Smart paths and costly detours towards a sustainable low-emission society

Norge kan velge ulike veier til lavutslippssamfunnet. SMART PATHS' hovedmål har vært å identifisere smarte veivalg og omveier. En hypotese er at det å sette kortsiktige utslippsmål kan lede ut på en omvei. Tiltak som treffsikkert og billig når utslippsmål på kort sikt kan fortrenge mer omfattende og kostbare omstillingstiltak som er nødvendig på lang sikt, men ikke har umiddelbare utslippseffekter. SMART PATHS har undersøkt om faren for innelåsning, og kostbare omveier som følge av dette, er tilstede for den norske økonomien. Stoknes mfl. (2021), utgitt som DP i SSB i 2021 og innsendt til Energy Policy, studerer eksemplet utslippsreduksjoner i norsk offshore-næring. Analysen viser at elektrifisering fra land og gradvis nedtrapping av virksomheten gir utslippsreduksjoner på kort og mellomlang sikt. En slik strategi faller imidlertid dyrere ut i et lengre perspektiv, både finansielt og sosioøkonomisk, enn å avvente noe av utslippskuttet til investeringer i havvind gjennomføres og kan forsyne gjenværende petroleumsnæring med kraft, gradvis ta over offshorevirksomheten og sikre vedvarende arbeidsplasser, verdiskaping og statsinntekter. Både teknologiske og atferdsmessige endringer kan kreve tid og innsats. Risikoen med et kortsiktig fokus er at samfunnet kan låse seg inne i teknologier, sektorer og atferdsmønstre med høye klimautslipp. I to arbeider, hvorav ett publisert i Environmental and Resource Economics i 2020 og ett foreløpig upublisert utgitt som DP i SSB, studerer Storrøsten (2020; 2021) følgene av slike tregheter. Teoretiske resultater er illustrert med eksempler fra henholdsvis investeringer i fornybar kraft og kostholdsvaner. Begge arbeidene viser at det kreves tidlig og kraftfull politikk for å få til omstilling, når atferdsendringer av ulike realistiske årsaker er hemmet. I de tre ovenfor nevnte studiene av klimastrategier på kort og lang sikt, har vi utviklet makroøkonomiske, dynamiske modeller der vi eksplisitt modellerer trege investerings- og omstillingsprosesser. Særlig er temaet vanedannelse tidligere i liten grad undersøkt innenfor et dynamisk makromodellrammeverk for studier av klimapolitiske virkemidler. I et fjerde arbeid (Bye mfl., 2021b) har vi modellert treghet i utskiftingen av bilparken i Norge som følger av at årgangene har levetid over flere tiår, og sett på virkemiddelbruk for å fremskynde omstillingen. Arbeidet foreligger som DP og er innsendt til Environmental and Resource Economics. Et sentralt tema i SMART PATHS er hvor robust mulige norske klimastrategier mot 2050 vil være. Effektene av norsk politikk og handling er avhengig av utviklingen globalt. For å undersøke sårbarheten til Norges mulige klimastrategier, studerer vi dem innenfor ulike globale regimer. I Böhringer et al. (2021) er ulike utfall for og gjennomføringer av Parisavtalen i fokus. Fæhn og Yonezawa (2021) analyserer robustheten til Norges klimapolitiske mål under ulike utforminger av Norge-EU-samarbeidet om klimapolitikk. Begge er publisert i Energy Economics. Bye mfl. (2021b) undersøker norsk elbilpolitikk under ulike antakelser om den internasjonale teknologiske utviklingen av kjøretøy. Arbeidet med scenarioer startet med et arbeidsseminar i 2017 med alle forskerne og et ekspertforum knyttet til prosjektet, som resulterte i et sett med kvalitative scenarioer for den globale utviklingen publisert i rapporten Fæhn og Stoknes (2018). Rapporten Lind mfl. (2022) går videre og kvantifiserer et scenariosett. I det kvantitative scenarioarbeidet har SMART PATHS hatt fokus på hvordan teknologirike energimodeller og makroøkonomiske modeller kan utfylle hverandre. I Lind mfl. (2022) brukes innsikt fra eksisterende makroøkonomiske simuleringer til å berike resultatene fra en global energimodell. Bye mfl. (2021a; 2021b) går motsatt vei: teknologiinnsikt brukes i makroøkonomiske modeller. Fæhn mfl. (2020) i Journal of Global Economic Analysis oppsummerer forskningsfronten på dette området og drøfter analytiske og tekniske løsninger som nyttes i sentrale modellmiljøer for å få det beste ut av økonomi- og teknologitradisjonene. I Bye mfl. (2021a) sendt til Energy Journal er de to modelltypene brukt hver for seg til samme energipolitikkanalyse for å utforske hvor de overlapper og hvor de utfyller hverandre. Som del av en klimastrategi bør veien mot lavutslippssamfunnet overvåkes og ev. justeres underveis. SMART PATHS bruker en modelltilnærming for å lage indikatorer for dette. Disse kan sammenliknes med observasjoner for å følge med på omstillingen. Indikatorene reflekterer flere av FNs bærekraftmål. I Stoknes mfl. (2021) belyses indikatorer som energitilgang, anstendige jobber, verdiskaping, innovasjon, klimatiltak og offentlig styring. I Fæhn og Yonezawa (2021) er klimautslippsreduksjoner, samfunnsøkonomiske kostnader, næringsmønster og inntektsfordeling sentrale indikatorer. Lind mfl. (2022) drøfter hvilke indikatorer som kan overvåkes og påvirkes for å nå FNs bærekraftmål for energi og klima.

Målgrupper: primært forskere, men også politiske beslutningstakere. Nasjonalt er metodiske bidrag referert til i forvaltningssammenheng, derunder i Klimakur 2030 (KLD og FIN) og i TBU-klima-utvalgets (KLD) metodegjennomgang for klimapolitikkanalyser. Videre har enkelte resultater fra prosjektet vært trukket fram som deler av kunnskapsgrunnlaget i aktuelle debatter og politiske prosesser. Noen av arbeidene har inngått i modellsammenlikninger som øker potensialet for virkning på forskningsfronten. Resultater fra prosjektet er blant annet blitt lagt fram på internasjonale møteplasser mellom politikk, vitenskap og næringsliv. På feltet scenarioutvikling har forskergruppen økt kompetansen og nettverket både utenlands og innenlands. På lengre sikt kan dette få virkning på prosesser som pågår. Nasjonalt er arbeid i Klimautvalget 2050 og klimarisikoarbeidet som foregår på bank- og finansområdet relevant. Prosjektet har bidratt til den åpne internasjonale scenario-databasen knyttet til IPCC.

This proposal will assess the transitional routes a nation can take to the low-emission society. Our main hypothesis is that crafting climate policies to meet the medium targets could lead the society to pick only low-hanging fruits void of further transformation potential. A myopic bias will not change investments and consumption behaviour sufficiently and choices made for the medium term will lock us into too fossil-fuel-reliant patterns for many decades. If these mechanisms are at play, the climate strategy must include policy action designed to avoid costly lock-in situations. We will both analytically and numerically in a dynamic, macroeconomic framework, investigate the severity of lock-in mechanisms and possible ways out. One merit of our modelling approach is that we will integrate many types of responses to climate policy instruments in a common framework: technological, changes in industry and consumption patterns, and changes in social norms and preferences; the latter virtually unexamined in large-scale models. We will combine two types of lock-in in the numerical model. Besides modelling that investments are long-lived, we will also investigate possible consumer response inertia. Examples can be habit formation, psychological mechanisms or network externalities that call for coordinated action. Our choice among behavioural models will be based on their explanatory power, their compatibility with our framework and data availability. We will also check the robustness of alternative climate strategies to changes in the external surroundings, including technology, demography, and global (particularly European) economic development. We will base these shifts on a set of storylines that we will develop by means of explorative scenario building and global technological and economic model simulations. Finally, we will develop transformation indicators that can be used for monitoring and facilitating adjustments on the way towards the low-emission society.