Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Digital dermatitis in Norwegian dairy cattle - a contagious foot disease threatening the animal welfare

Alternativ tittel: Digital dermatitt hos norske melkekyr - en smittsom klauvsjukdom som truer dyrevelferden

Tildelt: kr 3,0 mill.

Digital dermatitt (DD) er en smittsom klauvsjukdom hos storfe karakterisert ved infeksjon av huden i kronrand, balle og klauvspalte med sår og kroniske forandringer. Sjukdommen gir ofte halthet med negative konsekvenser for dyrevelferden og produksjonen av melk og kjøtt. Målet for prosjektet er å skaffe kunnskap om forekomsten, spredningen, årsakene og immunresponsen ved DD i den norske melkekupopulasjonen. Digital dermatitt forårsakes av et samspill mellom bakterier, verten og miljøet. Klauvrelatert Treponema spp. er de viktigste bakteriene. Nye data fra Kukontrollen viser at ca 1300 norske storfebesetninger har hatt minst ett dyr med DD fra 2014 til nov 2021. Sjukdommen er seks ganger mer utbredt i løsdriftfjøs enn i båsfjøs. PhD student Lina Ahlèns feltstudier og data fra Kukontrollen viser at sjukdommen er vanskelig å kontrollere. Tankmelk fra 154 melkekubesetninger, 96 fra et fylke med forventet mye DD (Rogaland) og 58 fra et med lite DD (Sogn & Fjordane), er analysert med to ELISA-tester, Medicagos test og GD Animal Healths in-house test, for måling av antistoffer mot DD-assosiert Treponema. Sensitiviteten og spesifisiteten for de to testene er sammenlignet med klauvskjærernes registreringer av DD på besetningsnivå i Kukontrollen. Studien «Evaluation of test characteristics of 2 ELISA tests applied to bulk tank milk and claw-trimming records for herd level diagnosis of bovine digital dermatitis using latent class analysis» ved Holmøy, Ahlèn et al. er publisert i J. Dairy Sci. Den viser at begge ELISA-testene kan påvise antistoffer mot DD assosierte treponemer i tankmelk, men at ingen av dem ga tilfredsstillende sensitivitet uten å redusere spesifisiteten betydelig. Studien viste at inspeksjon ved klauvskjæring i klauvboks er nødvendig for overvåkning av DD i Norge, men at ELISA-testene kan bli et nyttig supplement. Lina utførte en spørreundersøkelse blant alle norske melkekubesetninger med DD og i et tilfeldig utvalg av besetninger uten DD registreringer i 2019. Resultatene fra undersøkelsen viste sammen med analyse av data fra Kukontrollen forskjeller mellom besetninger med og uten DD. Artikkelen «A case-control study regarding factors associated with digital dermatitis in Norwegian dairy herds» er sendt til Acta Vet Scand for publikasjon. Den viser at løsdriftoppstalling, stigende besetningsstørrelse, innkjøp av dyr, økt klauvskjæringsfrekvens, bruk av sertifiserte profesjonelle klauvskjærere og vask av klauvene i klauvboks før beskjæring var assosiert med økte odds for å bli registrert med DD i Kukontrollen. Noen av disse er risikofaktorer, mens andre øker sjansen for at sjukdommen blir oppdaget og registrert. Årlig vask av fjøset var assosiert med reduserte odds for å bli registrert med DD. Lina utførte feltstudier i 21 besetninger med DD inkludert kliniske registreringer av totalt 937 kyr og prøvetakinger av melk, blod og biopsier fra syk og nærliggende frisk hud fra 108 enkeltdyr med DD. Serum og melk er undersøkt med Medicagos ELISA test for å studere immunresponsen mot T. phagedenis og vil bli sammenlignet med kliniske registeringer og histologiske studier inkludert fluorescens in situ hybridisering (FISH) av biopsier fra DD sår på de samme kyrne. Analysene av biopsiene viste forandringer typiske for DD. Fylotypene T. phagedenis (PT6), T. pedis (PT11) og PT3 er påvist. Resultatene viser at mangfoldet av Treponema spp. blant norske melkekyr fortsatt er begrenset. Artikkelen «Digital dermatitis in 108 Norwegian dairy cows - clinics, histopathology, and humoral immune response» er planlagt. Lina tok svaberprøver fra ni lokalisasjoner fra klauvbokser og utstyr etter klauvskjæring i 22 besetninger for å evaluere risikoen for passiv overføring av Treponema spp. mellom besetninger med klauvboks og klauvskjæringsutstyr og for å undersøke effekten av vaske- og desinfeksjonsrutiner. Svaberprøvene er undersøkt ved kvantitativ PCR analyse av DNA for å bestemme mengden av Treponema bakterier generelt og i tillegg ved en metode som identifiserer T. phagedenis, T. pedis og T. medium. De foreløpige analysene viser at utstyr og klauvboks i stor grad forurenses med T. phagedenis som også ble påvist i biopsier fra kyr i de samme besetningene. Studien viser at vask og desinfeksjon vanligvis har god effekt, men høye maksimalverdier indikerer at risikoen for passiv overføring kan være betydelig. Artikkelen «Treponema spp. on trimming chutes and equipment - effects of washing and disinfection» vil bli publisert i nær framtid. Den lokale immunresponsen i Linas biopsier fra DD sårene og i nærliggende frisk hud er analysert med high-throughput qPCR genekspresjons chip (Fluidigm). Studien omfatter 96 ulike gener og det er påvist tydelig forskjell mellom sykt og friskt vev. Økt kunnskap om genekspresjonen i DD lesjonene bidrar til å forstå kuas lokale respons på infeksjonen og kan bli nyttig for å utvikle mer effektiv behandling. Studien vil bli publisert, men ikke som en del av Lina Ahlèns avhandling.

-

Digital dermatitis is a contagious foot disease characterized by infection of the digital skin with erosions, painful ulcerations and /or chronic hyperkeratosis/ proliferation. The disease causes lameness with consequences for animal welfare and production of milk and beef. Losses are due to reduced milk production, reduced feed efficiency, reduced fertility, early culling, treatment and not being able to sell animals. Digital dermatitis is multifactorial with interactions between the infectious agent, the host and the environment. Foot- associated Treponema spp. is the most important infectious agent, but other bacteria also seem to be involved in the pathogenesis and a synergy between Treponema spp. and D. nodosus has been suggested. Digital dermatitis has until recently been seen quite sporadic in Norwegian dairy herds, but according to the recordings from professional claw trimmers in June 2016, 138 dairy herds have one or more cows diagnosed with DD. These recordings show that DD has increased rapidly during the last years. The disease is six times more prevalent in free-stall herds compared to tie-stall herds, and considering the Norwegian legislation, which demands only free-stall housing for cattle from 2034, a rapid increase in DD is expected. The planned clinical, serological, bacteriological, histopathological and molecular studies will generate knowledge about the incidence, etiology and pathogenesis of DD and the immune response against Treponema phagedenis under Norwegian conditions. The knowledge gained will support the Cattle Health Services in preventing DD, provide a basis for identifying herds that are free from the disease and for establishing regulations on trade and movement of cattle. We will be able to give recommendations that will reduce the incidence and spread of DD, to farmers whose cattle are affected. One PhD-student will cooperate with researchers in Norway and other Nordic countries.

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri