Local transformation towards a low emission society

Norge skal bli klimanøytralt innen 2030, noe som krever radikale og fundamentale endringer i hvordan vi lever og bruker ressurser. Kommunene er i økende grad sett på som en bidragsyter til omstillingen til lavutslippssamfunnet og i dette prosjektet har vi sett på hva slags hindringer og forutsetninger som ligger til grunn for suksess. Omstilling krever at FNs Bærekraftsmål blir institusjonalisert, og at det bygges nettverk innen kommunens ansvarsområder, og mellom kommunen og andre aktører. Kommunenes rolle er tredelt: forberede omstilling, adressere omstilling innen lovpålagte områder (skole, helse og eldreomsorg) i tillegg til andre ikke-lovpålagte oppgaver, og å være en katalysator og tilrettelegger for sine egne innbyggere. Det er forskjell på kommuner, og våre funn viser at vi kan skille mellom de som er i. foregangskommuner med dypt engasjement i klimaarbeidet; ii. de som er mer fokusert på kortsiktige tiltak og politikk tett på egne områder; og iii. de som nesten ikke har adressert klimakutt i sin politikkutforming. Den siste gruppen mangler støtte fra både politikere og innbyggerne. Vi vet fra før at klimapolitikk konkurrerer med lovpålagte oppgaver, og mange kommuner mangler ressurser til å drive dette arbeidet fram. Politikk for omstilling til lavutslippssamfunnet blir også sett på som en barriere til økonomisk vekst. Og sist, men ikke minst kommunene er helt avhengig av en klar og tydelig nasjonal politikk som gir et rammeverk for hvordan omstilling skal gjennomføres. Kommunenes arbeid med omstilling må ses på som en kontinuerlig prosess over tid. Selv om forskning påpeker at radikale og fundamentale endringer må til for omstilling så er det ikke det kommunene gjør – de går i dybden, med små skritt mot omstilling. Det er stor forskjell på de 13 kommunene vi studerte når det gjelder dybden og bredden på tiltak og planer. Men det som overrasket oss er at de er nesten identiske når det gjelder tidsaspektet. Det er kortsiktighet som gjelder, og ingen viste til langsiktige planer for omstilling gjennom utslippskutt. TRANSFORM har utviklet et brettspill (basert på HOPE-prosjektet) for å finne ut hvor barrierer og muligheter ligger i kommunene. Fordi kommunene også har en rolle i å legge til rette for innbyggerne i kommunene så var vi interessert i finne ut hvordan husholdningenes forbruk spiller inn på utslipp, og om kommunene er forberedt på å håndtere det indirekte forbruket. Brettspillet ble testet av referansegruppa i prosjektet og har blitt spilt i fem av kommunene. Det har bidratt til å definere muligheter og barrierer for omstilling til lavutslippssamfunnet. Fokuset er på hva kommunene kan bidra med i å utvide dagens fokus på de direkte lokale utslippene til også å rette tiltak inn mot de indirekte utslippene utløst av innbyggernes private forbruk. Brettspillet skal være tilgjengelig for almen bruk ved avslutning av prosjektet. Barrierer til omstilling kan håndteres gjennom å finne bærekraftige alternativer, gi støtte til nettverk som jobber med dette, og gjennom å styrke positive følelser assosiert med at vi tar vare på naturen ved å forbruke mindre. Andre barrierer er vanskeligere å håndtere og det er ikke enkelt å kutte utslipp gjennom «nudging». Men funnene viser at husholdningene er mer åpne for «pisken» enn «gulroten» i klimapolitikken for å kutte forbruket hvis det også er tiltak som sikrer rettferdig fordeling av byrdene. En artikkel under arbeid diskuterer hvordan inkludering av et forbruksperspektiv som også omfatter de indirekte utslippene utløst av lokalt forbruk kan gjøres i det kommunale klimaarbeidet, og hvilket potensial for omstilling dette har. Prosjektet har gjennomført casestudier i 13 norske kommuner, utvalgt i dialog med KS og Miljødirektoratet for å finne de mest relevante. Mange av disse kommunene har tidligere vært gjennom omstillingsprosesser på andre områder enn klima. For dem er omstilling en kontinuerlig prosess, både i kommuneadministrasjon og i lokalsamfunnet. De ser et helt klart behov for klimaomstillingsarbeid, men for mange lokalsamfunnet må dette harmoniseres med behovet for arbeidsplasser og økonomisk sikkerhet. Arbeidet med utvikling av grønne næringer er derfor sentralt. Den lokale konteksten legger klare føringer både når det gjelder omstillingsbehov. Normer og rammebetingelser varierer og dermed også mulighetene for omstilling og hvordan denne bør gjennomføres for å gi legitimitet. Vi har sammenliknet omstillingsprosesser i to svenske og to norske kommuner, og har gjennomført intervjuer med folk i samme stilling i hver kommune for å sikre sammenlikningsgrunnlag. En artikkel om urban klimaomstilling i Norge og Sverige vil vise hvordan klimaomstilling har utviklet seg over tid i to kommuner som er dedikerte ledere av klimaarbeidet og to som er mindre dedikerte og følger andres arbeid. COVID-19 pandemien hadde en stor påvirkning på prosjektet generelt, på muligheter for videre feltarbeid og på hvor mange kommuner som fikk delta i spillet.

Outcomes and impacts are related to the insights into the significant role local government has in ensuring transformation to a low-emission society. Local governments have dual roles in such transformation. They have to transform the municipal organization and they also serve as a catalyst for local efforts, including households. Successful local transformation depends on the ability to connect transformation processes to other municipal tasks, broad and in-depth engagement, an environmental identity, and political and community support. Understanding the local context is important for the effectiveness of municipal climate mitigation policy. Municipal plans and actions for transformative change differ greatly with respect to depth and scope but are consistently favoring short-term actions. Long-term policies for future emission cuts or transformative change lack commitment. The success of municipalities’ efforts to transform also depends on clear and decisive national and global policies that provide a framework for transformative change at the local level. In theoretical terms, radical and fundamental transformative changes are desired, while small, incremental, and in-depth wins for transformative action are the reality. This has significant impacts on how national policies should approach local governments in their transformation processes. Conversely, municipal insights that small and in-depth actions also contribute to transformation are significant. Local governments can overcome barriers among individuals and households by ensuring the availability of sustainable alternatives and positive emotions in protecting the environment. Nudging voluntary mitigation is inadequate, while changes in consumption (and thereby emissions) are accepted if policies are in place to ensure fair and just distribution of burdens. Household consumption is one aspect of local governance and the climate game co-designed in TRANSFORM is a useful tool for triggering deep reflections on how the local authorities can extend their climate policy landscape to also include indirect GHG emissions from private household consumption. Another piece of the puzzle has been addressed.

The ambitions of the Norwegian climate policy increased significantly when the Parliament, as a response to the Paris Agreement, voted in June 2016 that Norway is to become a carbon neutral society by 2030. Reaching the Norwegian target implies radical changes to the ways in which our society is organised and functions. Transformation, in the sense of radical, fundamental, and paradigmatic change, is necessary, rather than adjustments within or tweaking of the current system. Local authorities have a significant role to play in such a transformation, as recognised in the Paris Agreement, due to their roles as public service providers, community developers and social entrepreneurs. Led by the municipal council, and equipped with a planning system based on the sustainable development principles, municipalities are in a unique position to merge scientific and local knowledge in the quest for a low-emission society. Own research shows that factors such as degree of institutionalisation of climate policy, committed municipal administrators or politicians, and the extent to which national policies call for local implementation are important factors for explaining the level of commitment by local authorities in climate policies. Although these factors are likely to be important for a transformation to a low-emission society, we have little knowledge of barriers to and potentials for transformation at the municipal level. This project addresses this issue by investigating how the local level of governments can contribute to transformation to a low-emission society. Case studies and experiments (simulation gaming) will address how municipalities relate to transformation and will uncover potential transformation pathways. The project fills important knowledge gaps by contributing to the theoretical understanding of transformation processes at the local level, and by contributing to a knowledge base of transferrable learning examples of local transformation processes.