Et krafttak mot frukttrekreft

KreftKamp har forskningsarbeid i Norge, Tyskland og Finland, med fire hoveddeler; 1: spore-spredning og -modning, 2: sortsforskjeller, 3: tiltak og 4: kunnskapsformidling. 1: Sporespedningsmønsteret til soppen Neonectria ditissima blir undersøkt gjennom å observere kreftsår og sporefeller i Norge, Tyskland og Finland. Det er observert tydelig effekt av vekstsesong-klima på utvikling av sporehus og spredning av sporer. I Tyskland ble de første modne sporehusene med sporemasse observert i midten av oktober i 2017, mens det i årene etterpå var senere. I Tyskland var det høy sporefangst i desember og januar, men med en ny topp i fangsten i april-mai ble det fanget mest sporer om våren. Etter det forsvinner sporehusene i Tyskland. I Norge og Finland viser undersøkelsene at vi har modne sporehus hele året. Opptelling av sporefelle-fangst tyder også på at det kan være sporer tilgjengelig hele året. Klimaet i de ulike lokalitetene er forskjellig. Antall dager med nedbør per år i de fire prosjektårene var omtrent likt i Finland, Tyskland og øst i Norge, men det var 40 flere dager per år i vest-Norge. Dager med temperatur mellom 10 og 20°C som antas å være ideelt for soppen var i snitt 124 dager per år i Finland, 44 dager mer i Tyskland og Norge var midt mellom. Det ser ut til at temperatur er viktig for utviklingen av sporehus etter at infeksjonene har skjedd. 2: Sortsforskjeller har blitt undersøkt gjennom smitting av skudd inne om våren og høsten, og i 2020 ute. Utviklingen på grønne skudd på trær gikk så fort at det ikke var mulig å se forskjeller mellom sorter. På avkutta skudd gav observasjon av ulike karakterer mindre forskjeller mellom sorter enn forventet. Trær av ulike sorter for undersøking av naturlige infeksjoner ble plantet våren 2018 i to lokaliteter i Norge og Tyskland. I løpet av tre vekstsesonger utviklet 3% av trærne kreft i Norge, i Tyskland var det utviklet mellom 1 og 10 kreftsår per tre i gjennomsnitt i samme periode. I Norge var det høyest infeksjon på sorten Santana, men det var smitte med fra planteskolen. Det var ikke forskjell i infeksjoner utviklet etter planting i Norge, forsøket i Tyskland er ikke avsluttet. Bladfallperioden og fenologisk utvikling om våren har blitt undersøkt i utvalgte eple- og prydeplesorter i fire lokaliteter (Njøs, Sagaplant, Lier og Ullensvang). Sorten Julyred starter bladfallet like tidlig som prydeeplene, Summerred er først av de største eplesortene i volum, mens Aroma er sist. Lengden på bladfallet var i gjennomsnitt 30 dager. 3: Det pågår sprøyteforsøk med kobber-baserte produkter og andre aktuelle kjemiske middel i Tyskland. Forsøkene i Tyskland med sprøyting i bladfallperioden har vist at dosen med kobber kan reduseres uten å få redusert effekt. Et ikke avsluttet forsøk tyder på at de første sprøytingene under bladfallet er viktigst. Utviklingstiden fra infeksjon i bladfall og til synlige kreftsår er kortere i Tyskland enn i Norge og derfor lettere å relatere infeksjoner i forsøk til sprøytebehandling. Forsøk med sprøyting mot fruktinfeksjoner i Norge har ikke vist forskjeller mellom behandlingene i råte etter lagring, eller i mengde nedfall på grunn av begerråte av Neonectria. Fruktinfeksjoner av Neonectria ser ut til å være mindre viktig i Norge. Det ble laget trær med ulike formeringsmetoder og kjøpt inn trær av ulike sorter som ble smittet ved med ulike metoder i 2019. I gjennomsnitt av 10 sorter ble 10% av trærne smittet på snittflaten etter kutting før vekststart om våren infisert, og 25% når det ble smittet i sår etter nedbøying av sidegreiner i vekstsesongen. Trær smittet ved planting i kuttflater eller sår etter nedbøying av greiner utviklet infeksjoner på 70 og 97% av trærne. Sår etter nedbøying/halvknekking av greiner utgjør en større risiko for utvikling av kreft enn sår etter beskjæring. Omfanget av frukttrekreft i kommersielle frukthager i planteåret var lavt. Årene etter planting kan det være langt høyere, og det har vært tilfeller av høye angrep knyttet til kreftsår på grunnstammen B9. De vanligste kreftsårene på importerte trær er i greinvinkler. På trær noen år etter planting er det kreftsår der støttesystem gnisser mot stammer eller sidegreiner som er mest vanlig. 4: Kunnskapsnettverket og erfaringsutvekslingen foregår mellom fruktdyrkere, importører av epletrær, den norske eliteplantestasjonen, Nordox, rådgivere og forskere. Så langt har det vært gjennomført besøk hos planteskoler i Nederland og Belgia, feltbesøk i Norge og Finland (fastlandet og Åland), Tyskland og planleggingsmøter. I tillegg har et nettverk om Neonectria i både hagebruk og skognæring hatt et møte med feltbesøk i Sverige og Danmark. November 2020 deltok både rådgivere og forskere på et webinar arrangert i en internasjonal arbeidsgruppe om frukttrekreft.

Den spesifikke kunnskapen oppnådd i prosjektet har dokumentert at for så klimatilpassa sykdommer som frukttrekreft er det avgjørende å gjøre undersøkelser i ulike klima. Disse forskjellene har bidratt til en dypere forståelse av soppen sin biologi og klimaforskjeller som vil bli utnyttet videre i det internasjonale samarbeidet. Fokus på tidlig innsats og målrettede tiltak mot frukttrekreft antas å gi langsiktige virkninger på helsetilstand og avlingsnivå. En effekt av det er mer realisme i å nå de politiske målene om høyere andel norskprodusert frukt og grønt på norsk marked. Høyere avlingsnivå og bedre effektivitet i eplehager vil gi bedre produsentøkonomi. En effekt av det er bedre økonomisk grunnlag for bosetning og landbruk i hele landet og grunnlag for å sikre rekruttering til fruktnæringen.

Prosjektsamvirket Oslofjorden frukt og bær har i sitt mandat å fremme forskning som har relevans og høy nytteverdi for å bedre vilkårene for frukt- og bærdyrking og produsentøkonomien. I epledyrking i det nordvestre Europa er frukttrekreft en av de mest alvorlige sjukdommene. Våre dyrkere prioriteter en kamp mot frukttrekreft som det aller viktigste å ta fatt i. De ønsker forskning som kan minimere dette problemet. Vi søker derfor prosjektet KreftKamp som gjennom forskningsarbeid i Norge, Tyskland, Danmark og Finland vil gi ny grunnleggende kunnskap om biologien til Neonectria ditissima, soppen som er årsak til frukttrekreft. Det skal bygges kunnskap om sporespredning og infeksjoner, og det skal arbeides med flere eplesorter, også nye sorter, for å få bedre grunnlag for å forstå biologien og responser på sykdomsangrep. Denne kunnskapen sammen med utprøving av nye tiltak og god agronomi vil gi et løft i håndteringen av frukttrekreft. Kunnskapen skal formidles gjennom feltforsøk i våre frukthager, i demonstrasjonsfelt og gjennom erfaringsgrupper og kunnskapsnettverk på tvers av landegrensene i Nord-Europa. Kunnskapsnettverket og erfaringsutvekslingen skal foregå mellom fruktdyrkere, importører av epletrær, den norske eliteplantestasjonen, rådgivere og forskere, med et felles mål: å intensivere kampen mot frukttrekreft basert på et betydelig kunnskapsløft. Vi vil utnytte våre lokalklimatiske fordeler og dyrke epler til det norske markedet på friske trær med høyt avlingspotensiale. KreftKamp vil gi oss og hele den norske og nord-europeiske fruktdyrkingen et nødvendig løft i kampen mot denne alvorlige sykdommen. Vi forventer en økt verdiskaping fra vårt område med minst 10 millioner årlig og fra norsk epledyrking med mer enn 40 millioner årlig.