.g. algal productivity, litter decomposition, soil bioturbation) and ecosystem services (e.g. nutrient retentivity, fish, water quality, C sequestration), and flood protection and resilience properties (functional redundancy, cross-scale connectivity). Three approaches to quantifying network connectivity are employed: (1) the probability of connectivity (PC) metric, which is based on drainage basin structure and topology and discontinuities (e.g. dams) (2) direct quantification of lateral connectivity based on polyunsaturated fatty acid and isotope markers and organism dispersal, and (3) identification of the spatial scales constraining activities and movements of species, based on discontinuity analysis of species and functional trait data for key organism groups (terrestrial and aquatic invertebrates, algae, aquatic microbes, fish). The explanatory power of these approaches is compared and contrasted, leading to identification and refinement of optimal connectivity measures at both local and whole network scales. Relationships between the portfolio elements and spatial connectivity and multiple human uses and impacts are analysed, and incorporated into optimisation models which focus on identifying spatial configurations and strategies for GBI that minimize trade-offs in management while maximizing multifunctionality from local to landscape scales.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling