Political Philosophy Looks to Antarctica: Sovereignty, Resource Rights and Legitimacy in the Antarctic Treaty System

Globalt press på naturressursene i Antarktis vil øke i de kommende tiårene. Tre presserende faktorer kan motivere stater til å kreve eksklusive rettigheter i Antarktis: klimaendringer, minkende naturressurser i okkuperte territorier, samt det faktum at artikkel IV i Antarktistraktaten gjør at suverenitetsspørsmålet forblir uavklart. Vi befinner oss dermed på et unikt tidspunkt i historien for å influere de etiske dimensjonene omhandlende beslutninger som vil kunne virke inn på Antarktis? fremtid. Så langt har de fleste analysene av politikk omhandlende Antarktis hatt en deskriptiv og faktabasert tilnærming, mens politisk filosofi har oversett Antarktis som case-study. Denne mangelen brukte vi som utgangspunkt for vårt prosjekt. Hovedformålet var å anvende politisk filosofi på politikk omhandle Antarktis mer generelt, og Antarktistraktaten spesielt. Vi hadde to mål: for det første ønsket vi å utføre en normativ analyse av krav som har blitt fremsatt over territorier og naturressurser i Antarktis, samt å utvikle et systematisk normativt rammeverk som kan brukes til å gi en moralsk vurdering av disse kravene. For det andre ville vi utføre en normativ analyse av den politiske legitimiteten til Antarktistraktaten, og utvikle et systematisk normativt rammeverk for å vurdere den. I løpet av prosjektets første år fokuserte vi på det første målet. Vi analyserte de forbindelsesbaserte kravene som har blitt fremmet av de syv fordringshaverne i Antarktis, og viste at disse kravene vanskelig lar seg rettferdiggjøre (Mancilla 2018). Vi begynte også å se på staters tradisjonelle diskurser omhandlende Antarktis for å vurdere deres styrker og svakheter (Mancilla 2019). Kapasitet fremstår som et velegnet prinsipp for å strukturere et normativt rammeverk for territorier og tilknyttede naturressurser. Lik fordeling og behov fremstår også som viktige elementer når vi skal finne ut hvem som bør behandles som berørte aktører i Antarktis-spørsmålet. Vi analyserte også hvordan Antarktis tjener som et utgangspunkt for å kaste nytt lys over temaer som har blitt oversett i normativ politisk teori (Moore 2020; Nine, under arbeid). Eksisterende normative teorier om territoriale rettigheter fremstår som nødvendige, men ikke tilstrekkelige for å redegjøre for de spesielle omstendighetene i Antarktis. I løpet av prosjektets andre år undersøkte vi Antarktis? status som globalt felleseie, og i hvilken forstand det skal forstås hvis det er tilfellet (Armstrong, under arbeid). Vi revaluerte også kritikken som holder at Antarktis var og er en form for kolonialisme, og utviklet en ny måte å forstå hva dette betyr, samt hva dets implikasjoner er for og utover Antarktis (Mancilla 2019 og 2020). Gjennom de tre årene har vi satt søkelys på det andre målet, og spurt hvorvidt Antarktistraktaten er moralsk legitim. Doktorgradsstudenten vår, Yelena Yermakova, utviklet et normativt rammeverk for dette formålet, samt for å vurdere ATS i tråd med republikansk rettferdighet. Samlet sett oppnådde prosjektet sine hovedmål, men åpnet også opp nye undersøkelsesveier som prosjektmedlemmene vil fortsette å utforske. Blant dem er bruken av kolonialisme som et analytisk redskap for å forstå antarktisk historie og politikk, og de radikale mulighetene som miljøprotokollen åpner opp for når det gjelder å beskytte, ikke bare Antarktisk, men også økosystemer utover Antarktis (Mancilla, under arbeid).

The main aims of the project were fulfilled and resulted in a series of publications and a PhD dissertation. The PI and team analyzed the territorial claims and claims over natural resources and their normative basis. It was proposed that at least four principles should be considered when evaluating such claims: connection, capacity, fairness in distribution, and need. These may be used to analyze places beyond Antarctica. The PhD fellow analyzed the moral legitimacy and justice of the Antarctic Treaty System. Starting from the model by Buchanan and Keohane to measure the legitimacy of international bodies, the PhD fellow adapted it and developed an original set of conditions to evaluate the ATS. Furthermore, appealing to republican theories of justice as non-domination, the PhD fellow examined the ATS and presented a series of proposals on how to improve along these lines. These models may be applied to measure the legitimacy and justice of other international bodies beyond the AT.

Global pressure over natural resources in Antarctica will mount in the coming decades. Three pressing factors might motivate states to claim exclusive rights to Antarctica: climate change, dwindling natural resources in occupied territories, and the fact that, by virtue of Article IV of the Antarctic Treaty, the question of sovereignty in the White Continent remains unresolved. We are thus at a unique point in history to influence the ethical dimensions of the decisions that may govern Antarctica in the future. So far, most analyses of Antarctic politics have taken a descriptive and matter-of-fact approach, while political philosophy has been blind to Antarctica as a case study. In this project, we use these blindspots as a point of departure. Our primary objective is to bring political philosophy to bear on analyses of Antarctic politics more generally, and of the Antarctic Treaty System more specifically, by focusing on two topics. First, we seek to carry out a normative analysis of claims over territory and natural resources in Antarctica, and to develop a systematic normative framework with which to morally assess these claims. Second, we seek to carry out a normative analysis of the political legitimacy of the Antarctic Treaty System, and to develop a systematic normative framework with which to morally assess it. A secondary objective is to take Antarctica as a site wherefrom to rethink some issues that have been neglected in these areas of normative political theory. Political philosophy looks to Antarctica, then, in two ways: by applying its key concepts and theories to it, and by relying upon it as a source for critically re-evaluating key concepts and theories of territorial rights and rights over natural resources, on the one hand, and political legitimacy, on the other. Having clarity on what is morally at stake in Antarctic politics, we claim, is crucial for peaceful cooperative policy-making and knowledge-based management in the last continent.