BiodivERsA: Between Scylla and Charybdis ? managing connectivity for freshwater fish

Ferskvann utgjer ein relativt liten del av jordens økosystemer, men inneheld ein relativt sett stor andel av den samlede biodiversiteten. Elver og innsjøer er dømer på økologiske nettverk. Ferskvassorganismar er heilt avhengige av vatn for å forflytte seg. Barrierer, også menneskeskapte, slik som dammar og kulvertar blir da ofte fundamentale hinder som isolerer delar av økosystemet. Dette vil ha dramatiske effekter på fiskesamfunn og økosystemtjenester frå ferskvatn. Økologiske restaureringsprosjekt med formål og bryte ned barrierer, gjennom og for eksempel river dammar og forbetre kulverter, kan gjenopprette det økologiske nettverket i vassdraget. Ei side-effekt av dette er at man opnar opp for spreiing av framande arter. Denne motsetninga er ikkje godt undersøkt og heller ikkje implementert i retningslinjer for vatnforvaltninga i dei fleste Europeiske land. Forvaltninga manglar også kvantitative verktøy for å kunne utforske konsekvensane av slike restaureringsprosjekt. Det overordna målet for dette prosjektet er derfor å fremme ny kunnskap om konsekvensar av endringar i samanhengen i vassdragsnetteverk har på økosystem. Basert på dette vil prosjektet vidare utvikle kunnskapsbaserte støttesystem for forvaltning. Prosjektet er ein del av et Europeisk nettverk gjennom BiodivERsA programmet. Prosjektet har sett på konsekvensar av spreiing av framande artar og artsinteraksjonar «case-studier», og utvikla generelle modellar for å estimere vandringshinder frå digitale terrengmodellar og data på utbreiing av ferskvassfisk. Desse har blitt kontrastert med data på kjent spreiing av enkeltartar. Det er eit relativt godt samanfald mellom metodane, noko som tydar på at det er mogleg og gjera generelle predikasjonar. Det vil i neste bli fokusert på og bygge generelle modellar som inkluderer både artsintaraksjonar og amanhengen i vassdragsnetteverk.

Prosjektet har resultert i konkrete oppfølginger hvor videreutviklede data, modeller og verktøy er implementert i annen forskningsaktivitet. Dette gjelder både grunnleggende forskning og anvendt forskning. Sistnevnte gjelder FoU aktivitet knyttet til handlingsplan for fremmede arter og vassdragsforvaltning.

Stream-lake networks are an example of blue infrastructure that are fragmented by grey infrastructure in the form of dams, weirs, culverts, etc. Many man-made obstructions form absolute barriers, with dramatic effects on fish communities and ecosystem services. Restoring connectivity by removing dams and weirs are important means for improving the functioning of stream-lake networks, but may cause the spread of invasive species. This trade-off is not implemented in the national guide lines for the WFD in most EU countries, and managers lack quantitative tools for exploring the consequences of removing or adding barriers.