Tilbake til søkeresultatene

PETROMAKS2-Stort program petroleum

Internal and external forcing factors on the Source-to-Sink infill dynamics of the Lower Mesozoic Greater Barents Sea Basin

Alternativ tittel: Interne og eksterne påvirkingsfaktorer på kilde-til-basseng innfyllingsdynamikk i nedre Mesozoikum i det større Barentshav

Tildelt: kr 13,8 mill.

Barentshavet er eit av dei siste underutforska områda på den norske kontinentalsokkelen. Innsamling av kunnskap om undergrunnsgeologien i dette området er komplisert både fordi det somme stadar manglar data og tolkingar, men viktigast av alt fordi Barentshavet for tida er delt inn i tre geografiske områder med forskjellige restriksjonar for datainnsamling: ein sørvestleg del av den norske sektoren, som for tida er opna for leiting; ein nordvestleg del rundt Svalbard-øygruppa; og ein russisk sektor i aust. Sjølvsagt kjenner ikkje geologien til desse geografiske forskjellane i tilgang til data; dei same avsetningsmiljøa kan sporast på tvers av Barentshaveregionen. Til dømes kan ein spore store elvesystem heilt frå Russland til den norske sektoren og Svalbard - eit slikt elvesystem vil være ein utfordrar til tittelen «det største elvesystemet i verdas historie». I tillegg viser både den norske sektoren og Svalbard teikn til å ha blitt tilført sediment frå den store magmatiske provinsen «De Sibirske Trappene» som ligg i Russland. Denne forårsaka masseutryddinga ved Perm-Trias overgangen. Tydinga av denne katastrofale hendinga for bassengutviklinga i Barentshavet har så langt ikkje blitt undersøkt. For å få ei fullgod forståing av dei sedimentære systema i bassenget og prosessane som påverkar dei er det naudsynt å undersøke bassenget under eitt. ISBAR prosjektet representerer eit nytt bidrag til ei heilskapleg forståing for korleis bassenget utvikla seg. Vi nyttar stratigrafiske, biologiske, geokronologiske og petrografiske data for å fastsette rolla og den relative tydinga av dei forskjellige sedimentkjeldene. Vår hypotese er at variasjon i desse parametrane kan knyttast til eksterne påvirkningskrefter som vulkansime, tektonikk og klima. Gjennom vårt unike samarbeid med russiske og norske kollegaer vil vi være i stand til å kvantifisere og avgrense dei ulike faktorane og forbetre vår felles forståing av dette bassenget. Prosjektet er no i full gang og fleire artiklar som besvarar dei seintrale hypotesane vil bli sendt inn og publisert i løpet av det neste året.

The proposed project uses a multi-disciplinary and international approach to connect stratigraphic intervals across the formerly disputed marine delineation boundary between Norway and Russia. This is important because most of external factors affecting the sedimentary has its origin in the Russian part of the Barents Sea. In order to understand one, we have to study the other. Since the study interval represents a prolific reservoir interval within the Arctic frontier basin of the Barents Sea, results of the proposed project will be important both for exploration model and our understanding of reservoir characteristics on a more local scale. This is only possible after a thorough correlation of the different stratigraphic intervals, and a consolidation of knowledge. This unique project proposes to use its role as an industry-independent research project to collaborate with both Russian colleagues at Moscow State University and the Norwegian Petroleum Directorate in order to achieve this important goal. The project will also benefit from collaborating with leading national institutions such as the University in Oslo, the University Center on Svalbard, Statoil and the University of Tromsø. Constraints offered by a robust stratigraphic framework will allow us, for the first time, to investigate a number of different aspects which are important for current exploration models and our understanding of reservoir intervals within the basin. Differentiating between internal and external forcing factors on the sedimentary system allow us to estimate the relative magnitude and timing of extrabasinal events. Specifically, we anticipate that our results will let us quantify the magnitude of sediment supply from the Siberian Traps in the Early Triassic and the Novaya Zemlya fold and thrust belt in the Late Triassic. Also, the middle Triassic change in location of depocenters from the Russian sector to the Norwegian sector will be considered in relation to climatic effects.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Aktivitet:

PETROMAKS2-Stort program petroleum