Tilbake til søkeresultatene

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø

MarES: Changing uses and values of marine ecosystem services in the Norwegian Arctic

Alternativ tittel: MarES: Endringer i bruk og verdsetting av marine økosystemtjenester i Nord-Norge.

Tildelt: kr 7,3 mill.

Globalt bygges verdens naturområder ned i et stort tempo, med tilhørende tap av økosystemtjenester. Tilsvarende prosesser skjer også i Norge, og dette prosjektet ser på hvordan innbyggere i den arktiske delen av Norge, Nord-Norge, forholder seg til at stadig større deler av kystsonen blir brukt til kommersielle formål. Statistikk viser at innbyggere i Nord-Norge i større grad enn i andre deler av landet deltar i rekreasjonsaktiviteter i naturen, som igjen betyr at de i større grad vil bli berørt når tilgangen til naturen blir redusert. Dette prosjektet fokuserer på 4 næringer som er forventet å vokse i Nord-Norge; oppdrett, fisketurisme, gruvevirksomhet, og transport av olje og gass. Prosjektet har brukt ulike typer undersøkelser for å kartlegge hvordan innbyggere i landsdelen forholder seg til utbygging av kommersiell virksomhet i kystsonen. For oppdrett fokuserte vi på planene om nye lokaliteter for oppdrett i områdene utenfor kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen, Målselv og Tromsø. Vi gjennomførte 10 verdsettingsworkshops, der folk blei bedt om å ta stilling til dagens planer for nye oppdrettslokaliteter, eller om de var villig til å betale noe for å få redusert antallet nye lokaliteter. Resultatene viser at folk er villige til å betale for å unngå den planlagte ekspansjonen i oppdrettslokaliteter. Det er særlig folk i bykommunen Tromsø og i innlandskommunene Målselv og Balsfjord som er negative til økning i oppdrettsaktivitetene. Videre er det særlig sjøbunnen de er bekymret for, mer enn effektene på torsk, villaks og sjølandskapet. For fisketurisme intervjuet vi innbyggere og bedrifter innenfor fisketurismeanlegg i Tromsø og Svolvær om temaet, og fant interessante forskjeller i holdninger til økning i denne næringen de to stedene. I en nettbasert undersøkelse blant innbyggere i hele Nord-Norge spurte vi om hvordan de ville fordele brukes av den truede kysttorsken mellom turistfiskere, kystfiskere og lokale fritidsfiskere. Her var det stor enighet om at kystfiskerne burde prioriteres, men mindre enighet om hvorvidt turistfiskere burde få økt eller redusert tilgang til å fiske kysttorsk. Det var stor enighet om, og betalingsvilje for tiltak som kunne øke kysttorskbestanden. For gruveindustrien tok vi for oss den planlagte gjenåpningen av kobber gruvene langs Repparfjorden i tidligere Kvalsund kommune (nå del av Hammerfest). Det mest kontroversielle med denne gjenåpninga er at gråberget skal deponeres i Repparfjorden. Først intervjuet vi folk i Alta og Hammerfest om synet på gjenåpning av gruvene, og meningene var svært forskjellig på disse to stedene. Deretter sendte vi ut en nettbasert undersøkelse blant innbyggere i Finnmark, Troms og Nordland, og Oslo, med spørsmål om de kunne tenke seg å betale for at planene om slik gruvevirksomhet skulle bli redusert. Samlet sett viser resultatene at folk er villige til å betale for å få redusert aktivitet ved gjenåpning av gruvene i forhold til det som er planlagt, og dermed reduserte miljøeffekter. Det folk er mest opptatt av, og villige til å betale mest for, er tiltak som kan gjøre at sjøbunnen oppå deponiet kommer tilbake til normaltilstand så fort som mulig. Det er en tendens til at folk i Oslo er mer villige til å betale for tiltak for å redusere miljøeffektene av gruvevirksomheten, men her er resultatene kune foreløpige. Selv om det er minimalt med oljeproduksjon utenfor Nord-Norge, foregår det transport av olje og gass langs kysten av landsdelen. Beredskapen er imidlertid dårligere enn i Sør-Norge, og i en nettbasert oppfølgingsundersøkelse for Kystverket har vi spurt folk i Nord-Norge hva det er verdt for dem å få økt oljevernberedskap. Resultatene fra undersøkelsen vil, når de blir ferdige, bli kommunisert til Kystverket, som har ansvar for beredskapen. Når vi setter sammen resultatene fra de ulike undersøkelsene i prosjektet så får vi et bilde av innbyggere i Nord-Norge (og Oslo) sine holdninger til økning i aktivitet i 4 marine & maritime næringene i landsdelen. Videre gir det innsikt i om de er villige til å ofre noe (betale) for å unngå eller redusere ekspansjonen i disse næringene, og ved det redusere potensielt negative miljøeffekter. I tillegg er det lagt inn metodiske tester i undersøkelsene; som i hvilken grad usikkerhet i miljøeffekter av oppdrett påvirker folks holdning til ekspansjon i antall lokaliteter. En annen test er om avstand til stedet der industriell ekspansjon finner sted betyr noe for hvor mye folk er villige til å betale for å unngå ekspansjonen. Og til slutt har vi testet hvordan ulike måter å beskrive turistfiske næringen på påvirker folks holdninger til ekspansjon.

"Blue Growth" strategien til EU har blitt adoptert i Norge og det er planer om ekspansjon i en rekke marine og maritime næringen. På den andre siden viser både det internasjonale (IOBES) og det norske naturpanelet at sammenhengende naturområder er under press, med fare for tap av biologisk mangfold og en rekke økosystemtjenester. Dette prosjektet har satt søkelys på hvordan folk i Nord-Norge balanserer ønsket om økt økonomisk aktivitet og økt materiell velferd med ønsket om tilgang til naturområder til rekreasjon og høsting. Prosjektet viser at det er en betydelig villighet blant folk til å ofre noe materiell velstand (målt i penger) for å redusere negative effekter på naturen av økt økonomisk aktivitet langs kysten. Prosjektet belyser også hvilke økosystemtjenester befolkningen verdsetter høyest. Disse resultatene bør planleggere i kommuner og fylker langs kysten ta med seg når de utformer arealplaner, og når de behandler søknader om økonomisk aktivitet i kystsonen.

Global changes and human activities affect the use and importance of ecosystem services (ES) spatially and across Groups of People. This Project focuses on the Northern part of Norway where global increase in demand for minerals have renewed Commercial interests in coastal deposists and the rise in sea temperature makes aquaculture in Northern sea areas more attractive. Simultaneously, inhabitants in Northern Norway, including the indigenous People Sámi, and Kven, have long traditions in exploiting marine and Coastal ES for subsistence, occupation and recreation. As many of the traditional uses of marine ES do not have a market value, it is necessary to estimate monetary values of these uses by scientific methods to make them "visible" to politicians and other decision-makers. This Project aims at using the non-market valuation Method Stated Preferences (SP) to derive values for marine ES, in particular for traditional uses of these ES that will be affected by increased Commercial activities. The project also aims to assess non-monetary values Connected to marine ES. The monetary and non-monetary values of the marine ES will be fed into cost-benefit analyses (CBA) and bio-economic models. CBA and bio-economic modelling is often used as Tools for decision makers to decide on specific use of marine ES. The final aim of the Project is thus to demonstrate how CBAs and bio-economic models can be amended to take into consideration non-market efffcts, both monetary and non-monetry, of changing uses of marine ES. Parallell studies will be made in Northern Norway and comparable regions in Portugal.

Budsjettformål:

MARINFORSK-Marine ressurser og miljø