Tilbake til søkeresultatene

ENERGIX-Stort program energi

WINDLAND: Spatial assessment of environment-economy trade-offs to reduce wind power conflicts.

Alternativ tittel: Vindland: Konfliktreduserende avveiing mellom økonomi og miljø ved lokalisering av vindkraft.

Tildelt: kr 11,0 mill.

Bakgrunn og mål Over tid vil trolig internasjonal og nasjonal klimapolitikk gjøre det lønnsomt å øke produksjonen av vindkraft i Norge. Selv om vindkraft er en del av løsningen for å bekjempe klimaendringene, skaper det nye lokale miljøutfordringer. Vindparker og kraftledninger påvirker landskapsestetikken, produserer støyforurensning og forårsaker tap av dyreliv og biologisk mangfold, både under bygging og drift. Vårt primære mål var å evaluere tap av økosystemtjenester knyttet til vindkraftinstallasjoner, og å konstruere metoder for å bruke disse dataene som innspill i utformingen av virkemidler og regelverk for å redusere interessekonflikter på tvers av interessenter. Oppnådde resultater Ifølge en juridisk analyse som ble utført i prosjektet, forventes grensen for toleranse for miljøpåvirkning som følger av en godkjent WPP å være høy. Dermed vil en ekspansiv utvikling av WPP sannsynligvis føre til store interessekonflikter og understreker behovet for politiske virkemidler for å dempe konfliktene. Prosjektet har identifisert de viktigste økosystemtjenestene som har blitt påvirket av nye vindkraftverk og tilhørende nett/infrastruktur. Lokalt er disse knyttet til svekket landskapsestetikk, støy, lysflimring, tap av lokal natur og netto forringelse av rekreasjonsområder. Regionalt og nasjonalt er det konsekvenser for biologisk mangfold og landskapsestetikk som potensielt påvirker turister, og kan redusere ikke-bruksverdier. Monetære anslag på velferdstap av disse virkningene av nye vindkraftverk er analysert og estimert i prosjektet. I tillegg har prosjektet undersøkt andre forhold knyttet til ikke-markedsmessig verdsetting og uttalte preferanser av betydning for beslutningstaking, herunder hva som bestemmer folks aksept av nye vindkraftverk, og verdsettingsmetoder til bruk i økosystemtjenesteregnskap. Prosjektet har laget et rammeverk for bruk av miljøkostnader i energisystemmodellering. Rammeverket er basert både på nytteoverføringsmetoder som henter verdier fra eksisterende studier på nasjonalt nivå, og nye verdsettingsresultater fra prosjektet. Ved å bruke verdsettingsresultatene på denne måten har vi bidratt til den kunnskapen som er viktig for å kunne ta gode beslutninger om plassering av vindkraftverk. Ved å kombinere den nye informasjonen om miljøtap og evaluering av dette tapet med en energisystemmodell utviklet av IFE (TIMES), undersøker vi plassering av vindkraftverk (WPP) med lavest samfunnskostnad. I analysene har vi tatt hensyn til både produksjonskostnadene, som varierer geografisk, avhengig av vindforholdene og nødvendige investeringer og miljøkostnader. Informasjon om produksjonskostnader for potensiell WPP finnes i NVEs database over konsesjonssøknader. Dette arbeidet bidrar til den relativt begrensede litteraturen som analyserer potensielle geografiske avveininger mellom de økonomiske og miljømessige aspektene ved å plassere WPPer, spesielt i kombinasjon med energisystemmodellering. Arbeidet gir en realistisk og policy-relevant numerisk illustrasjon av effektiv plassering av WPP-er i Norge ved å bruke detaljert informasjon fra WPP-lisenssøknadene. Videre foreslår vi en miljøavgiftsordning som bidrar til en mer samfunnseffektiv utbygging av vindkraftproduksjonen, da investorer i nye WPP-er må ta hensyn til miljøkostnadene til turbiner og kraftledninger når de bestemmer seg for om de skal gjennomføre sitt foreslåtte WPP-prosjekt eller ikke. Videre har vi evaluert virkningen på en samfunnsøkonmisk riktig geografisk plassering når visse potensielle WPP-er nektes produksjonslisenser på grunn av spesielt verdifull natur, både og når det gjelder biologisk mangfold og villmark. Vi har også vurdert «offsets» som et alternativ til eller komplimentering av miljøavgifter. Offsets innebærer at de negative miljøpåvirkningene av WPP-er må kompenseres ved miljørestaurering av naturlandskap og habitater. Vi har sett på to restaureringsprosjekter i Norge og vurdertd i hvilken grad de kunne vært brukt som kompensasjon for en nylig WPP-utbygging i Norge. Vi konkluderer med at det kan de, men en kompensasjonsordning krever gode målemetoder og reguleringer for å sikre ekvivalens i verdiene av tapte og oppnådde økosystemtjenester. Videre har prosjektet også analysert potensialet for å finne den beste plasseringen av WPP ved hjelp av Multi-Criteria Decision Analysis-verktøyet ConSite, utviklet av Norsk institutt for naturforskning (NINA). Målet med ConSite-verktøyet er å identifisere områder med lavest mulig konfliktnivå og høyest mulig produksjonsnivå ved å kombinere interessentdialog med vurdering av flere kriterier.

The project has strengthened the interdisciplinary cooperation between the research partners, demonstrated by co-authorship of academic papers. Due to the potential for synergies and extra outputs, WINDLAND partners have also cooperated and co-authored academic papers with researchers from other institutions and thereby broaden the research network. Data from the project has been exploited in a Phd. WINDLAND has supported 7 Master thesis related to the topic of the project, by data collected during the project and/or by supervision. The large stated preference dataset acquired in project has given valuable insights and will likely by further explored in future research. The project partners have produced 11 peer reviewed scientific publications, 7 popular science publications and 43 various dissemination measures for users (reports, presentations etc.). By arranging workshops with the reference group, the project has contributed to a discussion among stakeholders with deviation opinions. The project team has contributed with reports, demanded by national authorities engaged in development of wind power and the environmental consequences. The project has provided new knowledge on the monetary estimates on nature degradation which can be used by policy makers and other stakeholders. The team has been very active in communicating and using the results in practical policy analyses and recommendations. In addition to many academic publications, the team has in particular contributed to discussions about use of cost-benefit analysis in wind power development, potential use of policy instruments such as nature tax, and the acceptability of further wind power construction. The results from the project is expected to be highly useful and synergistic for several public policy processes, ministries, directorates and other stakeholders. We thus consider the outcome of the project to be valuable input into the decision process of future development of WPP on land in Norway and contribute to policy design aiming at reducing the potential conflict of interests among stakeholders.

Over time, international and national climate policies will most likely make it profitable to increase the production of wind power in Norway. Although wind energy is a part of the solution to combat climate change, it creates new local environmental challenges. Wind farms and power lines have been found to negatively impact people in their surroundings. They affect landscape aesthetics, produce noise pollution and cause loss of wildlife and biodiversity both during their construction and operation. There is a risk of massive public resistance and conflicts associated with an unprecedented increase in the number of wind farms. However, distributional and institutional factors can significantly influence the support for wind farms. Using an interdisciplinary approach (economics, natural science, technology and law), we analyze the following policies aimed to decrease the conflict of interest and thereby facilitate the public support for wind farms: 1. A holistic plan for the geographical distribution of wind farms where not only the cost of energy production is taken into account, but also the impact on the local environment and local communities. 2. Schemes for compensating the environmental degradation caused by wind farms and new grid constructions. 3. Application of the polluter pay principle in pricing the use of land. 4. Legal protection of the environment. A prerequisite for the efficiency of all of the four policies above is knowledge on how increased wind energy production actually affects the environment, and the public opinion of these impacts. We will value the welfare loss caused by wind power production, and the associated power lines, and build a framework for transferring these values to decision making contexts while explicitly taking into account trade-offs between different types of environmental, social and economic values.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Budsjettformål:

ENERGIX-Stort program energi