Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Optimising the configuration of woody riparian buffer strips along rivers to enhance biodiversity and ecosystem services (Oscar)

Alternativ tittel: Optimalisering og konfigurasjon av skogsbuffere langs vassdrag, mhp å styrke biodiversitet og økosystemtjenester

Tildelt: kr 1,1 mill.

Effekter av skogsbuffere langs vassdrag på økosystemtjenester Skogssoner/skogsbuffere (eng.: wooded riparian zones) nær elvebredder bidrar med en rekke økosystemtjenester og økt biodiversitet. I sum vil positive effekter også kunne øke nedover langs et vassdrag. Skogsbuffere kan fungere som migrasjonskorridorer og kan også binde naturområder sammen i et nettverk av blågrønn infrastruktur. Per i dag er det stor usikkerhet knyttet til kvantifisering av skogsbufferens additive effekt langs et vassdrag. Manglende kunnskap om dette fører til usikker og lite strategisk implementering av skogsbuffere i vassdragsforvaltning, naturvern og agromiljøtiltak. Et viktig spørsmål er om økt skogdekning langs elver kan ha andre direkte og indirekte effekter på andre måter samfunnet bruker elven og sine bredder. I dette prosjektet har vi brukt økosystemtjenester-tilnærming til å integrere ulike funksjoner i sin helhet for to tyske og to franske elvesystemer: Nahe, Stever, Azergues og Bresse. Vi har brukt den finske kaskade-modellen inklusiv en monetær verdi-estimering med fordel. Vi tok et framtidsperspektiv mot 2050 med hjelp av nedskalerte scenarier. Våre hovedfunn er: (a) forsynende og kulturelle (eller opplevelse og kunnskaps-) tjenester viser en optimumkurve med maksimum rundt 45% tredekke, mens det var rundt 30-35% for regulerende tjenester. En sammenlagt verdi-estimat av summen av alle tjenester er 1084 ± 4 ? ha-1 y-1. De mest viktige tjenester i disse elvesystemer er basert på våre verdi-estimater: flomforebygging, landbruk (ofte melkproduksjon), og rekreasjon (inklusiv fiske). (b) Til vår overraskelse viser våre scenario-utredninger en begrenset effekt av store endringer i tredekke tilknyttet til disse scenarios. Det mest ambisiøse scenario innebærer for eksempel for Stever-elven en økning av tredekket fra 27% til 70% og det for mest pessimistiske til 17%. Mens endringer i tjenester var begrenset sa vi en nedgang i forsynende tjenester og en økning i kulturelle tjenester med økt tredekke. Det viser på en trade-off mellom disse to typer tjenester. Regulerende tjenester var ikke endret mye fordi de er dominert av flomforebygging. (c) vår ?best practice? ?mellom?-scenario kombinerte en moderat vekst i kulturelle tjenester med en begrenset reduksjon i forsynende tjenester. Vi konkluderer fra dette at en kompromiss må være mulig som kombinerer jord- og skogsbrukets produktivitet med rekreasjon og ambisiøse naturmål.

Our analysis shows that a continued focus of river management on re-establishment and expansion of riparian woodland generally is positive for recreational appreciation and actually only has a limited effect on agricultural plus forestry revenue from land in the floodplain. We conclude that ?An ambitious nature conservation objective as in the ambitious RMP appears possible without seriously compromising overall societal benefit?. We base ourselves on empirical data from four central European river networks, which currently have considerable riparian woodland cover, and possibly therefore could be seen as ?promising? cases. Given our limitation to four rivers our findings should be seen as ?proof of concept?. Our generic conclusions, how convincing these may appear, should not be transposed to any European river system unverified. The German coordinator works on a proposal for a full roll-out for all rivers in one federal state.

Woody riparian buffer strips along rivers (referred to as woody buffers in the following) offer multiple ecosystem services and increase biodiversity. Their beneficial effects potentially add up in downstream direction. Woody buffers may provide migration corridors and connect near-natural sites in a green nfrastructure network. However, there is still a high uncertainty associated with quantifying their general effects and knowledge is limited on how the effects of woody buffers depend on their spatial arrangement and add up at the catchment scale. Their function as migration corridors has hardly been studied. These knowledge gaps limit the strategic and targeted implementation of woody buffers in river basin management, conservation planning, and agro-environmental measures.

Aktivitet:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling