Tilbake til søkeresultatene

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Functional connectivity and ecological sustainability of European ecological networks: a case study with the brown bear.

Alternativ tittel: Funksjonell sammenkobling og bærekraft av økologiske nettverk i Europa: et studie med brunbjørnen som modellart.

Tildelt: kr 3,6 mill.

Europa er en landskapsmosaikk formet av menneskelig aktivitet. Verneområder er små og geografisk isolert, og <3% av Europa anses som naturlig. Likevel finnes det fortsatt høyt biologisk mangfold med bestander av store rovdyr (SR) i Europa. De fleste populasjoner av SR eksisterer i dag i små og isolerte populasjoner i fragmenterte habitater, men populasjonstrenden er ofte økende på grunn av dagens naturforvaltning. Dette, derimot, eksponerer SR til konflikter med mennesker. I tillegg blir populasjonsvekst av SR i Europa begrenset av dagens stadig reduserte areal og økende klimaendringer. Forvaltning av SR er vanskelig, siden de krever store leveområder som overlapper med menneskelige aktiviteter, og fordi populasjonene er geografisk isolerte. Dette gjør det vanskelig for individene å utveksle gener mellom populasjonene. Forvaltningen må derfor skje på en stor skala og inkludere verneområder sammen med ikke-vernede deler av det menneskedominerte landskapet. Dette er avgjørende for å utforme sammenhengende økologiske nettverk som gjør det mulig for SR å oppfylle sin rolle i økosystemet og samtidig redusere konflikter med mennesker. I dette prosjektet fokuserte vi på brunbjørnen, for å undersøke landskapets sammenheng («connectivity») og økologisk bærekraft i Europa, og bruker resultatene til å gi praktiske anbefalinger for bevaring av landskapets sammenheng i forbund med økologiske nettverk. For å gjøre dette brukte vi en kombinasjon av felt-, laboratorie- og modelleringsmetoder, litteraturgjennomganger, databaser over forekomst, GPS-telemetri og genetiske data, og gjennomførte analyser på lokal, regional og europeisk skala. Intra- og interpopulasjonsanalyser viser at verna områder og Natura 2000-områder bare dekker en liten brøkdel av områder som er viktige for landskapsøkologisk sammenheng (dvs. økologiske korridorer), som er grunnleggende for å støtte opp under bæreevnen til bjørnepopulasjoner og tilhørende økosystemer. Våre resultater tyder på at det vil finnes færre korridorer med høyere motstand mot spredning av individer i fremtiden. Prosjektteamet har utviklet et beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe myndigheter å ta bedre beslutninger for infrastrukturplanlegging. Data fra brunbjørn i Skandinavia har blitt brukt til mer detaljerte analyser av brunbjørnens spredning og bosettingsmønstre i landskapet. I den første artikkelen har vi fokusert på hunnbjørner og modellert postnatale bosettingsmønstre som en funksjon av ulike variabler, inkludert tilstedeværelsen av moren, beslektede binner, kjente binner (dvs. alle romlig overlappende binner i fødselsområdet av en binne uavhengig av deres beslektethet, mao sosialsystemet), og populasjonstetthet. Vi fant at bjørnebinner hadde en høyre sannsynlig å være filopatriske med et økende antall omkringliggende, kjente binner. Høy populasjonstetthet i fødselsområdet resulterte i at binner slo seg ned i deler av fødselsområdet med lavere overlapp av andre binner. Vi fant også at eldre binner bosetter seg i områder med mindre overlapping av fødselsområdet. Disse funnene understreker viktigheten av sosialsystemet hos brunbjørn på bosettingsmønstre hos bjørnen. En forståelse av sprednings- og bosettingsmønstre spesielt av bjørnebinner er avgjørende for populasjonsutviklingen og spredning, og dermed også for forvaltning av populasjoner. I et neste manuskript har vi evaluert effekten av menneskelig infrastruktur på spredning og bevegelsesmønstre av hannbjørner. Vi sammenlignet spredningsmønstrene av unge hanner med voksne hanner, dvs, hanner med et etablert hjemmeområde. Resultatene tyder på at etablerte hanner unngår områder i nærheten av offentlige veier og bygninger. Til sammenligning forholder unge hanner som sprer seg mer ambivalente i deres respons til menneskelig infrastruktur. De viste ikke noe seleksjon for eller mot veier og unngikk områder med høyere bygningstetthet kun på en lokal skala. Dette kan sannsynligvis forklares med ungbjørners manglende kunnskap av landskapet. Data fra ungbjørner som sprer seg gir mer realistiske modeller for «connectivity» av landskapet og populasjoner enn data fra etablerte individer. Data fra Skandinavia ble også brukt for å evaluere hvordan jakt påvirker den genetiske strukturen i bjørnepopulasjoner. Vi fant at høy jakttrykk reduserte den genetiske strukturen av bjørnepopulasjonen i Sentral-Skandinavia, det vil si at hunnens spredningsdistanser ble redusert og den reproduksjonssuksessen av hanner ble mindre skjevfordelt. Disse funnene tyder på en avgjørende rolle av jakt på genetiske strukturen til ville populasjoner, og mulige evolusjonære effekter av jakt. Prosjektteamet har organisert en workshop om «population connectivity» på den internasjonale konferansen om bjørneforskning og forvaltning i Montana, USA, i september 2021.

The main objective of this project was to evaluate the functionality of ecological networks, including national protected areas and the Natura 2000 network, for brown bears in Europe. One of the most important outcomes is the assemblage of a standardized database from all 10 European brown bear populations. This is an invaluable resource for research and conservation that we continue to exploit via collaborations with stakeholders. No studies in Europe have focused on connectivity combining diverse ecological data for a species from local to continental scale. Especially the European scale studies generated comprehensive scientific knowledge, filled information gaps and provided new and more complete understanding to tackle connectivity conservation. We expect that our contribution within the published IUCN guidelines for connectivity conservation in the context of ecological networks and our the policy advice will have significant impact on the science and policy at a global level.

Europe is a landscape mosaic shaped by human activities. Protected areas are small and spatially disconnected, and <3% of Europe is considered natural. Nevertheless, Europe still harbors high biological diversity and hosts populations of large carnivores (LC). Most LC populations currently subsist in small and isolated populations or as systems of metapopulations in fragmented habitats, but are expanding again in many parts of Europe due to favorable management policies. This, however, exposes LC to conflicts with humans and new environmental conditions due to changes in land use and climate. Management of LC is difficult, since they require large territories that overlap with human activities, and because their persistence heavily depends on the ability for the exchange of genes among remaining subpopulations. Conservation and management efforts therefore must expand to the landscape scale and consider protected areas together with non-protected parts of the human-dominated landscape. This is crucial for designing coherent ecological networks that enable LC to fulfil their role in the ecosystem while minimizing human conflicts. We will use the brown bear to investigate if existing ecological networks ensure landscape functional connectivity and ecological sustainability in Europe, and provide recommendations for their improvement. The bear is a species of high conservation interest for which connectivity issues are recognized as priority. We will focus on movement, dispersal, gene flow, range and food web dynamics, as key processes for species persistence and adaptation, and for maintenance of ecosystem services. The Norwegian contribution to this project will be the database of the Scandinavian Bear Project, data from dispersing radio-collared bears, and data on population genetics. These data will form the basis for the understanding of dispersal processes and gene flow across the landscape for other bear populations in Europe where less data are available.

Publikasjoner hentet fra Cristin

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Ingen publikasjoner funnet

Budsjettformål:

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling