Optimal og moderne prosessering av snø- og kongekrabbe cluster

I dette prosjektet er NIR (nærinfrarød måleteknologi) utviklet for å måle kjøttfylden i levende kongekrabbe. Kjøttfylde er en viktig kvalitetsparameter, der markedet ønsker at den skal være minimum 80%. På sikt ser vi at en instrumentell kjøttfyldemåling være nyttig for fiskere, industri, og markeder som kjøper levende kongekrabber. Arbeidet med å utvikle den instrumentelle kjøttfyldemålingen vil bli videreført gjennom oppfølgingsprosjekter. En stor andel av kongekrabbene eksporteres levende, og det har derfor vært undersøkt hvordan krabben takler transport gjennom simuleringsforsøk. Krabber ble pakket både tørt og i sjøvann i FishPac-kar med skillerister og "transportert" i 37 timer. Etter den påfølgende restitusjonen på 23 timer var vitaliteten forbedret ved sammenligning med før transporten. Melkesyrenivået, som er en stressindikator, var høyere sammenlignet med nivået før transport. Kort oppsummert viser forsøket at transport påvirker krabbens fysiologi, og at restitusjonstiden på 23 timer ikke var tilstrekkelig for å redusere melkesyrenivået tilbake til utgangspunktet. Det er uvisst om den endrede fysiologien har betydning for krabbens overlevelse på sikt, eller om krabbekjøttets kvalitetsegenskaper blir påvirket.

Et instrument for å måle kjøttfylde vil representere et kvantesprang for både fiskere og kjøpere av kongekrabbe. I forbindelse med levendelagring vil det også være fordelaktig å kunne vite når krabbene oppfyller kundenes krav til kjøttfylde før eksport. Vi har allerede kjørt et FORNY milepælsprosjekt for bedre å forstå måleprinsippet, kartlegge IPR, og vi har foretatt enkle markedsundersøkelser. Vi planlegger nå et større FORNY verifiseringsprosjekt. Prosjektet vil gå tyngre inn i materien, og utvikle prototypen til et enklere og mer portabelt instrument. Dette vi så testes ut hos brukere. Vi vil samkjøre et slikt instrument med vannmåling i klippfisk. Videre, prosjektet har også frembragt kunnskap om hvordan transport påvirker krabben. Resultatene viser at transport påvirker krabbens fysiologi, og forteller oss også noe om antallet timer krabben bruker på restitusjon etter transport.

I 2015 ble det landet hhv 10 000 og 2 200 tonn snø- og kongekrabbe i Nord-Norge til en eksportverdi på hhv NOK 246 og 187 mill. For 2016 er det så langt landet 15 700 tonn snøkrabbe og 1 844 tonn kongekrabbe i Norge. Samlet eksportverdi av krabbe (snø- konge og taskekrabbe) fra Norge utgjorde NOK 0.1 og 0.3 mrd. i 2014 og 2015. Så langt i 2016 utgjør eksportverdien av disse artene til sammen NOK 0.6 mrd. Dagens prosessering av snø- og kongekrabbecluster (legger + skulder) utnytter i stor grad teknologi, kunnskap og prosedyrer som ble utviklet tidlig på 60-tallet i Alaska og Canada. Dette betyr at krabben prosesseres batchvis og manuelt. Prosessering inkluderer å måle kjøttfylde, bedøve, avlive, splitte, utblø, sortere, koke, kjøle, fryse evt. glassere og pakke. Etter inntreden av snøkrabben ble samme linje for prosessering tatt i bruk også for denne arten. Felles for produksjon av snø- og kongekrabbecluster er at prosessen er kostnadskrevende og kapasitetsmessig lite effektiv. Den overordnede ideen med dette prosjektet er å utvikle teknologi for å sikre økt verdiskaping av snø- og kongekrabbecluster både langs kysten av Finnmark og for den nasjonale leverandørindustrien. Dette skal gjøres ved å 1) utvikle en metode for instrumentell måling av kjøttfylde ved landing av snø- og kongekrabber, 2) Utvikle metoder som sikrer velferd under transport og lagring av for begge artene, 3) utvikle teknologi for kostnadseffektiv prosessering av cluster,og 4) feltundersøkelser, prøve ut metoder utviklet under pkt 1, 2 og 3 i bedrifter.