Turkey welfare indicators for improved animal welfare, health and sustainable food production

KalkuLator er et samarbeidsprosjekt mellom NMBU Veterinærhøgskolen og norsk kalkunnæring. Hovedmålet var å bidra med kunnskap om dyrevelferden hos norske kalkuner, og danne et faglig grunnlag for videreutviklingen av næringas Dyrevelferdsprogram for kalkuner (DVP kalkun). Prosjektet omfattet tre arbeidspakker vedrørende 1) velferdssituasjonen hos norske kalkuner (basert på besetningsobservasjoner, slaktedata og en kombinasjon av disse), 2) identifisering av hva produsentene oppfatter som viktige faktorer knyttet til godt røkt og stell (basert på intervjuer med produsenter), og 3) formidling av resultater (gjennom vitenskapelige publikasjoner, konferansebidrag, populærvitenskapelige artikler i produsenttidsskrifter, foredrag på produsentmøter og undervisning av veterinærstudenter). 1) Velferdssituasjonen hos norske kalkuner For å belyse dyrevelferdssituasjonen i norske kalkunbesetninger ble det gjennomført velferdsregistreringer ved hjelp av «transect walk»-metoden i 20 besetninger, hos både høner og haner, ved 11 ukers alder. Dette utgjør ca. 50% av alle kalkunflokker i Norge. De vanligste velferdsutfordringene var dyr med fjørløse områder, sår på vingene, møkkete dyr og sår på hodet. Hanene var gjennomsnittlig var mer møkkete, oftere hadde sår på gompen og var mer halte sammenlignet med hønene på samme alder. Generelt var forekomsten av velferdsutfordringene betydelig lavere enn f.eks. i en amerikansk studie basert på samme metode, på tross av at kalkunene der nebbtrimmes. Det ble funnet stor variasjon mellom flokkene, noe som tyder på forbedringsområder hos enkeltprodusenter med tanke på røkt og stell. I tillegg ble det funnet positive korrelasjoner mellom velferdsutfordringene hos haner og høner på samme gård, noe som kan tyde på underliggende utfordringer i managementet i enkelte flokker. Slaktedata og besetningsobservasjoner viste generelt godt samsvar for flere av indikatorene, både ved målinger hos høner umiddelbart før slakt, og for haner viste det seg at velferdsproblemer oppdaget i flokken ved 11-ukers alder også ble gjenspeilet av slaktedata flere uker senere. Resultatene tyder på at slaktedata har potensial som velferdsindikatorer. 2) Godt røkt og stell For å identifisere hva produsentene oppfatter som viktige faktorer knyttet til godt røkt og stell ble det utført en kvalitativ studie, basert på intervjuer av ni kalkunprodusenter. Viktige temaer i intervjuene var å få mer innsikt i produsentenes tanker og oppfatninger om dyrevelferd, hva de oppfatter som utfordringer i sin daglige drift, og de faktorene de oppfatter som barrierer og drivere for velferdsforbedringer. Særlig tråputesår pekte seg ut som en hovedutfordring for dyrevelferden, og intervjuene blir videre analysert med tanke på dette temaet. De praktiske velferdsforbedrende tiltakene de beskrev inkluderte å bruke god tid på tilstedeværelse og stell i kalkunhuset (særlig i begynnelsen av et nytt innsett), bruk av ekstra strømateriale og miljøberikelser. Flere iverksetter velferdstiltak som ikke nødvendigvis gir bedre økonomi, men heller en opplevelse av mestring og arbeidstilfredshet som produsent. Ettersom intervjuguiden delvis ble basert på institusjonell etnografi, analyseres intervjuene også med tanke på styringsrelasjoner i næringen, dvs. sammenhengene mellom dyrevelferdsregelverk og forbrukerpress, og hvordan disse faktorene sammen påvirker hvordan norske kalkunprodusenter praktiserer dyrevelferd. Viktige funn i denne arbeidspakken er at taus kunnskap er et viktig aspekt av godt kalkunrøkt, og at tråputesår oppleves som en stor utfordring som er vanskelig å løse, noe som kan tyde på at det det enten kan være kunnskapshull eller mangel på vellykket kunnskapsoverføring om denne velferdsutfordringen. 3) Formidling Både vitenskapelig og populærvitenskapelige kanaler ble benyttet for å formidle resultatene. Så langt har prosjektet resultert i 5 publiserte vitenskapelige artikler, 4 vitenskapelige konferansebidrag, 9 populærvitenskapelige artikler i produsenttidsskrifter, 7 foredrag på produsentmøter og 2 veterinære fordypningsoppgaver. I tillegg arbeides det med ytterligere 3 vitenskapelige artikler (fra den kvalitative studien). Betydning og videre utnyttelse av resultatene: Resultatene har helt klart nytteverdi for næringa i deres videreutvikling av DVP kalkun, både med tanke på at transect-metoden skal brukes i DVP til alle fjørfeartene, samt valg av gode indikatorer på DVP-veterinærbesøket hos produsentene. Per i dag benyttes tråputesår som velferdsindikator i DVP kalkun. Kalkunnæringen er nå i gang med å revidere DVP kalkun, og kunnskapen fra dette prosjektet skal legges til grunn for valg av ytterligere indikatorer. Disse indikatorene skal registreres på to årlige veterinærbesøk, og veterinæren skal benytte transect-metoden ved gjennomgang i flokkene. I framtiden kan det også bli aktuelt at veterinæren bruker slaktedata som grunnlag på sitt DVP-besøk.

Generelt har prosjektet bidratt til ny kunnskap om dyrevelferd i norsk kalkunnæring, og samtidig pekt ut viktige forskningsbehov. Dette gjelder særlig videre undersøkelser av faktorer som bidrar til variasjon i velferdsnivå mellom enkeltflokker, og bruk av slaktedata som velferdsindikatorer. Dessuten avdekket den kvalitative undersøkelsen behov for mer kunnskap og kompetanseoverføring, f.eks. om hvordan tråputesår kan forebygges. Resultatene har helt klart nytteverdi for næringa i deres videreutvikling av DVP kalkun, både med tanke på at transect-metoden skal brukes i DVP til alle fjørfeartene, samt valg av gode indikatorer på DVP-veterinærbesøket hos produsentene. Per i dag benyttes tråputesår som velferdsindikator i DVP kalkun. Kalkunnæringen er imidlertid nå i gang med å revidere DVP kalkun, og kunnskapen fra studiene i dette prosjektet skal legges til grunn for valg av ytterligere indikatorer. Disse indikatorene skal registreres på to årlige veterinærbesøk, og veterinæren skal benytte transect-metoden ved gjennomgang i flokkene. De foreslåtte indikatorer er blant annet fjørtap, halthet, immobilitet, sår på ulike steder på kroppen og tydelig syke dyr. I framtiden kan det også bli aktuelt at veterinæren bruker slaktedata som grunnlag på sitt DVP-besøk. Kunnskapen fra den kvalitative studien bidrar til at DVP-veterinærene vil ha bedre forutsetninger for DVP-gjennomgangen med produsent.

The Norwegian turkey industry faces challenges related to increasing production efficiency while simultaneously meeting consumer demands for good animal health and welfare. The project TURKEY-LATOR is a response to the Norwegian turkey industrys urgent need for scientific knowledge about turkey welfare as a basis for developing an Animal Welfare Program (AWP). We will use an industry- academia approach to identify turkey welfare challenges, valid, reliable and feasible welfare-indicators and best practice management strategies for better turkey welfare. Welfare challenges will be identified based on investigations of prevalence and risk factors associated with relevant slaughterhouse data (e.g. footpad dermatitis, skin lesions, air sacculitis, carcass characteristics, downgrading and condemnation) and welfare issues on farm as assessed by the transect walk method. Welfare indicators will be chosen based on correlation analysis between transect-walk measures and slaughterhouse data and evaluation of the feasibility and potential for improvement of recordings as a basis for the novel AWP. Focus group discussions will be organized to identify best practice management factors. Focus group discussion will be followed-up with individual interviews in order to elicit individual beliefs and motivational factors associated with turkey welfare. Results will be disseminated through a continuous dialogue with the industrys AWP project group, and to producers, the scientific community, relevant authorities and the common public. If the industry uses the acquired knowledge as basis for an AWP for turkeys and for optimizing management strategies, the reduced incidence of wounds, reduced carcass downgrading and condemnation, and increased carcass quality, will contribute to improved animal welfare, increased sustainability, production efficiency and economy in the Norwegian turkey production.