Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Forstå hvordan jeg har det! Teknologistøttede helse-, pleie- og omsorgstjenester for personer med sterkt begrensede kommunikasjonsevner

Alternativ tittel: Understand how I am! Sensor-supported interface for communication for persons who are unable to express themselves

Tildelt: kr 9,9 mill.

Mennesker med alvorlig grad av psykisk utviklingshemming, cerebral parese og/eller autisme eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha store vansker med å uttrykke seg - både gjennom språk, gestikulering, mimikk og lyder. De kan derfor ha problemer med å formidle om de har smerter, angst eller annet ubehag. Dette prosjektet har som mål å forbedre kommunikasjonen til disse menneskene ved å benytte fysiologiske sensorer for puls. Pulsen øker ved akutt smerte og ubehag, mens "pulsvariabilitet" (hvordan tiden varierer mellom hvert hjerteslag; engelsk: heart rate variability) gir et uttrykk for hvordan man har det over lengre tid. Kommersielt tilgjengelige pulssensorer kan oppdage smerte- og stressresponser i form av økt puls og redusert pulsvariabilitet, men slik teknologi er ikke tatt i bruk for denne gruppen. Slik informasjon kan fortelle omsorgspersoner hvordan den språkløse reagerer på dagliglivets hendelser og opplevelser, pleie og medisinske og miljømessige tiltak. Vi har til nå gjort pulsregistreringer hos ca. 40 personer med utviklingshemming, cerebral parese eller autisme og store kommunikasjonsvansker. Gjennom pulsmåling har vi påvist hvordan enkelte situasjoner oppfattes som stressende og plagsomme. Det kan gjelde slike situasjoner som påkledning, transport i pasientheis og fysioterapeutiske strekkeøvelser. Andre situasjoner, som omsorgspersoner mistenkte var ubehagelige, har vist seg neppe å være ubehagelige. Dermed har omsorgspersonene kunnet endre rutiner og praksis til beste for den kommunikasjonshemmete. Pulsregistreringene har også påpekt at noen hendelser og situasjoner har vært gledelige og fine. Vi har gjennomført en målrettet spørreundersøkelse blant nesten 200 tjenesteytere som arbeider med språkløse mennesker med utviklingshemming. Undersøkelsen har vist at det hersker mye usikkerhet og engstelse blant tjenesteytere mht hvordan de skal forstå brukerne, og at mange føler at arbeidssituasjonen er krevende. Ved hjelp av intervjuer av pårørende og pleiepersonal/tjenesteytere i flere bydeler har vi gjennomført en kartlegging av pårørendes og pleiepersonalets kjennskap og holdninger til bruk av sensorteknologi for mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming og hva slags teknologi de evt. ser behov for. Funnene våre peker på et stort behov for kommunikasjonsformer som pulsregistrering blant barn og voksne med store kommunkasjonsvansker. I siste del av prosjektet arbeider vi for å gjøre sensorbruken så enkel i bruk som mulig. Dette er nødvendig for at kommunikasjonshemmete mennesker skal kunne bruke denne teknologien som en kommunikasjonsform i det daglige. Prosjektet ledes av Oslo Universitetssykehus (Avdeling for nevrohabilitering og NORMENT) med deltakelse fra bydeler i Oslo, Bærum kommune og to interesseorganisasjoner (LUPE og CP-foreningen), Universitetet i Oslo, OsloMet og SINTEF.

1. Vi har vist at pulsmonitorering avdekker situasjoner som innebærer smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 2. Vi har vist at pulsmonitorering fungerer som en kommunikasjonskanal for mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 3. Vi har utviklet en dataløsning som identifiserer pulsøkning i sanntid og som har dynamiske grenser for hva som skal oppfattes som en pulsøkning. 4. Vi har utviklet et skjermbasert rapporteringssystem for å identifisere hva slags situasjoner som innebærer smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 5. Vi har utviklet et vibrerende armbånd som bæres av tjenesteytere. Dette kommuniserer direkte med pulsmåleren og vibrerer nå pulsen stiger hos den kommunikasjonshemmete. Slik blir tjenesteyter på en diskret måte gjort oppmerksom på at den kommunikasjonshemmete har en pulsøkning i sanntid. 6. Vi har undervist flere kull av vernepleierstudenter i bruken av sensorer for å oppdage smerte, ubehag og frykt hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese. 7. Vi har veiledet et stort antall vernepleierstudenter i deres bachelorarbeid basert på pulsmonitorering hos mennesker som ikke kan kommunisere entydig pga. utviklingshemming, autisme eller cerebral parese.

Mennesker med alvorlig grad av utviklingshemming eller andre omfattende funksjonsnedsettelser kan ha sterkt reduserte eller manglende evner til å uttrykke seg verbalt eller kommunisere på andre måter. Denne gruppen kan derfor ha problemer med å uttrykke basale behov knyttet til smerte, stress, angst eller andre ubehag. De kan reagere med selvskadende eller utagerende aggressiv atferd uten at årsaken blir kjent. Prosjektet har som mål å forbedre pleie- og omsorgstjenestene til disse brukerne, ved å benytte fysiologiske sensorer for å gi disse personene en innovativ måte å kommunisere hvordan de har det. Kommersielt tilgjengelige sensorer kan oppdage smerte- og stressresponser som endring i hudtemperatur, puls, svetting, pustefrekvens, blodsukkernivå, men er ikke tatt i bruk i for denne gruppen. Slik informasjon kan fortelle omsorgspersoner hvordan den språkløse reagerer på dagliglivets hendelser og opplevelser, pleie og medisinske og miljømessige tiltak. Det trengs forskning for å etablere sammenhenger, og på hvordan nyttiggjøre seg informasjonen. Mennesker med utviklingshemming utgjør over 1% av befolkningen. Dette er en gruppe av befolkningen det forskes lite på. Mange av disse personene har omfattende omsorgsbehov med tilsyn av en eller to pleiere døgnet rundt. Dette er ressurskrevende, og løsningene utviklet i prosjektet kan effektivisere ressursbruken. Prosjektet har overføringsverdi til andre grupper som er språkløse, som personer med fremskreden demens, ervervet hjerneskade eller visse psykiatriske problemer. Prosjektet er et samarbeid mellom legespesialister, kommunehelsetjenesten, utdanningsinstitusjon, forskere og brukerforeninger. Til sammen innehar konsortsiet den nødvendige kunnskapen om denne gruppens helseutfordringer, tjenestene de mottar, brukere og pårørendes behov og teknologi samt gjennomføringsevne til å realisere innovasjonen. Prosjektet innebærer omfattende kompetanseheving for tjenesteytere, og innovasjon i tjenestene som ytes.

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester