Tilbake til søkeresultatene

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester

Tjenesteshop - brukerstyring av kommunale tjenester

Alternativ tittel: Service Shop - User Management of Municipal Services

Tildelt: kr 2,6 mill.

Tjenesteshop er en brukervennlig og lett forståelig teknologisk løsning som setter tjenestemottakeres autonomi og opplevelse av livskvalitet i fokus. Samtidig tror vi løsningen har potensiale for effektivitetsgevinster og kostnadsreduksjoner i offentlige tjenester. Tjenesteshop innebærer å ta i bruk en nettbasert kalender- og bestillerfunksjon der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester på tidspunkter som passer dem. Se link for eksempler på skjermbilde; http://tjenesteshop.sitedev.no/prosjektet-i-larvik/ «Åpningstiden» for når tjenester kan bestilles blir definert av administrator ved den enkelte avdeling som er tilknyttet Tjenesteshop, og kan dermed variere fra avdeling til avdeling. Det vil også være avdelingsvis variasjon på hvor mange tjenesteytere som er tilgjengelige for å yte tjenester innenfor definert åpningstid. Avdelingens kapasitet vil med andre ord ikke bli utfordret mer enn tidligere, fordi omfanget og mengde tjenester vil være uendret. Tjenestene som tjenestemottakere er tildelt vil derimot fordele seg mer automatisk innenfor de tidspunktene som er definert for den enkelte avdeling. Tjenestemottaker får ved innlogging opp en kalender som viser tilgjengelige tidspunkter. Man kan til enhver tid bestille tjenester 14 dager frem i tid innenfor den åpningstiden som er definert. Den tiden som allerede er bestilt av andre vil vises som opptatt. Tjenestemottaker må da finne et annet, ledig tidspunkt for sin bestilling. Tjenesteshop vil således også kunne tenkes som et verktøy for å hjelpe tjenestemottakere til å organisere og planlegge hverdagen sin. Det handler også om ansvarliggjøring i forhold til å møte opp eller ta i mot tjenester til de avtalene man selv har bestilt. Kommunen opplever stadig at tjenestemottakere velger og la være å ta i mot tjenester som er satt opp som faste avtaler. Ved at tjenestemottaker selv bestemmer tidspunktet vil tjenesteyter muligens oppleve færre «bomturer» og dermed kunne få en bedre ressursutnyttelse. Prosjektet har gjennom 2018 jobbet med å utvide omfang og herunder inkludere flere kommunale tjenestesteder og flere ulike brukergrupper internt i Larvik kommune. Det er gjennomført samlinger og opprettet arbeidsgrupper for å implementere løsningen. Det er i forbindelse med dette utført observasjoner og samtaler i møter og samlinger for å skape et bilde av hvordan tjenesteytere opplever dagens tjenester, og hvilke utfordringer man ser med å implementere ny løsning. Det er blitt arrangert workshops hvor arbeidsgruppene har jobbet med å designe tjenestereiser, og startet arbeidet med å se på gevinstrealisering i de ulike gruppene. Videre har prosjektet blitt presentert av både forskningspartnere og prosjektleder gjennom både omtaler i fagtidsskrifter og gjennom nyheter på lokal-tv og radio, samt på ulike konferanser. Prosjektet har gjennom dette fått mye positiv omtale og man har nådd ut til mange aktuelle kommuner som ønsker å se nærmere på løsningen. Prosjektet jobbet i 2019 med videreføring av løsningen inn mot flere tjenestesteder, Løsningen ble forberedt til bruk av kommunens hukommelsesteam som ga pårørende mulighet til å bestille tid for veiledning. Vi jobbet også videre med en ide om å koble løsningen inn mot kommunens tilrettelagte arbeidsplass og deres Handlehjelp-tjeneste. I 2020 hadde vi en plan om å utvide bruken av Tjenesteshop ytterligere, og hadde satt opp workshops på våren for å jobbe målrettet og strategisk med dette, men dette satte Covid en effektiv stopper for. Vårt prosjekt, som resten av verden ble satt på pause, og våre planer om videre implementering og spredning ble prioritert bort til fordel for primæroppgaver ute i helsetjenestene. Gjennom 2021 har forskningspartnerne hatt noe økt mulighet til å gjennomføre aktivitet, blant annet samtaler med tjenestemottakere og andre involverte, selv om Covid har satt prosjektet som helhet veldig mye tilbake. Vi har måttet innse at det dessverre ikke vært mulig å gjennomføre all forskningsaktivitet som forespeilet i prosjektplanen og milepælsplanen.

For de som har vært involvert i prosjektet kan man se effekter som økt mulighet til å ta mer selvstendige valg ifht tidspunkt for å motta tjenester. Autonomi ansees som styrket. Man har hos enkelte også kommet i bedre posisjon til å levere tjenesten, da denne i større grad leveres på tjenestemottakers premisser. Man ser, basert på erfaringer fra prosjektet at kommunen har flere tjenester med direkte innbygger-kontakt og herunder behov for å gjøre avtaler, som med fordel kan kople seg til en Tjenesteshop-løsning. Dette vil kunne spare administrativ tid og samtidig øke opplevelsen av fleksibilitet for innbyggeren. En egen avlastningsmodul i Tjenesteshop-løsningen forventes klar til bruk i løpet av 2022. Denne løsningen vil potensielt kunne gi stor effekt i form av spart administrasjonstid, øke kvaliteten ifht kommunikasjon på tvers av samarbeidspartnere, samt øke fleksibiliteten for de familiene som får muligheten til å benytte løsningen.

Prosjektet innebærer å ta i bruk en nettbasert kalenderløsning der tjenestemottakere kan bestille kommunale tjenester på tidspunkter som passer dem. Innovasjonsideen handler ikke først og fremst om å utvikle teknologi, men om videreutvikling, slik at teknologien kan imøtekomme nye og mer sammensatte krav til brukerstyring og organisering av tjenester på en effektiv måte, samt eksperimentere med nye prinsipper for tjenesteyting. Tjenesteinnovasjonen kan betraktes som et nytt trinn i «omsorgstrappa», et trinn mellom brukerstyrt personlig assistent (BPA) og tradisjonell tjenesteyting. Problemet vi ønsker å løse er funksjonshemmedes behov for større autonomi. Løsningsforslaget har samtidig potensial for å redusere kommunale utgifter, ved å effektivisere organiseringen og tidsbruken til tjenesteutøverne. Prosjektet retter seg i første omgang mot disse brukergruppene: 1) personer med fysisk funksjonshemming, 2) personer med utfordringer innen rus og psykiatri, 3) foreldre med behov for avlastningsvedtak for sine barn med funksjonshemminger. Vi anser innovasjonspotensialet for å være betydelig, i første rekke for de nevnte målgruppene, i andre rekke for andre målgrupper som skole og barnehage, helsestasjon, eldreomsorg, samt flere andre områder hvor det brukes tid på å organisere tidspunkter for samhandling mellom kommunens innbyggere og kommunens ansatte. Erfaringene fra prosjektet vil kunne få stor verdi ut over vår egen og samarbeidende kommuner, andre kommuner i regionen, i landet for øvrig, men også internasjonalt. Idéen som ligger til grunn for forskningsdelen er å undersøke og forstå hvilke konsekvenser denne teknologiske løsningen har for livskvalitet, sosiale relasjoner, tjenester, organiseringen av tjenester og ressursbruk. Samarbeidet mellom Larvik kommune, Telemarksforsking og HSN om forskningsportefølje er allerede i gang gjennom forprosjektet "Tjenesteshop med Larviks-appén. Bedre tjenester, bedre ressursutnyttelse?" finansiert gjennom Oslofjordfondet.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester