Energioptimalisert konsept for hel-elektriske, utslippsfrie og autonome ferjer i integrerte transport og energisystemer

Pilot-E har bidratt til vesentlige fremskritt innen utslippsfrie og autonome ferjer og har bidratt til å skape ny industri i Norge. Selvom konsortiet ikke lyktes i å samarbeide om ett spesifikt pilotfartøy, har hver av partene likevel sikret pilotinstallasjoner, demonstratorer og skrogbygging i verdensklasse. Pilot-E prosjektet har blant annet satt Fjellstrand i stand til å bruke ressurser på videreutvikling av batteridrevne fartøy og mulighet til å studere flere markeder for batteridrevne fartøy. Prosjektet vært medvirkende til at Fjellstrand fremdeles er en aktør i utviklingen av fremtidens ferge og hurtigbåt-fartøy i Norge. Fjellstrand har skrevet kontrakt på nestegenerasjons batteri-hurtigbåt som skal leveres i 2022 og er godt i gang med utviklingsarbeidet for «fremtids hurtigbåten 2025». Grenland Energy ble i prosjektperioden kjøpt opp av Corvus Energy og har i så måte aksellerert sin utviklingstakt og globale markedsutstrekning. Ved hjelp av støtten gjennom Pilot-E programmet har Grenland Energy, nå Corvus Energy lyktes i å utvikle verdens mest energitette batterier for maritimt bruk og har overgått ambisjonene ved prosjektets opprinnelse. Selv uten den opprinnelige piloten teller Corvus Energy 25 leveranser globalt av den nyutviklede batteriteknologien. NTNU har gjennom prosjektet finansiert 1 PhD stilling og 3 MSc med et kjempepotensiale innen ruteoptimalisering og energioptimalisering ved automatisert navigasjon. Grønn Kontakt, nå Mer, har lyktes i å øke sin kunnskap om hurtiglading av elbiler ombord på ferjer og ved norske kaianlegg, og har utviklet konsepter som er gryteklare. Kongsberg Maritime har gjennom prosjektets lyktes i å utvikle, demonstrere og oppnå ekstern preliminary approval fra Sjøfartsdirektoratet på sine autonome funksjoner ombord på Bastø Fosens ferge mellom Horten og Moss. Fergen er i stand til å gå fra kai, følge rute over fjorden på track og legge til kai av seg selv ved hjelp av sømløst integrerte automatiserte prosesser på brua koblet til referansesystemer. Systemet er en av de mest sentrale byggeklossene for fremtidens ubemannede skip og vil være sentral i andre leveranser fra Kongsberg Maritime. Pilot-E har vært instrumental i å skape virkelig innovasjon som er implementert i bruk i industrien i dag.

Pilot-E har bidratt til å skape ny industri i Norge. Fjellstrand har skrevet kontrakt på nestegen. batteri-hurtigbåt, leveres i 2022 og jobber med «fremtids hurtigbåten 2025». Fra prosjektets start ser vi en tredobling av batterikapasitet og rutedistanse i Fjellstrands siste design for ferger sammenlignet med daværende teknologi. Corvus Energy har lyktes i å utvikle verdens mest energitette batterier for maritimt bruk og har overgått ambisjonene ved prosjektets opprinnelse. Prosjektet har finansiert 1 PhD stilling og 3 MSc ved NTNU innen ruteoptimalisering og energioptimalisering ved automatisert navigasjon. Det er publisert mange vitenskapelige artikler via prosjektet. Grønn Kontakt har utviklet gryteklare konsepter. Kongsberg Maritime har gjennom prosjektet utviklet, demonstrert og oppnådd ekstern godkjenning fra Sjøfartsdir. på sin advanced maneuvering. Systemet er en av de mest sentrale byggeklossene for fremtidens fjernstyrte og ubemannede skip.

Hypotesen bak prosjektet er at dersom en tar hensyn til den informasjon en har og kan samle om trafikk, farvann og operasjon, vil en bidra til å gjøre utslippsfrie ferger mer konkurransedyktige. Samtidig som fergene vil utgjøre en integrert del av et totalt system for energiforsyning og bruk i en transportkjede. Den overordnede idéen er således ikke konsepter for elektrisk fremdrift i seg selv det er allerede godt kjent og implementert. Dette prosjektet har som målsetting å utvikle et konsept for en Energioptimalisert autonom ferge. I dette ligger at en gjennom operasjonell optimalisering skal kunne dimensjonere kravene til energisystemene (batterier, ladesystemer, landsystemer, skrogvekt, utstyr og framdrift) og strekke grensene for hvor helelektriske konsepter kan brukes for ferger. En vil også vurdere konsepter for hvordan fergen eventuelt kan benyttes som del av infrastrukturen for lading av elektriske kjøretøy. Effekten av operasjonell optimalisering forventes å være avhengig av fergestrekning og lokale forhold, og vil i første rekke baseres på kunnskap om farvann, vær og strømforhold samt trafikktetthet og sammensetting. Konseptuelle løsninger for hvordan dette kan gjøres skal utvikles. Optimalisering forventes også å innebære at funksjoner om bord og ved fortøyning og lading automatiseres. På sikt ser en at fjernstyring av enkelte systemer vil være aktuelt og at autonome funksjoner vil være mulig. Prosjektet skal utvikle konsepter for dette. Ved å utnytte de mulighetene som ligger i optimalisering forventer prosjektet å kunne oppnå 25% bedre totaleffektivitet over energikjeden for fergedrift og derved bidra til å gjøre helelektriske ferger et lønnsomt alternativ på alle norske innenlands fergestrekninger. Videre har prosjektet målsetning om kostnadsreduksjoner (25-40%) for maritime batterier som videre vil styrke konkurranseevnen av de hel-elektriske konsepter.