Resiliency at Work (R@W) by and for at-risk young people: Digital innovations that promote social inclusion, health and employment

Frafallet på videregående skoler i Norge er høyt, noe som har negative konsekvenser for unges helse og deltakelse i arbeidslivet, og kan bidra til utenforskap på lang sikt. Videre kan de betydelige forskjellene i sysselsetning mellom etnisk norske og innvandrere forklares via forskjeller i utdanningsbakgrunn. Mentorprogrammer som kobler ungdom (menteer) med frivillige voksne (mentorer) i et støttende forhold kan være forebyggende. For eksempel viser flere metaanalyser fra USA effekter av mentoring når det gjelder atferdsmessige, sosiale og akademiske utfall. Likevel har mentoring og sosialentreprenørskap (måten programmene ofte organiseres på) få tradisjoner i Norge. En gjennomgang av norsk litteratur gjennomført i prosjektet viser at det har blitt gjort lite forskning på mentoring for inkludering av «sårbare» grupper. Videre mangler vi forskning på utvikling, implementering, og bruk av teknologi for å støtte trygg og effektiv mentoring. Målet med prosjektet har vært å utvikle en digital plattform som kan støtte mentoring og fremme sosialkapital blant flerkulturell ungdom som deltar i mentorprogrammer. Sosial kapital har sammenheng med bedre helse, skolegang og arbeidsdeltakelse. I tillegg ville vi utforske brukernes erfaringer med den egenutviklede digitale plattformen i en pilotstudie. Gjennom hele prosjektet har reell medvirkning blant mentorpraktikantene og ungdommene også vært et viktig mål, noe som prosjektnavnet understreker. Intervjuer og fokusgrupper med programdeltakere (unge menteer og frivillige voksne) ble brukt for å kartlegge deres erfaringer og behov. Det kom frem generelle ønsker knyttet til selve mentorprogrammet og ønsker knyttet til teknologi. For eksempel ble tilhørighet fremhevet som viktig. Videre var det ønskelig for ungdommer å ha støtte i å nå sine personlige mål i tillegg til muligheten å kunne dele sine erfaringer med, og få råd fra, jevnaldrende. Når det gjelder spesifikke ønsker knyttet til teknologien, uttrykte mange et ønske om høy sikkerhet, noe respondentene begrunnet med uheldige erfaringer gjennom sosiale medier. I tillegg var det svært viktig at digital støtte ikke skulle erstatte et forhold med mentoren, men heller supplere det. Ut fra disse ønskene og erfaringene og med utgangspunkt i en plattform for psykisk helse, ble en digital plattform utviklet for å støtte mentoring. Plattformen inneholdt: 1) en tidslinje med oversikt over viktige datoer for programmet, 2) en verktøykasse med artikler og øvelser, og 3) et lukket forum der mentorer og menteer kunne utveksle erfaringer, støtte hverandre og bli bedre kjent. Denne første iterasjonen av plattformen ble pilottestet blant flere grupper av programdeltakere. Analyse av resultatene fra bruksdata, intervjuer, fokusgrupper, og en spørreundersøkelse viste behov for videre tilpasninger. Språkbarrierer, manglende forståelse for betydning av, og svak interesse for digital støtte var utfordringer. I tillegg var noen justeringer for å forbedre brukeropplevelsen ønskelig. Disse funnene ble brukt for å gi innspill til videre iterasjoner av digital støtte for flerkulturell ungdom som deltar i mentorprogrammer. Prosjektet ble ledet av Avdeling for Digital Helseforskning ved Oslo universitetssykehus i samarbeid med Catalysts, Fretex, Norges arbeids - og velferdsadministrasjon (NAV), Nasjonalt senter for e-helseforskning, Høgskolan i Halmstad, og NORCE (Norwegian Research Centre).

Prosjektet har bidratt til mentoring som forskningsfelt via publisering og foredrag. I den samarbeidende mentoringvirksomheten har prosjektet bidratt til kompetanseheving. Det ble økt forståelse for forskningens betydning. Partneren har fått et mer forskningsbasert program og har tatt i bruk surveyinstrumenter utviklet i prosjektet. Utvikling av en digital plattform har også bidratt til læring. Både med tanke på hvordan det kan støtte rekruttering, opplæring og oppfølging, men også når det gjelder hva det ikke kan løse i relasjonsbygging. Erfaringene har åpnet for nye samarbeidsmuligheter for organisasjonen, der plattformen er en del i utviklingen av nye prosjekter for å fremme mangfold i næringslivet. Gjennom prosjektet har involvering av ungdommene vært en viktig målsetting. Mange av de har bidratt med innspill, og noen med bloggskriving, samt planlegging og deltakelse i konferansepanel. Dette bidro til økt forståelse og interesse for forskning, også som en mulig karrierevei.

Alarmingly, young people with mild or moderate mental health conditions such as anxiety and depression constitute the fastest growing group on welfare benefits in Norway. Since several of these conditions worsen with inactivity and social isolation, school dropout and/or early phases of sick leave due to poor mental health are increasingly characterized as 'disability traps' that are hard to reverse. Only 65% of youth with minority background are in schooling or employed compared to 86% of ethnic Norwegian youth. Our proposed cross-sector innovation Resiliency at Work (R@W) targets youth at risk before sector-specific labels - diagnosis/health, unemployment/NAV, drop-out/school - take hold, or at least immediately thereafter. We merge state-of-the-art e-health research and tools with the social entrepreneurship models Catalysts and Fretex to support three youth groups; minorities, refugees minors and ethnic Norwegians. R@W combines three components in a secure virtual environment: mentoring, peer-support, and a tailorable self-help toolbox. R@W; 1) incorporates e-health, Appreciative Inquiry, and resiliency research into its content and functionality, 2) applies emerging technology and design approaches (e.g., positive computing, persuasive technology, gamification) that can boost user engagement and learning, 3) facilitates links to community, and 4) explores models whereby young people themselves can increase the scalability of R@W as a social entrepreneurship initiative within the broader community. Our long-term aim is to show that programs designed to promote skills and employment among at-risk youth are more effective when augmented with R@W than when they are not. This 3-year project is led by Center for Shared Decision Making and Collaborative Care Research (CSDM) at Oslo University Hospital. Partners include Catalysts, Fretex, the Norwegian Labor and Welfare Administration (NAV), Norwegian Center for eHealth Research, and Halmstad University, Sweden.