Precision feeding of sows. Feed for need.

Precision feeding of sows (PFOS) prosjektet har hatt som hovedformål å bruke tilgjengelig og ny teknologi til storskala datafangst av blant annet fôropptak, vekt, spekkmål og andre produksjonsegenskaper hos purker. I prosjektet har vi jobbet med å automatisere og digitalisere innsamlingen av fôrdata og linke disse dataene opp til nye og eksisterende dataplattformer. På denne måten har vi åpnet for muligheten for mer kontinuerlig innsamling av data om f.eks. fôropptak, vekt, spekk og hold ved ulike stadier i syklus hos purker. Dette er verdifulle data som vi har brukt til å blant annet forbedre fôrsammensetning, fôringsråd og besetningsrutiner. I løpet av prosjektet har det blitt laget en dataplattform for sending og mottak av fôrdata fra to ulike anlegg. Jobben har bestått av å automatisere sending og mottak via API’er (Application programming interface), strukturere og behandle innkomne data, og lagre disse i en skyløsning. Vi har også utviklet tilsvarende system for mottak av vanndata. Fôr- og vanndata kan nå overføres til ingris og kobles mot produksjonsdata i ingrissystemet. Per nå er dette systemet satt i produksjon hos våre to forsøksverter. Målet er at flere skal kunne ta i bruk systemet etter hvert, men det er avhengig av at man får på plass gode avtaler om data- og bruksrettigheter med leverandørene av fôringsanleggene. Prosjektet har også resultert i en ny fôrmodul i ingris som kan ta imot fôr- og vanndata helt ned på binge- eller ventilnivå. I fôrmodulen kan man også lese inn fôrfakturaer fra landbrukets dataflyt automatisk, eller man kan legge inn fôrstatus og fôrinnkjøp manuelt for å få en forenklet oversikt over fôrforbruk i egen besetning. Som en følge av prosjektet er det nå også mulig å sette opp en egen fjøsoversikt i ingris, slik at man får lagret informasjon om bingehistorikk noe som gir bedre oversikt over dyreflyten. Man kan også registrere vekt, spekk og hold direkte i ingris, og få ut en rapport over disse registreringene som viser utvikling i egen besetning over tid sammenlignet med et gjennomsnitt. I løpet av prosjektet har det også blitt gjennomført to fôringsforsøk, hvor dataene har kommet inn automatisk via systemene vi har satt opp hos våre to forsøksverter. Dette gjorde at det ble mindre manuell jobb med gjennomføring av forsøkene, og det var lettere å gjennomføre gjentak over flere innsett. I det ene forsøket var formålet å se på effekten av å bruke et eget overgangsfôr i sendrektighet og tidlig laktasjon mot det å gå rett fra drektighetsfôr til diefôr. Resultatene viste at det å bruke et overgansfôr gir signifikant bedre gjennomsnittlig daglig tilvekst på smågrisen (+ 300g per dag per kull) og høyere avvenningsvekter på kullet (+ 16 kg). I tillegg var det numerisk sett færre dødfødte og høyere fødselsvekt på de kullene hvor det var blitt brukt et overgangsfôr. I dette forsøket så vi også på sammenhengen mellom vannopptak og produksjon som det omtrent ikke finnes data på i norsk eller internasjonal sammenheng. Vi så på vannforbruk fra to uker før grising og gjennom hele dieperioden. Resultatene viser at purker har et høyt behov for vann, uavhengig av alder og produksjon, og at dette behovet øker frem mot grisingstidspunktet. I snitt forbruker ungpurker rundt 32 liter vann om dagen de siste to ukene før grising, mens purker ligger noe høyere med rundt 37 liter om dagen. Dette er langt høyere enn gjeldende anbefalinger. I dieperioden forbruker ungpurker rundt 38 liter om dagen, mens purker ligger på ca. 43 liter om dagen. Vanninntaket til purkene øker raskt etter grising og blir liggende jevnt høyt i hele dieperioden og det ble kun funnet en moderat sammenheng med fôropptak i dette datasettet. I det andre forsøket ble det testet ut et drektighetsfôr til landsvin med høyere energi- og proteinnivå enn dagens drektighetsfôr, da man tror at renrasede dyr har høyere næringsbehov i drektigheten enn krysningsdyra våre. Forsøket viste at det var liten forskjell i spekk- og vektutvikling mellom de to forsøksgruppene og at det dermed ikke var økonomisk lønnsomt å fôre med den nye blandingen da råvareprisen var høyere. Prosjektet har i sin helhet vist at det lar seg å gjøre å sette opp systemer for automatisk overføring av større mengder produksjonsdata fra ulike fôringsanlegg, og tilgjengeliggjøre denne informasjon i ingris. Dette gjør at det blir mindre arbeidskrevende å gjennomføre forsøk over lengre perioder, og vi kan dermed forbedre vår rådgivning og utviklingsarbeid. Dette gir også produsentene bedre oversikt over produktivitet i egen besetning, og det er en fordel at man bruker systemer som svineprodusentene er vant med fra før slik at man slipper dobbeltregistreringer. Prosjektet har også vist at big data er big business, og bondens data er ikke nødvendigvis lenger bondens data. Det er svært viktig at både innkjøpere, leverandører og kjøper selv har gode kontrakter på plass med tanke på data- og bruksrettigheter når man gjør nye teknologiske investeringer.

I prosjektet har vi hatt søkelys på å innhente fôrdata fra to ulike fôrsystemer (Nedap og Big Dutchman) og et vannmålingsanlegg fra Skov. Det var viktig at anleggene vi valgte hadde et systemoppsett som muliggjorde enkel overføring av data gjennom en skyløsning. Vi har fått på plass avtaler om utveksling av slik data for tre ulike besetninger i prosjektperioden, og vi har bygd opp en struktur for mottak, overføring og lagring av slik data hos Norsvin. Dette er erfaring og kompetanse som vi kan nyttiggjøre oss av i andre prosjekter. Animalia har som vår samarbeidspartner i prosjektet utviklet en ny fôrmodul i ingris. Denne fôrmodulen kan hente data fra databasen som er bygd opp hos Norsvin. Dataene kan hentes ut helt ned på fôrventilnivå, og er satt i produksjon for våre testbesetninger. Vi vet at flere besetninger er interessert i å få koblet seg opp til dette systemet, dermed vil det i etterkant av prosjektet jobbes videre med å få på plass dataavtaler med leverandører av ulike fôringsanlegg for at dette skal bli mulig. Den nye fôrmodulen har også flere funksjoner som allerede er tilgjengelig for ingris brukere, og vi forventer at når flere resultater blir kommunisert ut vil det gjøre at flere benytter seg av funksjonaliteten i modulen. Felleskjøpet fôrutvikling har som vår samarbeidspartner i dette prosjektet gjennomført to fôringsforsøk i to ulike besetninger og med gjentak over flere innsett. Fordi slike forsøk ofte krever mye manuell registrering av daglig fôropptak, samt andre registreringer, blir de ofte dyre, kortvarige og involverer få dyr. I dette prosjektet ble fôringsforsøkene gjennomført ved at data på vann- og fôrforbruk ble hentet ut daglig ved automatisk overføring. Det betydde at det ble mindre jobb både for både produsent, og for fôrfirma, og forsøkene kunne gjentas over flere innsett. Får vi flere produsenter knyttet opp til systemene vi har utviklet vil det også bety at man kan kjøre forsøk hos flere produsenter, over lengre tid og som er mindre ressurskrevende enn tidligere. Dette gjør at man kan gi bedre rådgivning og holde bedre takt med den genetiske utviklingen i produksjon som vi ser hos besetningene. En viktig effekt av dette prosjektet er at vi har satt søkelys på en del utfordringer rundt data- og bruksrettigheter. Bondens data er dessverre ikke alltid lenger bondens data. Når en produsent investerer i et avansert fôringsanlegg sender dette anlegget fra seg langt mer data enn det produsenten har mulighet til å hente ut selv. Det vi har jobbet mye med i dette prosjektet er nettopp å få tilgang til disse dataene, overføre de til ingris og knytte de opp mot andre produksjonsresultater tilgjengelig i ingris. All data og kunnskap ervervet gjennom dette prosjektet brukes blant annet til forbedringer av ingris, rådgivning og oppdatering av fôringsanbefalinger både nasjonalt og internasjonalt (gjennom Topigs Norsvin).

The main objective of this project is to use current and new technology to develop methods for collecting, automating, handling and analysing large-scale feed and performance data from litter producing sows, and use this data to develop more precise feed and management advise, and to improve our breeding goal. We attend to achieve this by investigating the different technology available for cost efficient data collection within a commercial setting, and establish agreements with farmer for installation of feeders, videos and other equipment needed to allow for a more automated process of data collection. The next step will be to develop a platform for data management and handling of the data collected and link this with already existing software, before we test the results by running a phase-feeding trial aimed at getting more detailed information regarding feed intake, body development and performance data from our litter producing sows (both Landrace and TN70). The next step includes developing and/or optimizing statistical tools for handling of such big data and link the data with already existing pedigree data and other relevant information from Norsvin database. Finally, we want to implement the results by developing new feed manuals and feed advise for the national and international market, allow for more detailed registering in the national litter recording system (Ingris), and including new traits in the breeding goal to increase factors related to feed efficiency in our Norwegian maternal breeds.