Senter for Digitalt liv Norge (DLN) er et nasjonalt bioteknologisenter som skal fremme fremragende forskning på tvers av bioteknologi, matematikk, informatikk og fysikk. Det forventes stort innovativt og økonomisk potensial fra bioteknologisk forskning i framtida. De offentlige pengene investert i et slikt stort senter, gjør det nødvendig å undersøke hvordan resultatene kommer samfunnet til gode. Grunntanken i den forskningspolitiske ideen om "Responsible Research and Innovation" (RRI)er at forholdet mellom forskning og samfunn kan og må styres aktivt for å fremme samfunnsansvar.
I DLN skal RRI være et grunnleggende prinsipp som skal fungere på tvers av all forsknings- og sentervirksomhet. For å styrke dette arbeidet har Forskningsrådet bevilget midler til et følgeforskningsprosjekt; "Res Publica. Responsibility, practice, and the public good." Prosjektet undersøker hva samfunnsansvar kan bety i praksis i et bioteknologisenter som skal bygges opp i en dynamisk sosiopolitisk styringssammenheng.
Vårt forskningsarbeid viser en spenning mellom ulike former verdsettingspraksiser, for eksempel mellom vitenskapelig publisering og kommersialisering, og at forskerne selv blir gjort ansvarlige for å forhandle mellom ulike forskningspolitiske krav. Forskernes forestillinger om eget arbeid, og forskningspolitikkens forestillinger om universitetsansattes arbeidspraksis overlapper ikke nødvendigvis. Derfor prøver forskere å håndtere heller enn å inkorporere RRI. De prøver å følge reglene, og å gjøre ting riktig, men opplever at RRI bare er enda et problem som må løses heller enn en strategi som kan hjelpe dem med å løse deres problemer. Forskningspolitikk har for mange motsiende krav til forskere og derfor bygger ikke RRI opp noe momentum. Forskningspolitikk må lage muligheten for at nye praksiser kan oppstå. Kanskje er grunnforskningsprosjekter heller ikke riktig sted til å begynne å radikalt forandre hvordan teknologi kommer samfunnet til nytte. I de siste 1,5 åra i prosjektet har vi spesielt rettet lyset mot maktkonsentrasjonen i globale, teknologiske plattformselskaper.
Vår forskning driver det internasjonale arbeidet med RRI som fagområde videre. Vi viser at konseptet "for the benefit of society" som står så sentralt i RRI er høyst kontroversielt; for hvilket felleskap snakker vi om og hva er det offentlige gode egentlig? Vi problematiserer også om det å ta utgangspunkt i teknovitenskapelige prosjekter kan begrense RRIs effekt.
Mot denne bakgrunnen prøver vi å drive fram RRI-forskning gjennom bruk av konseptet 'res publica.' Dette flertydige konsept, som kan oversettes med "offentlige anliggender," omfatter både offentlige problemer (public issues) og offentlige goder (public good). Forskningen vår belyser hvordan res publica ivaretas (eller ikke) og hvordan RRI kunne være nyttig for å hjelpe til med å fremme og ivareta offentlige goder. Vi belyser temaet bioøkonomi (konkret: spenningen mellom kravet for salgbare innovasjonsprodukter og ønsket om å løse samfunnsutfordringer som bakterieresistens), nødvendig RRI infrastruktur, bioprospektering, og teknovitenskapelig oppdrettslaks.
Prosjektet bruker både kvalitative forskningsmetoder og aksjonsforskning. Med tanke på aksjonsforskningsdelen har vi gjennomført en søkekonferanse for DLN-senteret og vi har utviklet og publisert om et RRI-kurs som vi utviklet for DLNs forskerskole våren 2018.
The project investigated into the possibility to make the Center for Digital Life Norway (DLN) a science governance transition experiment.
We studied how RRI may be developed and substantiated in DLN's research projects and addressed challenges that emerge from the translation of RCN's RRI framework into practice. Our most important result on this topic are published in PloS Biology and the Journal for Responsible Research and Innovation. These articles are well-cited and hopefully the findings lead to less individually-focused set-ups of RRI-projects in the future. Furthermore, the RRI course, that we developed and taught, showed that considerable impact can be gained from educating early-career researchers by providing them with the resources to reflect on their theories-in-use of their daily practices. As the objective of RRI is to produce real change, an outcome of our study is to show that facilitating double-loop learning is important.
We also addressed the challenges that emerge from translating RCN's 'Convergence for Innovation' policy. We published two papers on this issue in Science and Public Policy, one on innovation and one on transdisciplinarity. In particular, our work on transdisciplinarity included action research with DLN participants, and we hope that our results lead to a more reflected conduct of transdisciplinary practices in future DLN activity.
Finally, we investigated with a focus on DLN how the use of digital technologies and new biotechnology tools enable and demand new forms of policy practices, and who takes responsibility to make large investments in technoscientific initiatives like DLN into benefits for society. An important outcome was a stakeholder workshop with scientists and policymakers on bioprospecting in Oslo in March 2020. We also would like to highlight a public debate on health data governance, that we initiated, in the Literature house. Furthermore, we established new research collaborations with leading scientists on health data governance in Finland and Danmark.
This project represents a strengthening and extension of the research and work to establish a novel platform for Responsible Research and Innovation (RRI) in the Center for Digital Life Norway (DLN). DNL was established in February 2016 and aims at creating a strong and coherent national platform for transdisciplinary and digitalized biotechnology. All activities within DLN are supposed to be underpinned by the principle and practice of RRI.
This research project aims to improve RRI activities across DLN and its research projects by addressing RRI in terms of res publica (i.e. common good and public concerns) and by situating RRI also in the socio-political-economic context pertinent to DLN. With a departure point in DLN, we investigate how RRI can be integrated in three domains of practices: 1) scientific practices, mediation and evaluation, 2) innovation practices, and 3) policy and institutional practices.
Based on previous research and on experiences from working with DLN, we know that translating RRI into appropriate practices is more demanding than anticipated in mainstream RRI scholarship and policies. In action research, we will together with DLN's scientists elaborate how RRI can be shaped and implemented under the conditions they work in and look for alternative designs for distributing collective responsibilities.
The project will be a significant contribution to international Research on RRI in three ways. First, it takes RRI theory further by introducing practice theory as an approach to study the formation of public concerns as well as to identify the kind of situations where RRI resonates with ongoing research practices. This may make RRI easier to implement. Second, the use of a practice perspective extends the scope of potential RRI interventions to become multi-sited, going beyond academia. Third, our research will introduce action research methods to engage DLN and related actors in a learning process.