Tilbake til søkeresultatene

BIONÆR-Bionæringsprogram

Valuation of the Norwegian plant health regime from an environmental, economic and social perspective

Alternativ tittel: Verdsetting av norsk plantevernregime fra et miljømessig, økonomisk og sosialt perspektiv

Tildelt: kr 4,0 mill.

Formålet med prosjektet var å få økt kunnskap om de miljømessige, økonomiske og sosiale konsekvensene av reguleringen av plantehelse i Norge, samt ulike metoder for å måle og utforske disse. Et utvalg casestudier er brukt for å belyse betydningen av ulike reguleringene for mattrygghet, helse, miljø, produsentøkonomi og forbrukervelferd, med fokus på potensielle tap og gevinster. Den første casestudien omhandler reguleringen av import og konsekvensene av at det ble åpnet for import av epletrær i 2015. Det ble gjennomført feltstudier og i tillegg benyttet data fra «FruktKlient» samt fra spørreundersøkelse med epleprodusenter. Studien finner at i de fem årene etter at det ble åpnet for import har det ikke blitt observert karanteneskadegjørere med opphav i importerte epletrær. De viktigste sykdommene på epletrær som kan følge med plantematerialet, i hovedsak frukttrekreft, hadde verken høyere eller lavere omfang på importerte trær i forhold til norskproduserte trær. Det var en klar økning i antall daa plantet hvert år etter at det ble åpnet for import. En gjennomgang av studier som omhandler neonikotinoider viser at de har ulike sub-letale effekter på pollinerende insekter. Feltstudien som ble gjennomført i dette prosjektet fant ingen repellerende effekter på bier når dette ble påført som nattsprøyting i blomstringen. Det betyr at dette har ingen direkte effekt på biene og pollineringen de utfører, men biene kan potensielt ta middelet opp i dagene etter sprøyting, og man kan ikke utelukke langtidseffekter. Estimerte dekningsbidragskalkyler viser at forbud mot plantevernmidler kan få negative økonomiske konsekvenser for epleprodusenter hvis ikke de blir erstattet med andre midler og andre alternative tiltak som reduserer risikoen for avlingstap. Kvalitative fokusgruppeintervjuer og en kvantitativ spørreundersøkelse viser at forbrukere er bekymret for plantevernmiddelbruk, og mener myndigheter og produsenter har omtrent like stort ansvar for å sikre at dette ikke skader pollinerende insekter. Data fra spørreundersøkelse med epleprodusenter viser at disse i stor grad føler ansvar for at plantevernmidler brukes på en trygg måte, men de mener også at myndighetenes arbeid på dette feltet er svært viktig. Noen epleprodusenter savner tilgang til flere plantevernmidler, og det blir ytret ønske om at Mattilsynet brukte mer tid på å forstå produsentenes situasjon. De ulike aktørene innen produksjon og omsetning av næringsmidler har ansvaret for at næringsmiddelregelverket overholdes. Offentlige overvåking og kontroll er viktig når det gjelder rester av plantevernmidler i mat og fôr. Bransjekontrollen avhenger av velfungerende internkontrollsystemer, men sannsynligheten for å avdekke brudd på regelverket synes å være begrenset. På mykotoksinområdet har imidlertid bransjekontrollen vært det mest konsistente elementet av overvåking og kontroll av mykotoksiner i korn, men denne har vært konsentrert om kun mykotoksinet (DON) i havre og mathvete, samt HT2+T2 toksiner i havre til gryn. Dagens kunnskap om giftighet og mulige helseeffekter av ulike mykotoksiner og en nyere risikovurdering gjennomført av VKM, peker imidlertid på et tydelig behov for en økt overvåking på dette området. Forutsetningene for en god nok overvåking sett fra et mattrygghetsperspektiv, er i hovedsak de samme for både mykotoksiner og plantevernmidler. Oppdatert kunnskap om forbruksmønstre og produkter med høy risiko for forekomst av helseskadelige stoffer, samt grenseverdier og en helserisikovurdering som i størst mulig grad avdekker reell helserisiko, er grunnleggende. Reguleringer som angår planteimport, plantevernmidler og overvåking er til en viss grad styrt på EU-nivå eller gjennom andre internasjonale forpliktelser, men Norge har likevel et relativt stort handlingsrom med tanke på utvikling av plantehelseforvaltningen generelt og importkontrollen spesielt. Dette handlingsrommet inkluderer både muligheten til å knytte Norge tettere opp til EUs regelverk, eventuelt innlemme plantehelseområdet i EØS-avtalen, og muligheten for å beholde et nasjonalt regelverk og eventuelt innføre tiltak for å forbedre dette. Dette gjør at det har høy relevans å øke kunnskapsnivået om konsekvenser av ulike reguleringstiltak, som kan tas i bruk når vurderinger om slike tiltak skal gjøres. En vurdering av de mulige konsekvensene av reguleringer for import, plantevernmiddelbruk og overvåking viser at dette påvirker produsentøkonomi, miljø, helse og forbrukere på ulike måter, noe som gjør det nødvendig å foreta avveininger. Kunnskap er en forutsetning for å kunne gjøre de rette avveiningene, og selv om det ofte er metodiske utfordringer både innen biologi og samfunnsvitenskap er det viktig å gjennomføre studier for å ha et best mulig kunnskapsgrunnlag. Det er også av stor betydning at kunnskap som allerede foreligger tas i bruk når regelverk for plantehelse utformes.

Økt kunnskap om: - betydningen for bl.a. avlinger og produsentøkonomi av å ha åpnet for import av epletrær - effekten av tiakloprid på pollinerende insekter, samt om økonomiske effekter av å begrense tilgangen til insektsmidler som Calypso - overvåking av plantevernmidler og forskjeller mellom funn av plantevernmiddelrester på norskprodusert og importert eple og jordbær - mykotoksiner, bl.a. effekten av ulike økonomiske insentiver til å gjennomføre tiltak - epleprodusenters oppfatninger av regelverket for plantehelse som angår deres arbeid, og hva de mener er positivt og problematisk med dette - forbrukernes verdsetting av det arbeidet som utføres av norske myndigheter på plantehelseområdet - ulike metoder for beregning av verdi av ikke-markedsgoder - forbrukere og produsenters ansvarstilskriving for å sikre at bruk av plantevernmidler ikke skader pollinerende insekter - Oversikt over ulike konsekvenser av Mattilsynets regelverk

The Norwegian Food Safety Authority (NFSA) has an important role in our society. Through its regulations it ensures access to healthy food and safe drinking water, and secures producers healthy plants and safety in their working environment. However, it is difficult to measure the impact of the different regulative measures of the NFSA, and particularly the value of the different consequences of the regulations, which affects environmental, social and economic aspects of our society. Moreover, one particular regulation will have different effects, and there will necessarily be trade-offs: what is positive from one point of view, is negative from another. In this project we use three different case studies, where each case represents a particular regulative measure: 1) Import restrictions, 2) Pesticide regulation and 3) Monitoring schemes. In the case studies we will estimate different effects of a regulative measure on the environment, on producers and the farming industry, and on consumers. In the case of import restrictions, we will estimate how regulations affect apple production through risk of disease spreading, using European canker as an example. In the case of pesticide regulation we will estimate the effect of different use of pesticides on pollinators and apple production. In the case of monitoring schemes we estimate the various economic effects of maximum levels for selected mycotoxins in cereal production. In addition we will estimate consumer valuation concerning pesticide and mycotoxin risk in food, import restrictions and the Norwegian plant health regime in general. Each case study will focus particularly on presenting and explaining different methodologies for measuring environmental, social and economic effects of the regulation in question. The last part of the project will synthesise the results of the case studies, assess different methods for evaluating trade-offs between different effects and provide recommendations for the NFSA

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

BIONÆR-Bionæringsprogram