Kunsten å jubilere. Grunnlovsfeiring og minnepolitikk

Boka bygger på forskingsprosjektene «Grunnloven som symbol» (del av Forskingsrådets program), og «Grunnlovsjubileet som minnepolitikk». Ved å sammenlikne med andre jubileer, fant vi at feiringen i 2014 var særlig forankret i steder og hendelser fra 1814-historien, med stor vekt på kunnskapsutvikling og -formidling om jubileets historiske grunnlag, blant annet gjennom forskningsprogram, bøker, TV-program, seminar og konferanser. Forskningsbasert kunnskap ble så brukt minnepolitisk av aktører i jubileet Jubileet baserte seg også i stor grad på lokal deltakelse og skapte nye lokale minnesteder. For eksempel ble kirkene markert som arenaer for de første politiske valgene som fant sted i Norge i 1814, og over 300 kirker fikk minneplaketter og status som nasjonale valgkirker. Dette etablere et utstrakt samarbeid mellom Den norske kirke, kommuner og frivillige organisasjoner, som førte til et omfattende lokalt engasjement. Et annet trekk ved jubileet var barn og ungdoms sentrale plass. Jubileets største mediesuksess var da også videoen «Enig og Tro» der barn i 1814-kostymer rappet og danset i rikssalen. Gjennom flere slike estetiske og kunstneriske innslag utmerket jubileet seg i måten objektet for feiringen ble omgitt av ritualer for å vekke følelser. Grunnloven ble så å si emosjonalisert, der politikk og estetikk virket sammen i gjennomtenkt regi. Jubileet forholdt seg aktivt til historien, og hadde både en bekreftende og revisjonistisk karakter. Nye sider ved historien ble vektlagt, og nye steder, som for eksempel Østfold og Moss der Grunnloven ble reddet. Det er rimelig å se jubileets vekt på universelle verdier som demokrati og menneskerettigheter i samme revisjonistiske lys, som en dreining vekk fra den nasjonalistiske siden av tidligere 1814-feiringer. Boken viser hvordan forskningsbasert kunnskap ble minnepolitisk brukt i jubileet. Slik sett kan boken også være et bidrag til vurderingen av Forskningsrådets satsing før og under Grunnlovsjubileet 2014.