Tilbake til søkeresultatene

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Grazing resources, carnivores and local communities

Alternativ tittel: Beiteressurs, rovdyr og lokalsamfunn - LOKAL ROVDYR

Tildelt: kr 2,2 mill.

Mål: Utvikle forskningsbasert kunnskap om det doble presset som de politiske målene om bærekraftige beitenæringer og økte rovdyrtall representerer. Delmål: 1. Forstå effektene av geografisk differensiert forvaltning av rovdyr. 2. Analysere sammenhengen mellom rovdyr, endringer i beitenæringene, nedgang i antall utøvere og rekrutteringsutfordringer. 3. Analysere beitenæringenes tilpasningsevne og framtidsmuligheter. 4. Internasjonal og nordisk analyse av virkemidler, kompensasjonsordninger og konfliktdempende tiltak. 5. Anbefalinger for nye og/eller forbedrede retningslinjer og tiltak. For analysene av norske forhold er det gjennomført kvantitative analyser på nasjonalt og regionalt nivå basert på statistikk, og kvalitative studier i områder som opplever store tap til rovdyr i fylkene Hedmark og Nordland. Forvaltningsområdene for gaupe, jerv, bjørn og ulv utgjør om lag 55% av Norges landareal, omfatter 53% av de som driver aktivt landbruk og 50% av arealet som benyttes av samisk reindrift. Norge er 6 km på det smaleste i Nordland, i et område som omfatter flere forvaltningssoner for rovdyr og beiteprioriterte områder. Tap av husdyr til rovdyr går ned innenfor forvaltningssonen for ulv. Tidlig nedsanking og inngjerding har positive effekter på tapstallene. Nedgangen i tapstall skyldes hovedsakelig avvikling av utmarksbasert beitebruk i disse områdene. En betydelig andel av tap av beitedyr grunnet rovvilt skjer nå innenfor beiteprioriterte områder tilgrensende forvaltningsområdene for rovvilt. Majoriteten av rovdyrdrepte sauer og rein blir funnet 30-50 km utenfor rovdyrsonene. Intervjuundersøkelsen viser at innmarksbeite gir redusert tilvekst, dårligere kvalitet og sykdomsproblematikk. Det er markant økning i bruk av medisinbruk og antibiotika pga. økt omfang av innvollsparasitter. Fôrproduksjonen er redusert, økte utgifter, økt arbeidsinnsats og dårligere økonomi. Overgang til innmarksbeite blir her ledd i avvikling av saueholdet og nedlegging av landbruksaktivitet på små bruk. Store bruk har bedre muligheter til å satse på andre produksjoner. Kompensasjonsordningene dekker ikke de reelle kostnadene for merarbeid, tapte avlsdyr mm. En statistisk analyse av et landsrepresentativt utvalg av bønder viser at sauebønder i kommuner der mer enn 10 sauer har blitt drept av ulv i løpet av de siste fem årene, har et signifikant mer negativt syn på rekruttering enn sauebønder i kommuner uten ulvetap. Vi finner ingen direkte statistisk sammenheng mellom rovdyrsituasjonen og nedgang i rekruttering til å overta selve landbrukseiendommene. Rovdyrsituasjonen får imidlertid betydning for drift. Sammenhengen mellom det å bo i områder med tap av sau til ulv og sauebønders mentale helse er undersøkt. Hovedfunn fra den kvantitative undersøkelsen er at sauebønder som bor i kommuner hvor det har vært tap av sau til ulv (>10 kadaver) i løpet av de siste fem årene, har signifikant høyere grad av mentale plager enn øvrige sauebønder. Reindrifta i deler av Nordland og på svensk side er undersøkt. Reindrifta i Nordland har svært høye tap til rovdyr, og summen av de ulike rovdyrartene gjør at reindriftens handlingsrom blir sterkt påvirket. Reindrifta erfarer at tap og skader til ørn er i kraftig økning og økt kunnskap om betydningen av ørn er viktig å få fram. Tilgang til beiter og reindriftas tilpasningsevne til rovdyrpresset må ses i sammenheng med de samlede effektene av ulike typer inngrep og arealbruk samt klimaendringer. En norsk-svensk analyse viser at Aichimålene om å integrere lokal, erfaringsbasert kunnskap ikke oppfylles. Det er gjennomført en sammenlignende analyse av politiske strategier, mål og virkemidler i seks europeiske land. En sammenligning av forvaltningen i Norge og Sverige har undersøkt hvordan ulike kunnskapssystemer har blitt mobilisert, reprodusert, og legitimert gjennom forvaltningsprosesser. Todelte mål leder ofte til at ett mål favoriseres framfor det andre. De fleste virkemidler fokuserer på å begrense økonomisk skade. Sonering og betaling for økosystemtjenester (PES) fokuserer på begge mål, men begge er beheftet med problemer. Vi konkluderer med at soneforvaltningen i prinsippet kan gi mer forutsigbarhet. Imidlertid er soneforvaltningen dårlig egnet for rein. Det er behov for en mer systemisk tilnærming og forståelse for praktiske og samfunnsmessige konsekvenser av virkemidlene, over tid, og for å oppnå bedre forståelse mellom involverte parter. En konsekvent og forutsigbar soneforvaltning på rovviltforlikets premisser vil antakelig gi bedre sameksistens mellom rovviltet og beitenæringene i tråd med forlikets intensjon. Den todelte målsetningen i rovviltforliket fordrer en bedre samkjørt landbruks- og miljøsektor. Rovdyrproblematikk og beitenæringer bør vurderes prinsipielt, også med hensyn til erstatning for tapt bruk av beiterett i utmarka. Midler til å iverksette forebyggende tiltak utenfor rovviltsonene og økt innsats for formidling og kunnskapsdeling er videre anbefalinger.

For å nå målene i rovdyrforliket er det behov for en bred kunnskapsbase. Prosjektet er antakelig det første som tar en så bred helhetlig inngang, også metodisk, til å studere konsekvenser, tilpasningsstrategier og -muligheter i tilknytning til beitenæringer og rovdyr. Prosjektet analyserer sammenhenger og dimensjoner som ikke har vært belyst tidligere, og gir dermed et bedre beslutningsgrunnlag. Utøvere i beitenæringene og andre opplever at prosjektet innebærer økt anerkjennelse av at deres utfordringer er reelle. En slik anerkjennelse kan i seg selv ha konfliktdempende virkning. Funnene er tatt i bruk og bragt inn i diskusjoner og møter mellom myndigheter, politikere, forvaltning og næringsorganisasjoner. Forskerne i prosjektet er invitert inn i nye samarbeid der deltema fra prosjektet vil videreføres. Flere vitenskapelige artikler er publisert, og under publisering, og fyller et kunnskapshull internasjonalt som nasjonalt.

Increasing and improved utilization of national resources for food production to improve food security, food safety and to meet population growth and consumers demand for domestic quality food are stated as Norwegian policy objectives. Grazing in Norwegian outfields has a potential for considerably increased production. The two-fold objectives of the Carnivore agreement promote Norways responsibility for sustainable carnivore stocks and sustaining active and viable grazing communities. The conservation success of protected carnivores raises dilemmas and challenges across many European countries. The project will provide an analysis of geographical differentiation and spatial effects of the zoning policies based on a number of available databases. Two case studies ? Southern and Northern Norway ? of areas with challenges concerning carnivores and animal husbandry will be carried out. The relationship between predation pressure in agriculture, carnivore pressure in general and the economic and social wellbeing of the wider rural community, and intergenerational farm transfer (farm succession will be analysed. Further the correlation/interaction between sheep farming and reindeer herding in Nordland (Northern Norway) and carnivore pressures. Investigating how adaptive measures and policies, including livestock compensation schemes influence different livelihood activities of farmer and reindeer herders and how they view alternatives to current compensation schemes. Cumulative effects, adaptive capacity, institutional aspects and the potential for change are key issues. The project will facilitate knowledge exchange and development of cutting-edge expertise across disciplines and professions, in a national, Nordic and European context. The research design ensures efficient transfer of knowledge between international science and rural organisation representatives, and with Norwegian industrial partners, organisations and officials.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

FFL-JA-Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri

Finansieringskilder